Historikk

6. juni 2017 feiret Riksarkivet 200-årsdag. 

Den første bestemmelsen om Riksarkivet i den nye norske staten etter 1814 kom 6. juni 1817. Da bestemte den norske regjeringen at en del av Departementsgården i Christiania skulle benyttes til arkivformål. Arkivet skulle bestå av to deler. Det første var de delene av det gamle arkivet på Akershus slott som gjaldt hele landet. Det andre var protokoller og dokumenter fra den nye norske sentraladministrasjonen, i den grad de var bevaringsverdige.

Dette er bakgrunnen for 200-årsfeiringen i 2017, selv om den norske statsmakten har hatt arkiver rundt seg så lenge vi har hatt skriftlige dokumenter.

Historien om Riksarkivet i korte trekk

Stiftsarkiverne i Kristiania ble opprettet i 1914. Arkivet dekket de lokale embetsarkivene fra Hamar, Kristiania og Kristiansand stift. Statsarkivet i Hamar ble vedtatt opprettet 13. juli 1917.

Arkivmateriale fra embetsarkivene i Hedmark og Oppland ble overført til Hamar samme år. Statsarkivet i Kristiansand sto ferdig i 1934, samme år ble materialet fra Kristiansand stift overført dit. I 1919 skiftet institusjonen navn til Statsarkivet i Kristiania, og fra 1924 Statsarkivet i Oslo.

Den siste endringen i Statsarkivets administrative område kom i 1992, da Statsarkivet i Kongsberg ble formelt opprettet. Arkivmaterialet fra Buskerud, Telemark og Vestfold ble overført til Kongsberg i 1994.

100-årsjubileet i 2014 ble blant annet markert gjennom publisering av en rekke artikler på lokalhistoriewiki.no. 

Fra Stiftsarkiverne i Kristiania til Statsarkivet i Oslo: Statsarkivet i Oslo 1914-1995

Statsarkivet i Hamar ble etablert i 1917 i lokaler i den nye bygningen til Vangs Sparebank i Parkgt. 2 i Hamar. I 1958 flyttet institusjonen inn i en nyoppført forretningsgård i Hamar sentrum, Strandgt. 71. Siden 1991 har Statsarkivet i Hamar holdt til i forretningskvartalet Bazarene i Hamar sentrum, Lille Strandgt. 3.

Statsarkivet i Kongsberg ble åpnet i 1994, og er landets yngste statsarkiv. Statsarkivet i Oslo hadde tidligere fylkene Buskerud, Telemark og Vestfold under sitt ansvarsområde, men disse tre fylkene ble skilt ut og fikk sitt eget statsarkiv.

Om bygningen

Bygningen ble bygget for å ivareta de mange og lovbestemte behovene til et arkivdepot, og kostet ca. 50 millioner. Den består av en magasindel og en administrasjonsdel.

Magasindelen har plass til ca. 20.000 hyllemeter arkivsaker, og har et datastyrt klimaanlegg som holder temperatur og luftfuktighet konstant. 

I administrasjonsdelen er det kontorer, verksted, lesesal, møterom og spiserom. Publikum har adgang til lesesalen, garderobe og spiserom. Møterom kan lånes ut til lag og foreninger.

Inntil 1935

På 1800-tallet og fram til 1934 hadde noen lokale og regionale statlige institusjoner på Agder avlevert arkivmateriale til Riksarkivet. I 1914 flytta Riksarkivet fra Stortingsbygningen til Norges Banks gamle bygning på Bankplassen i Oslo. Arkivsakene fra de forskjellige bispedømmene ble under navnet "Stiftsarkiverne i Kristiania" skilt ut som en egen institusjon og ble værende i Stortingsbygningen. Institusjonen ble senere hetende Statsarkivet i Oslo. Statsarkivarembetet for Kristiansand ble besatt 1. juli 1934. Virksomheten ble til å begynne med utført fra Oslo mens statsarkivbygningen ble oppført i Kristiansand.

1935-1997

Bygningen ble oppført i Vesterveien 4 i Kristiansand. Lesesalen ble tatt i bruk i januar 1935 og institusjonen offisielt åpna 8. mars 1935. De avleverte arkivsakene fra Agder, som inntil da hadde vært i Oslo, kunne overføres til Kristiansand, og den lokale og regionale statsforvaltninga på Agder kunne begynne å avlevere til det nye statsarkivet.

