Skolehverdag på 1800-tallet – Dovne elever og dugelige lærere?

Ved en kongelig resolusjon av 2. oktober 1824 ble det besluttet at det skulle etableres en lærd skole i Stavanger når egnede lokaler var på plass. Byens tradisjonelle kongsgård ble spesifikt nevnt som et mulig alternativ, og det var dette stedet som ble valgt. Skolens forstanderskap beskrev lokalene relativt detaljert i et skriv til eforatet sommeren 1826. :

Som Forstander for Stavangers lærde Skole give Undertegnede sig Frihed herved at tilstille det høie Departement en kort Beretning om den til Skolebygning kjøbte Kongsgaards Beskaffenhed, ledsaget af vor allerærb. Betænkning over Localets hensigtsmæssigste Anvendelse.

Hovedbygningen deles ved en gjennemskjærende Gang i to lige store Dele, af hvilke den østlige indeholder 5 Læseværelser med Kakkelovne, og eet uden Kakkelovn, tjenligt til Archiv og Bogsamling. Hovedbygningens vestlige Deel indeholder 6 Værelser med Kakkelovne, Kjøkken, Spisekammer og Ildhuus. 4 af disse Værelser samt Kjøkkenet, Spisekammeret og Ildhuset ansees som tilstrækkelig og passende at burde udlægges til Bolig og Brug for Overlærerne. De øvrige 2 Værelser som ikke staar i umiddelbar Combination med de før omtalte, formenes at kunne tjene til Bolig for en af Skolens Adjuncter. Paa Lofter findes to smukke Qvistkammere eller saakaldte Arke, som hvis de vare forsynede med Kakkelovne, mueligen kunde anvises en anden Adj[unct?]. Beboelse, uagtet Opgangen er besværlig og den isolere [tekst mangler] under Taget vel vilde gjøre disse Værelser for kolde [tekst mangler] uden Kakkelovne og disse ikke uden bet [tekst mangler]

ved bygningens østlige Fløi staaer i Forbindelse med den saakaldte Munkekirke, et grundmuret og hvælvet Capel, som – saalænge Skolen har desuden et for Disciplenes Antal mer end tilstrækkeligt Locale. Hertil hører en smuk og stor Sal – nu ikke er nødvendigt til Skolens Brug. En Tilbygning til den vestlige Fløi indeholder 3 Værelser uden Kakkelovne, af hvilke de tvende med en Bekostning af omtrent 30 Spd kunde combineres og forsynes med Kakkelovne. Værelserne, der ligge over en Vognremisse af Stolpeværk, ikke er betrukne eller gipsede, og iøvrigt ikke af saadan Beskaffenhed, at de af Undertegnede kunne foreslaaes til Bopæl for en Lærer, formenes enest passende at kunne anvendes til Opholdsted for Skolepedellen. Denne Huusleilighed vilde bevæge Mange til at attrae Pedelposten mod en liden aarlig Løn. Med Hensyn til, at denne Betjent maa være et paalideligt, sædeligt Menneske, og at han den hele Dag skal være til Skolens Tjeneste, tør vi ikke foreslaae en saadan Løn ringere end 40 Spd og frit Brænde. Dette sidste Emolument foreslår vi saameget heller end forhøiet Løn, som Pedellen faaer Skolens Brænde under sit Tilsyn, – det vilde blive vanskeligt at controllere hans Ærlighed, og Fristelsen herved unddrages ham. Under Hovedbygningen ere skjønne Kjeldere, i Antal og Størrelse tilstrækkelige til at rumme Skolens og Beboernes Brændeforrad. Kongsgaardens øvrige Beqvemmeligheder, saasom Hauge med Lysthus, Stald o.s.v. formenes at maatte overlades den bestyrende Overlærer til Afbenyttelse. Paa begge Sider af den til Bygningens Facade førende Allee, ved et høit Steengjærde afsondret fra Gaden, er en rummelig Plads. Den ene af disse vilde være tjenlig til Legeplads for Disciplene i den Tid, der efter Forord. af 7 Novbr 1809 §55 er dem tilstaaet til Vederqvægelse i fri Luft.-

Stavanger 8 Juni 1826
allerærb.

