Nå er folketellingen 1920 tilgjengelig i Digitalarkivet
I natt ble folketellingen for 1920 publisert på Digitalarkivet. Dette er en unik historisk kilde til informasjon om Norges befolkning, og gir et øyeblikksbilde av samfunnet for hundre år siden.
– Dette er det mange som har ventet på! Folketellingene er viktige for alle som driver med slektsgransking og lokalhistorie, og dem er det mange av. I tillegg kan opplysningene i folketellingen 1920 bidra til ny innsikt for forskere innenfor flere ulike disipliner, sier riksarkivar Inga Bolstad.
Gir detaljer om boforhold
1920-tellingen er mer omfattende enn tidligere tellinger. I tillegg til mange opplysninger om enkeltpersoner, sier den også noe om hvem som var til stede i huset ved tellingstidspunkt og – for første gang – detaljer om boforhold. Det gjør at vi i dag vet at byggeskikkene i by og bygd var i endring, og at folk flest bodde bedre enn de hadde gjort tidligere, selv om det fortsatt var stor forskjell på øst og vest i Kristiania.
Det ble også laget statistikk over vanføre og arbeidsudyktige ved denne tellingen, og i Nord-Norge ble nasjonalitet og språk registrert.
Hva er en folketelling?
Folketellinger inneholder opplysninger om alle personer som bodde i Norge på én bestemt dato i ett bestemt år. Fra og med 1900 ble de statlige folketellingene foretatt hvert tiende år. 1. desember 1920 ble en slik telling foretatt, og det var Statistisk sentralbyrå som stod bak folketellingene. Informasjonen skulle brukes til statistikk over ulike forhold. Opplysningene var imidlertid underlagt taushetsplikt i hundre år og er først tilgjengelig nå.
Hva annet kan du finne ut?
I folketellingen 1920 kan du finne både kjente og ukjente nordmenn, og se hvordan de levde og hvem de bodde sammen med. Du kan til og med finne ut hvem som var på besøk hvor, akkurat på dagen 1. desember 1920. Folketellingene gir også hint om hvor man kan finne igjen personer og relasjoner. For eksempel kan en person i Fredrikstad «forsvinne» fra kildene etter tellingen i 1910, og man vet ikke hvor man skal lete videre. I 1920-tellingen kan hun imidlertid dukke opp som gift i Namsos, med ektemann og barn født i Overhalla. Dermed kan man nøste videre i kirkebøker og andre kilder for Overhalla for å få vite mer om henne og familien.
Er du interessert i informasjon av den mer kuriøse typen, kan vi røpe at Nordstrand og Alta huset landets to eneste muslimer. Det var 35 personer i hele landet som var over hundre år, hvorav den eldste var en kvinne på 106. Stavanger var byen som hadde den største andelen leiligheter med bare ett rom uten kjøkken (14 %), men samtidig også den byen med størst andel av befolkningen som bodde i leiligheter med flere enn syv rom (10 %).
De aller fleste vil kunne finne ny og spennende informasjon i denne folketellingen.
Stor innsats fra frivillige
Bilder av alle personsedlene og tilhørende lister er nå tilgjengelig i Digitalarkivet. – Samtidig pågår det en kjempedugnad for å gjøre materialet søkbart, forteller Bolstad. – Over 650 frivillige, blant annet fra organisasjonen Slekt og data, har lagt ned en stor innsats og brukt mye av fritiden sin for å gjøre folketellingen mulig å søke i. De fortjener en stor takk!
De frivillige jobber med å transkribere over 2,5 millioner personsedler. Det vil si at de skriver av opplysningene, og disse blir publisert på Digitalarkivet slik at det er mulig å søke i folketellingen. Mye av materialet er allerede søkbart, og det resterende vil bli publisert fortløpende i løpet av de neste månedene. Alt skal være mulig å søke i senest i april 2021. Les mer om dette på Digitalarkivet.
Noen tall fra folketellingen 1920
- Folketallet var 2 649 775, 1 359 306 kvinner og 1 290 469 menn
- Norge hadde 705 kommuner (640 herreder og 65 byer/ladesteder) i 1920
- Kristiania var tettest befolket, mens det var best plass i Finnmark
- Utvandringen til Amerika avtok
- Kun tre byer hadde mer enn 50 000 innbyggere (Kristiania, Bergen og Trondheim)
- Ca. 70 % bodde på bygdene
- 2,7 % var ikke medlemmer i statskirken
- Eldste kvinne var 106 år, mens eldste mann var 102 år
- Ca. 880 000 drev med jordbruk, mens rundt 764 000 jobbet i industrien