Tomta som ble valgt, ligger i et villastrøk på Bellevue nær Kristiansand sentrum, med utsikt rett ned på Vesterhavnen. Bygningen var i funksjonalistisk stil. Da tyskerne kom i 1940, var bygningen bare 5 år gammel. Den var solid, med tjukke murvegger og mange etasjer og rom og var derfor et interessant lokale.

Tyske luftvernsoldater holdt til i bygningen i 1940. De mest brukte arkivsakene var brakt i sikkerhet til Lyngdal straks krigen brøt ut. I 1941 var bygningen frigitt og lesesalen åpen for gjester. Fra 1942 til 1945 ble bygningen brukt som hovedkvarter for Gestapo på Sørlandet, dvs. også som torturkammer. I 1942 ble resten av arkivmaterialet sendt til Oslo, og senere ble noe av det sendt videre til sølvgruvene på Kongsberg. Straks krigen var over brente tyskerne sitt eget arkivmateriale i hagen utenfor bygningen. Ikke noe av statsarkivets arkivmateriale gikk tapt under krigen.

Statsarkivaren hadde for øvrig leilighet til seg og sin familie i statsarkivbygningens toppetasje fram til slutten av 1950-årene.

Det var plass til 3500 hyllemeter arkivsaker i bygningen. Det holdt i ca. 30 år. Særlig pga. solide betongdragere i etasjeskillene var takhøyden for liten til at det kunne bli aktuelt med kompaktreoler for å øke plasskapasiteten etter 1960-årene. Derfor måtte man ty til ekstralokaler rundt om i byen. Situasjonen ble etter hvert svært vanskelig, og løsninga ble å bygge nytt. Ved flytting i 1997 var statsarkivet spredt på 4 forskjellige steder i byen.

Etter at statsarkivet flyttet fra Vesterveien 4, ble Stiftelsen Arkivet etablert og holder nå til i den gamle statsarkivbygningen. Stiftelsen Arkivet er et senter for historieformidling og fredsbygging.

Etter 1997

Høsten 1997 sto arkivbygningen ferdig i Märthas vei 1. Den ble offisielt åpna 18. mars 1998 med kulturministeren og ca. 100 andre gjester til stede.

Vi har nå en av landets mest moderne arkivbygninger, som er godt tilpasset både arkivmaterialet, publikum og de ansatte. I statsarkivets magasiner er det plass til ca. 12.000 hyllemeter. Hele arkivbestanden, som pr. i dag er ca. 10 000 hyllemeter, er nå samla under ett tak. I tillegg kommer det som Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS (IKAVA) oppbevarer av kommunale arkiver i samme bygning. Det er muligheter for utvidelse av bygningen.

Både IKAVA og statsarkivet holder til i bygningen, som heter Arkivsenter sør.

Publisert historikk om statsarkivet

• Laurits Repstad (1985): "Statsarkivet i Kristiansand 50 år", i Arkivposten 2/85, s. 79-80.
• Erik Østrådal (1994): "Statsarkivet i Kristiansand - et 60-årsminne", i Agder Historielags årsskrift nr. 70/94, s. 95-103.
• Roger Tronstad (1995): "Statsarkivet i Kristiansand 60 år", i Arkivposten 2/95, s. 4-6.
• Roger Tronstad (1995): "Statsarkivbygget i Kristiansand - "ondskapens hus", i Arkivposten 2/95, s. 7-9.
• Kjell J. Bråstad (1998): "En presentasjon av Statsarkivet i Kristiansand", i Arkivposten 1/98, s. 4-10.
• Roger Tronstad (1998): "Statsarkivet i Kristiansand - flyttinga høsten 1997", i Arkivposten 1/98, s. 11-14.

Statsarkivet i Stavanger vart oppretta i 1970, og har Rogaland fylke som ansvarsområde. 

Fram til 1949 hadde Statsarkivet i Bergen ansvaret for arkivmaterialet frå den statlege lokalforvaltinga i Rogaland. Men lokale krefter her i fylket arbeidde for å få eige statsarkiv. I 1949 kom det eit filialkontor i Stavanger, og ein stor del av arkivmaterialet frå Rogaland vart overført dit frå Bergen. I 1970 vart Statsarkivet i Stavanger derfor ein eigen institusjon.