G. Langberg. Løwold. Terchelsen. 

Kort tid før skolen startet opp, vedtok kongen å gi den en pengegave [1]. Den innebar at den lærde skolen, som skulle bli en kombinert lærd og Borgerskole, fikk 1800 spesidaler. Disse pengene skulle i all hovedsak brukes til å tilby "verdige" barn fra fattige familier skoleplass mot en lavere sats enn det andre måtte betale. Føringene som ble gitt, var at seks elever, tre studerende og tre ikke-studerende, hvert år skulle kunne søke om penger fra Carl Johans legat [2]. De førstnevnte var elever som skulle ta examen artium og studere ved universitetet, mens de sistnevnte skulle avslutte skolegangen uten denne eksamenen og videre studier. 

I november 1826, startet skolen opp med rett over tretti elever, alle gutter. Oppstarten ble annonsert i Christiansands Contoirs Addresse-Efterretninger. Kravet for å bli tatt opp var at elevene kunne forelegge dåps- og vaksinasjonsattester. Koppevaksine ble innført i 1810. Uten denne vaksinen var en i prinsippet avskåret fra å delta i samfunns- og arbeidsliv. Hensynet til fellesskapet veide tyngre enn individets personlige valgmuligheter. En uvaksinert elev i et klasserom utgjorde en risiko og dermed en trussel for de andre elevenes og lærernes liv og helse. 

De første bestyrerne og lærerne

Ansvarlig for skolens drift de første årene, var Jens Gjøde Terchelsen (1788-1830). Han hadde studenteksamen fra Borgerdydsskolen i København samt militær utdanning og erfaring. Helseutfordringer gjorde at han forlot militæret og ble lærer og skolebestyrer i Stavanger, først på byens private latinskole og deretter på den nyopprettede lærde skolen, Kongsgård [3]. Han hadde stor sans for bøker, særlig for filologiske og historiske verk [4]. Sammen med ham underviste også adjunkt Henrik Krøyer (1799-1870) og løytnant J. F. Petersen. Av helsemessige årsaker søkte Terchelsen etter noen få år om å fratre. Adjunkt Krøyer overtok da bestyreransvaret en kort periode før Nils Rosing Bull (1804-1857) ble konstituert i stillingen [5]. Bull var 25 år gammel og hadde tatt teologisk teoretisk eksamen året før.     

Elevtallet sank drastisk de første årene. Da Bull bestyrte skolen i 1829, var det en periode bare fjorten elever. Skolen gikk med underskudd og var truet av nedleggelse. Men etter at byen fikk på plass en fremtidig finansieringsmodell, ble videre drift sikret [6]. Ved kongelig resolusjon av 20. august 1831 ble det blant annet bestemt hvordan driftsutgiftene skulle fordeles mellom byen og staten. Det ble også slått fast at skolens undervisningspersonell skulle bestå av fire lærere; en overlærer som også skulle fungere som bestyrer, to adjunkter samt byens klokker. I tillegg kunne hjelpelærere ansettes. Den kombinerte overlærer- og bestyrerstillingen var det Frederik Moltke Bugge (1806-1853) som fikk. Han var utdannet cand. philol. De to adjunktene, Anders Dahle (1805-1889) og Nils Christopher Bøckmann (1807-1873), var begge teologer. Klokkeren som skulle ha den fjerde lærerstillingen, var Jens Jensen (1803-1878) [7]. Da Dahle giftet seg året etter han var ferdig utdannet, var Bugge forlover. Både Dahle, Bøckmann og Jensen forlot lærerstillingene da de fikk prestekall. Alle tre ble etter hvert sogneprester; Dahle i Bakke, Bøckmann i Volda og Jensen i Torvastad. 

