ENG
NGS0080-7KR

Karesuando kofter. Foto: Erik Borg. Samisk arkiv.

Samenes nasjonaldag 6. februar

Den 6. februar feires samenes nasjonaldag både i Norge, Sverige, Finland og Russland. Her kan du lese om bakgrunnen for markeringen og om en av de sterke kvinnene bak denne viktige begivenheten; Elsa Laula Renberg.

(Du kan også lese om dette på nordsamisk og sørsamisk, nederst i teksten.)

Med utgangspunkt i Brurskanken samiske kvinneforening tok Elsa Laula Renberg initiativ til det aller første samiske landsmøte i Trondheim. I brev til reindriftsinspektør Kristian Nissen 5. mai 1916, skrev Renberg at hun tidligere har strevet med å få et større samemøte i stand, for å behandle samenes levekår. Dette møtet skulle behandle samenes sosialpolitiske forhold hvor en så på reindriften i henhold til nuværende lovbestemmelser. Man skulle også se på samenes forhold til de bofaste.

I et intervju med Dagsposten påpekte Renberg at møtet måtte til for at samene kunne vekkes til selvtenkning og ivaretakelse av sine interesser, og for at nordmenn skulle lære samene å kjenne som et folk.

Samisk kvinnefestdrakt
Samisk festdrakt. Foto: HN/Arkivverket.

 

Den 6. februar 1917 ble møtet arrangert i Trondheim. De vel 150 deltakerne på dette første samelandsmøtet hadde ulike standpunkter til spørsmålene som skulle behandles. Men møtet lykkes i å gjøre noe helt nytt: Å etablere en arena for politisk meningsbrytning innenfor rammen av idéen om et større samisk fellesskap. Her fikk man diskutere seg fram til felles politiske meninger. Også uenighet ble håndtert. For gjennom debatt kunne hittil ukjente mulighetsrom for løsningsforslag åpne seg - kompromisser mellom standpunkter det på forhånd syntes umulig å enes om.

I ettertid ser vi hvordan landsmøtet i 1917 faktisk handlet om å utvikle et rom for en samisk diskuterende offentlighet. Gjennom presseoppslag i både Norge og Sverige ble denne offentligheten gitt status som en selvsagt del av en agenda som større politiske fellesskap i Norge og Sverige burde ta på alvor.

Flere av møtedeltagerne var markante samiske lederskikkelser eller pådrivere i politisk og sosialt arbeid, slik som Sanna Jonassen, Elsa Laula Renberg og Daniel Mortensson. Enkelte hadde allerede erfaring fra arbeid i reinbeitekommisjoner og lovarbeid, deriblant Klemet Mathisen Somby. 

Ved å følge lenkene under kan du lese mere om det første samiske landsmøtet 6. februar 1917, møtet som ble bakgrunnen for dagens samiske nasjonaldag.

Det store samelandsmøtet 1917 - norsk

Dat stuora sámepolitihkalaš čoahkkin 1917 - nordsamisk

Stoerre saemiepolitihkeles tjåanghkoe 1917 - sørsamisk

På Unescos liste over truede språk er sørsamisk klassifisert som et alvorlig truet språk. Arkivverket og Samisk arkiv ser det som en viktig oppgave å bidra til revitalisering av de truede samiske språkene, som f.eks. sørsamisk.