I 1964 flytta statsarkivet frå dei små kontorlokala i kjellaretasjen på Stavanger Sykehus til Norges Bank sitt nybygg på Domkirkeplassen. Der var det magasinplass til 700 hyllemeter arkivsaker. Arkivmengda auka raskt i 1970-åra, og statsarkivet måtte leiga magasin både i gamle Frue Meieri der Arkeologisk museum UiS held til, og i ulike tilfluktsrom rundt om i byen.

I 1987 flytte statsarkivet inn i lokala i IMI-gården i Bergelandsgata og fekk då ein magasinkapasiteten på om lag 7.000 hyllemeter. Men etter kvart vart også desse magasina for små. Med tilleggsareal i IMI-gården, auka magasinkapasiteten til 12.000 hyllemeter i 2002, og vidare til totalt 15.500 hyllemeter i 2008.

Interkommunalt Arkiv i Rogaland (IKA) vart etablert i 1976 som den første interkommunale arkivordninga i landet. Frå 2002 kunne IKA tilby depot for dei eldre kommunearkiva her i Bergelandsgata. Rogaland Historie- og Ættesogelag (RHÆ) vart oppretta i 1912. Laget har kontor og bibliotek her i bygget. Lesesalen til statsarkivet tek dermed imot gjester som ønskjer å sjå på arkivmateriale eller historisk litteratur frå alle desse tre institusjonane.

Flytting til Ullandhaug

Statsarkivet i Stavanger flyttet i 2017 til Arkivenes Hus på Ullandhaug, sammen med blant andre Interkommunalt arkiv i Rogaland og Stavanger Byarkiv.

Statsarkivets historikk

Statsarkivet i Bergen vart oppretta i 1885 under namnet "Stiftsarkivet i Bergen", og dekka frå først av Rogaland, Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane og Sunnmøre. Eit eige statsarkivkontor i Stavanger vart oppretta i 1949, og frå 1970 var Rogaland fylke eige statsarkivdistrikt. Sunnmøresakene vart sende til Statsarkivet i Trondheim rundt 1930.

Frå Klosteret til klosterinspirasjon på Årstad

Institusjonen heldt dei første åra etter 1885 til i Klosteret 17, det som tidlegare hadde vore Bethlehem fattigskule. Ved eit makeskifte i 1914 mellom stat og kommune vart Klosteret 17 bytta mot ei stor tomt på Årstadvollen. Bygningen vart oppført i 1920-21, og teken i bruk frå 1. juli 1921. Arkitekten Egill Reimers har i utforminga av bygningen på Årstadvollen teke utgangspunkt i detaljar frå den gamle arkivbygningen i Klosteret 17, og frå ulike klosterbygningar. I ei nisje i trappen står "St. Sunniva", skåre ut av Wilhelm Rasmussen.

Tysk hovudkvarter

Statsarkivbygningen vart teken av tyske militære 10. april 1940 og gjort til hovudkvarter for dei tyske landstridskreftene på Vestlandet. Bygningen kom då til å huse generalane Herman Tittel, de Boer og til sist generalløytnant von Beren, og hadde i tillegg til administrasjon også den tyske feltkrigsretten, bykommandanturet og kvarter for tyske soldatar. På tomten let tyskarane bygga eit bunkersanlegg med tilhøyrande panservogngarasje og ei barakke for det tyske militærpolitiet. Viktige arkivsaker vart etter kvart flytta ut av bygningen og overført til Bergen Museum, seinare plassert i Rasmus Meyers samlingar. Nokre arkivsaker vart sende til steinkyrkjer i distriktet, og ein del til gruvene på Kongsberg.

Nyare bygg

Tyskarbarakka vart riven i 1969, men kjellaren vart ståande, og på den vart det i 1975 bygt eit konserveringsbygg (arkitekt Peter Helland-Hansen). I 1992 vart det oppført eit magasintilbygg (arkitekt Hansteen), knytt til den gamle magasindelen. Den gamle magasindelen har plass til om lag 6000 hyllemeter, den nye rundt 10 000.

Statsarkivet i Trondheim ble etablert i november 1850 som den første regionale arkivinstitusjonen i Norden. I følge en kongelig resolusjon av 1837 skulle alle lokale og regionale arkiver i Norge sendes til Riksarkivet i Oslo for oppbevaring. Dette ble imidlertid ikke gjennomført ettersom det var trangt om plassen i Riksarkivet, og ettersom de offentlige kontorene i Midt- og Nord-Norge ikke gjerne ville sende sine arkiv så langt fra hjemstedet. Et lokalt initiativ om å opprette et Centralarkiv i Trondheim for midt- og nordnorge førte derfor fram. Den 22 november 1850 åpnet "Centralarchivet for Trondhjems og Tromsø stifter" i kommandantboligen ved Kristianstens festning. Arkivsjef ble en arkivar fra Riksarkivet - Domenicus Nagel Bech.