Etter at Bugge sluttet, overtok Bøckmann som bestyrer en periode før Leonard Martens (1794-1871) ble tilbudt stillingen. Ifølge Morgenbladet var han "Sognepræst" og "Cand. Magisterii" [8]. Av matrikkelen for Det Kongelige Frederiks Universitet går det frem at han hadde studert både i København og Christiania. Han var utdannet teolog, men hadde i tillegg også filologisk embetseksamen.

Bestyrerstillingen ble utlyst som et fast embete i 1839. Bakgrunnen var en kongelig resolusjon av 17. oktober 1839. Den slo fast at en rektor skulle tilsettes, tilbys fri bolig og lønnes med 900 spesidaler i året. Initiativet til at både rektorstillingen og flere lærerstillinger skulle bli embetsstillinger, var det skolens eforat som hadde tatt. I første omgang var det bare rektorstillingen som ble det.

Kort tid etter utlysningen, stod to tekster med tittelen "Om Rectorembedet ved Stavanger lærde Skole" på trykk i Den Norske Rigstidende. Disse var utdrag fra Kirkedepartements fremlegg om saken 20. september samme år. De redegjorde relativt detaljert om skolens drift og organisering fra den startet opp og frem til dags dato. Bakgrunnen for at avisen valgte å trykke dem, var at "Forholdet med Stavanger lærde Skole har vakt Almeenhedens Opmærksomhed og tildeels foranlediget flere skjæve Domme" [9]. 

Martens, som hadde hatt bestyreransvaret i over fem år, var en av søkerne, men ble ikke innstilt. Han ble dermed ikke regnet som kvalifisert til det arbeidet han i flere år hadde utført. Forstanderskapet og eforatet hadde gitt ham gode skussmål, men departementet mente at skolen hadde gått noe tilbake de årene hadde styrt den. Siden han bare hadde vært konstituert i stillingen, hadde han ikke rettskrav på pensjon eller vartpenger. Departementet innvilget ham likevel 200 spesidaler årlig i vartpenger slik at han, i en alder av 46 år, ikke stod helt uten inntekt [10]. De som ble innstilt var: 1) Overlærer i Molde Hans Julius Hammer, 2) Adjunkt paa Kongsberg Johan Olivarius Horn, 3) Cand.Mag. Olsen [11]. Hans Julius Hammer fikk stillingen. Han var 30 år gammel og hadde avlagt filologisk embetseksamen tidlig på 1830-tallet. 

Hans Julius Hammer – skolens første egentlige rektor

Hans Julius Hammer (1810-1872) ble tilsatt i 1840 og styrte skolen i tolv år. Året etter han startet i rektorstillingen, var det flere avisoppslag om skolen under overskriften "Et Par Ord om Stavangers Skolevæsen". I det første av disse stod det blant annet: "Man har for en Deel skudt Skylden for Skolens Forfald paa dens forrige Bestyrer, Hr. Overlærer Martens, en i mine Tanker høist ugrundet, høist uretfærdig Beskyldning, der, uden Hjemmel, uden Beviis, endog er offentlig framsat" [12]. Et oppslag som gikk i samme retning, hadde stått på trykk i Stavanger Avis rett etter at innstillingen av Hammer ble kjent. En innsender påpekte da at det var "gaaefudt og saarende" at regjeringen hadde innstilt Hammer og ikke Martens til rektorstillingen [13]. 

Hammer viste seg å gjøre en god jobb, og han ble værende i stillingen i tolv år. I løpet av den perioden steg elevtallet betraktelig og kom opp i rundt hundre. Det var fire ganger så høyt som det gjennomsnittlige elevtallet de første årene skolen var i drift [14]. Hammer engasjerte seg politisk og var ordfører i Stavanger fra 1847-1850. Han var sterkt medvirkende til at skolen fikk et nytt bygg som stod ferdig i 1853, året etter at han hadde flyttet fra byen for å bli rektor på latinskolen i Skien [15].

Reorganisering og utvidelse på 1850-tallet

På bakgrunn av en resolusjon fattet 12. april 1850 ble skolen utvidet og reorganisert. Den gikk fra å være en kombinert lærd og Borgerskole til å bli en lærd og Realskole fra skoleåret 1852/53. I resolusjonen ble det vedtatt at skolen fra det tidspunktet departementet bestemte, skulle ha et undervisningstilbud som stort sett var i samsvar med den planen kommunen hadde utarbeidet tre år tidligere og vedtatt endelig i 1849. Det innebar at fagkretsen ble noe utvidet, særlig for fellesklassene der elevene gikk i fire år. 

Fra elevene var seks år gamle kunne de starte i forberedelsesklasser. Disse varte i to år. Deretter fulgte fire år i fellesklasser der de hadde undervisning i engelsk det siste året. Etter den tid ble elevene delt i latin- og realklasser. De to første årene var ett-årige, mens både tredje og fjerde klasse var to-årige for latinelevene. Realelever avsluttet skolegangen med årseksamen etter tredje klasse, mens latinelever måtte avlegge examen artium ved universitetet. De førstnevntes skolegang var dermed ti år, mens de sistnevntes var tolv.

De fleste elevene betalte skolepenger, mens noen få fikk tildelt halv eller hel gratisplass. Skoleåret 1852/53 kostet det eksempelvis 8 spesidaler i året å gå i forberedelsesklasse, mens prisen for det første året i fellesklasse var 10. Elevene i realklassene betalte 20 spesidaler, og elevene i latinklassene måtte ut med 32. De årlige skolepengene ble ikke betalt som en engangssum, men kvartalsvis. Familier som hadde flere gutter på skolen, betalte et noe lavere beløp [16]. 

Kilder:

[1] Se oppslaget "Officiel Artikel." i Den Norske Rigstidende. Et offentligt Blad af blandet Indhold. 9. januar 1826, s. 1. Avisen er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider.

[2] Se Kongelig resolusjon av 23. oktober 1826, i Arntzen, C. & Arntzen K. A. (1829). Love, Anordninger, Kundgjørelser, aabne Breve, Resolutioner m.m., der vedkomme Kongeriget Norges Lovgivning og offentlige Bestyrelse, i tidsfølgende Orden og udtogsviis samlede og udgivne.

[3] Les gjerne mer om Terchelsen i:

• Dybdahl, K. D. (1993). Korte skoleglimt fra Stavanger på begynnelsen av 1800-tallet. s. 85-104 i Skolehistorisk årbok for Rogaland. Vol. 10, 
• Kallelid, O. & Skjæveland, L. K. (1999). Kongsgård. Stavanger katedralskole 1824-1999. Wigestrand Forlag AS
• Aas, E. (1925). Stavanger katedralskoles historie 1243-1826. Johs. Floors forlag. Her står det litt om Terchelsen på s. 157f.
• Wyller, T. (1934). Det Stavangerske Klubselskab og Stavanger by i 150 år. Dreyers Grafiske Anstalt. Her er Terchelsen omtalt flere steder.

[4] Se "Bekjendtgjørelser" i Morgenbladet 26. oktober 1830, s. 4. Der står det: "Foreløbigen bekjendtgjøres, at om 14 Dage vil blive bortsolgt ved offentlig Auction en udsøgt Bogsamling, tilhørende Boet efter afgagne Capitain Terchelsen, forhen constitueret Bestyrer af Stavangers lærde Skole. Samlingen, omtrent 1100 Bind stærk, bestaaer meest af philologiske og historiske Værker, og er ikke alene af fortrinligt Indhold, men ogsaa meget vel conditioneret, ja mange Værker endog nitide."