I kommandantboligen var det trangt, mørkt og kaldt og det var vanskelig for publikum å ta seg hit opp fra byen. Etter mange påtrykk til Stiftsdireksjon og departement kunne arkivet i 1865 flytte inn i helt nybygde lokaler i Bispegata 7. Bygget var tegnet av arkitekt Eilert Christian Brodtkorb og var svært moderne for sin tid.

Men etter noen få år var også dette huset fullt! Arkiv ble stablet på mørkeloftet mens man ventet på nye lokaler. En lang forhandlingsprosess om nye lokaler startet, og i 1927 flyttet arkivet til sist inn i en ny arkivbygning i Høgskolevegen 12, og huset i Bispegata ble revet.

Arkivet i Høgskolevegen 12 var tegnet av arkitekt Schytte-Berg. Det var stort og romslig, men avleveringene fra de lokale myndighetene økte og snart var det dårlig med plass også her. Fra og med 1980-tallet måtte statsarkivet leie tilleggslokaler, først på Moholt og deretter på Dora.

Statsarkivet ble i Høgskolevegen fram til 2006 da man flyttet helt og holdent over til Dora 1 på Nyhavna. Her ble arkivene satt opp inne i bunkeren, og publikumsarealer og kontorer ble etablert i et tilbygg på forsiden av bunkeren. Nå flyttet man også sammen med to andre arkiv og et bibliotek og skapte et Arkivsenter.

Dora ble bygget som en u-båtbunker av tyskerne under annen verdenskrig og er idag privateid. Her har, utover arkiv, også flere museer sine magasiner. Dessuten lånes rom regelmessig ut til kunstnere og rockeband m.m. slik at en Kulturbunker er i ferd med å vokse fram.

Les mer om Statsarkivets historie i boken "Statsarkivet i Trondheim 1850-2000 - en beretning", Riksarkivarens skriftserie 10.

Statsarkivet i Tromsø ble etablert i 1987 og flyttet inn i nytt bygg på universitetsområdet i 1988. Forløperen var Statsarkivkontoret i Tromsø, etablert i 1952. Dette kontoret var administrativt underlagt Statsarkivet i Trondheim.

Vi har plass til 22 000 hyllemeter arkiv i magasinene etter at vi i 2003 fikk et nytt magasin. Av dette er vel 9 500 hyllemeter fylt opp med arkiver fra offentlige og private arkivskapere. De eldste dokumentene er fra slutten av 1500-tallet, og den eldste protokollen er fra 1620.

Over tid vokste det frem behov for et samisk forskningsarkiv i det samiske samfunn. Prosjektet Samiske arkiver startet i 1988 som et samarbeidsprosjekt mellom daværende NAVF (Norges almenvitenskapelige forskningsråd), Nordisk Samisk Institutt og Arkivverket for å sikre kildemateriale til samisk historie. Stiftelsen Sámi arkiiva/Samisk arkiv ble opprettet 1. januar 1995. Fra 1. januar 2005 ble forvaltningsansvaret for stiftelsen overtatt av Riksarkivaren.

Samisk arkiv er nå en del av Arkivverket og finansieres over Statsbudsjettet.

Organisering

Etableringen av Norsk helsearkiv bygger på forslagene i NOU 2006:5 Norsk helsearkiv - siste stopp for pasientjournalene. Sommeren 2009 ble det bestemt at Norsk helsearkiv skulle legges til Tynset.

Stortinget vedtok i lov av 22. juni 2012 nr 47 som gir hjemler for virksomheten i Norsk helsearkiv. Helse- og omsorgsdepartementet har utarbeidet forskrift om Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret (Helsearkivforskriften). Helsearkivforskriften ble vedtatt i offisielt statsråd fredag 18. mars 2016.

Norsk helsearkiv organiseres som en enhet i Arkivverket, som ellers består av Riksarkivet, åtte regionale statsarkiver og Samisk arkiv. Helse- og Omsorgsdepartementet har det overordnede ansvar og er oppdragsgiver for etableringen av Norsk helsearkiv.