Da skolen startet opp i november 1826 var følgende elever tatt opp: Jens Giøde Dreyer, Søren Olaus Sørensen, Gabriel Schanke Kielland, Helmich Gabrielsen, Alexander Magnus Zetlitz, Jens Zetlitz Kielland, Henrich Zetlitz, Anton Mathias Eye, Elias Wolff, Morten Henrich Magnus, Gustav Friderich Dietrichson, Peter Wilhelm Dietrichson, Andreas Hanssen, Hans Engel Hanssen, Jacob Jørgen Kastrup Sømme, Torger Some, Christian Some, Baldur Fridtjof Nansen, Gustav Christian Seglem, Johan Petter Seglem, Alexander Boutet Langberg, Valdemar Langberg, Henrich Andreas Zetlitz Lassen, Wilhelm Ravn Sundt, Peter Johan Marius Sevahl, Haaver Pedersen, Søren Michael Kastrup Berner, Niels Thomsen, Knud Iversen Holm, Lauritz Olaus Sundt, Jonas Schanke Jonassen, Gabriel Bloch Kirsebom og Børge Christian Petersen. 

De eldste var 18 år gamle, de yngste ti. Fødestedet til de aller fleste var Stavanger, men noen få var født andre steder. Det var flere søskenpar blant dem; Dietrichson, Langberg, Hanssen, Some og Seglem. Fedrene deres var oberstløytnant, Erasmus Dietrichson, prest Gunder Langberg, kjøpmennene Engel Hanssen, Ole Clausen Some og Ole Gundersen Seglem. Samme dag som skolen startet opp, mistet brødrene Seglem faren sin, Ole Gundersen Seglem. Han døde etter å ha vært syk og svakelig et års tid. Den eldste sønnen, 14 år gamle Gustav Christian, gikk bare på skolen et halvt års tid. Året etter ble han konfirmert og tok etter hvert hyre til sjøs. Han døde 23 år gammel mens han seilte ute som styrmann. Den yngste, Johan Peter, var elev ved skolen i ti år. Han stod til konfirmasjon i 1830, tok examen artium seks år etter og fikk senere jobb som kontorsjef. 

Selv om aldersspennet mellom elevene var relativt stort, var en fellesnevner for halvparten av dem, at de var kjøpmannssønner. Én av disse, Søren Olaus Sørensen, ble senere overlærer ved skolen. En annen, Baldur Fridtjof Nansen, ble overrettssakfører i Kristiania, men er nok mest kjent som far til polfareren og Nobelprisvinneren Fridtjof Nansen. En tredje, Søren Michael Kastrup Berner, etablerte seg som kjøpmann og skipsreder. Han fikk en gate, Søren Berners vei, oppkalt etter seg [1]. 

Kilder

[1] Se mer om hvem elevene var i "Hovedprotokoll over Disciplene i Stavangers lærde Skole forenet med en Borgerskole fra dens Begyndelse 20 Novebr 1826. No. 1." Denne er å finne i arkivet etter Stavanger katedralskole som var Kongsgårds offisielle navn fra 1936. Arkivreferanse: Statsarkivet i Stavanger, Stavanger katedralskole, Hovedprotokoller, Hovedprotokoll 1826-1832, AV/SAST-A-102101/F/Fa/L0001. Les mer om etableringen av skolen og om de første førti årene den var i drift i Wilhelm Winsnes sin artikkel "Skolens historie fra 1826-1867. Stavanger lærde- og Borgerskole oprettes 1824". Denne stod på trykk på sidene 197-262 i boken Kongsgaard skole 1824-1924. Boken er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider. 

​Den første tiden som skolegutt

Seks år gammel ble Alexander Lange Kielland (1849-1906) elev ved Stavanger lærde og Realskole i 1855. Han startet da i «Forberedelsesclassen» sammen med 34 andre gutter. De fikk undervisning i: Religion, norsk skriftlig, norsk muntlig, geografi, regning og skrivning. Læreren i alle de seks fagene var Svend Larsen Oftedahl (1812-1883). I tillegg var også rektor Samuel Stub Knutzen (1815-1892) med i to av dem. 

Svend Larsen Oftedahl, var 43 år gammel og hadde vært ansatt ved skolen i nesten to og et halvt år. Han hadde han lang fartstid som lærer og var utdannet ved Holt seminar [1]. Oftedahl var gift og hadde flere barn. Slik sett hadde han både i jobbsammenheng og privat erfaring med å oppdra og utdanne barn. Rektor Knutzen karakteriserte han i årsmeldingen fra 1856 som en lærer som med godhet og kjærlighet arbeidet hederlig med elevene. .

Alexander gjorde det relativt bra på skolen. Da han hadde fullført de to første årene, hadde han karakteren "Meget godt" i fagene religion, norsk muntlig og geografi. I regning fikk han "Nesten meget godt" og i norsk skriftlig samt skrivning "Godt". Hovedkarakteren hans, altså gjennomsnittskarakteren, var "Meget godt" med tallverdien 2,42. Den ble regnet ut ved at tallverdiene for samtlige karakterer ble lagt sammen og delt på antall fag. Den beste karakteren, "Utmerket godt", hadde tallverdien 1, den nest beste, "Meget godt" , tilsvarte 2. Videre var "Nesten meget godt" satt til verdien 2,5, "Godt" til 3 og "Temmelig godt" til 4. For Alexander innebar det at følgende tall ble summert: 2 (Religion) + 2 (Norsk muntlig) + 3 (Norsk skriftlig) + 2 (Geografi) + 2,5 (Regning) + 3 (Skrivning) = 14,5 : 6 = 2,42 (hovedkarakter). Snittet for klassen var 2,75.

Medelevene det siste året i forberedelsesklassen var: Ingvar Helland, Bendix Aske, Peder Nordland, Berthinius Nathanielsen, Johannes Siqveland, Ludvig Forwald, Adolph Aadnesen, Gerhard Birkemoe, Jonas Dahl, Carl A. Hansen, Thomas Johnsen, Anton Loss, Lauritz Rolfsen, Ole Lie, Halfdan Birkeland, Erik Eriksen, Lauritz Foss, Marius Giverholdt, Hans Imsland, Andreas Svendsen, Aage Meling, Ingebret Nielsen, Severin Holm, Olai Olsen, Hans Clausen, Rasmus Haave, Andreas Johnsen, Peder Lea, Samuel Mangnesen, Wilhelm Martens, Anton Rudolph, Christen Thorkelsen og Christopher Zetlitz. De fleste av disse var kjøpmannssønner. 

Fra forberedelsesklasse til fellesklasse

Første fellesklasse (1857/58) – En lærer i nesten alle fag og nye medelever

Etter to år i forberedelseklasse startet Alexander i første fellesklasse høsten 1857. Der var de 37 gutter, femten av disse hadde han ikke gått i klasse med før. På timeplanen kom det et nytt fag, historie. Læreren i alle fagene, 28 timer i uken, var Wilhelm Frederik Christopher Gedde (1820-1870). Han var 37 år, utdannet teolog og hadde vært hjelpelærer ved skolen i to år. Rektor Knutzens vurdering av ham året før han fikk ansvaret for Alexanders klasse, var at han var den minst erfarne av lærerne, men at han var "nidkjær" og "strævsom", altså en person som stod på. . I årsmeldingen til eforatet det året Gedde underviste klassen, skrev han: "Med den bedste Villie og derimed forenet Interesse for Børn gjør [...] det ret godt i sin Classe."  

Andre fellesklasse (1858/59) – Nye lærere, tegning på timeplanen og et fravær over gjennomsnittet 

Alexander hadde lite fravær og var stort sett frisk, men han startet skoleåret med å være borte syv dager i august/september. Han hadde også 2,75 fraværsdager i februar. Det var bare 9,75 av de 189 skoledagene han ikke var tilstede. Likevel, det var over dobbelt så høyt som gjennomsnittsfraværet i klassen som lå på 4,4 dager.

I 2. fellesklasse var Gedde bare lærer i skrivning og i det nye faget, tegning, det første halvåret. [2] Læreren i de fleste fag var Hans Henrik Thaulow (1832-1880). Han var en relativt nyutdannet teolog som hadde fått jobb ved skolen året før. Rektor mente at han hadde gode anlegg som lærer, og underviste selv sammen med ham i norsk skriftlig [3]. 

Tegning, var det etter hvert skolens tegnelærer, Bernhard Frederik Hansson (1820-1883), som overtok undervisningen i. Han var en mann med mange interesser, og eiendommen hans på Tjensvoll var en "turistattraksjon" for dem som besøkte byen [4]. I rektor Knutzens øyne var han "særdeles dygtig i sit Fag og en meget duelig Medarbeider ved en Skole, navnlig en complet Ordensmand."   

Tredje fellesklasse (1859/60) – To nye fag og en medelev med skyhøyt fravær 

Hansson var også, sammen med rektor Knutzen, Alexanders lærer i tegning og skrivning året etter, mens Thaulow kun hadde klassen i historie. Læreren fra de første årene, Oftedahl, hadde klassen bare i regning. Knud Severin Spenning (1831-1908) var den de hadde i flest fag. Han var 28 år, hadde arbeidet ved skolen i tre år og underviste i religion og norsk [5].

I tysk og naturhistorie, som var nye fag på timeplanen, hadde Alexanders klasse Ulrik Frederik Neumann (1831-1894) og Henrik Eiler Støren Bahr (1821-1901) [6]. Både Neumann og Bahr hadde studert teologi.

Neumann var, som Spenning, i slutten av 20-årene, hadde arbeidet ved skolen like lenge og underviste i tysk og engelsk. Rektor vurderte han som en "sædelig Mand med gode Kundskaber og en fremadstræbende Lærer". Læren i naturhistorie, Bahr, var eldre enn Neumann. Han underviste også i geografi. Ifølge rektor var han en "duelig Mand" som var flink å forelese og som hadde sin styrke i zoologi.

Elevtallet i klassen var 29 da undervisningen startet opp, men sank etter hvert til 27. De siste tre månedene var det 22. Totalt var Alexander borte fra skolen ti dager i løpet av skoleåret. Gjennomsnittsfraværet i klassen var elleve dager, altså en dag mer. Den eleven som hadde desidert høyest fravær, var Marius Giverholt (1848-1916). Av 188,5 undervisningsdager, var han borte 65, altså nærmere 35%. Det meste av fraværet var relatert til at han brakk foten i januar måned.

 

Undervisningen – Hva lærte Alexander og medelevene da de var ti år?

Innførslene i skolens forhandlingsprotokoll viser hva som har vært pensum i de ulike fagene [7]. I religion underviste Spenning dem i Wexels bibelhistorie. De leste fra kapittelet "Noahs Efterkommere" til "Jødernes hellige Skrifter". I tillegg gjennomgikk de den første delen av Pontoppidans forklaring frem til 312 (Christie dobbelte Stand). 

Bojesens språklære var en sentral lærebok i norsk. Der kom klassen i løpet av skoleåret til "Forskjellige Arter af Sætninger". Jensens lesebok ble brukt til analyseøvelser. Skriftlige øvelser bestod i hovedsak av rettskriving etter diktat eller avskrift av bok i tillegg til tegnsetting (bruk av komma, punktum, spørsmålstegn osb.). Muntlige øvelser var stort sett vært lesing, men også gjenfortelling og utenatlæring av dikt. 

I det ene nye faget, tysk, var Aalholms lesebok utgangspunktet for å lære språket. Læreren, Neumann, sammenlignet den tyske grammatikken med den norske og brukte avskrift og diktat som innlæringsmetoder.

I det andre nye faget, naturhistorie, underviste adjunkt Bahr om pattedyrene og fuglene frem til temaet hønsefuglenes orden. I rektors årsberetning er det ikke oppgitt hvilken lærebok Bahr brukte, men det påfølgende skoleåret var det Siebkes Kortfattet Lærebog i Dyrerigets Naturhistorie til Skolebrug. 

Utgangspunktet for hjelpelærer Hans Henrik Thaulows historieundervisning var Nissens lærebok Verdenshistoriens vigtigste Begivenheder i fragmentarisk  Fremstilling. I motsetning til lærebøkene i naturhistorie inneholdt denne ikke en eneste illustrasjon. Klassen leste boken fra begynnelsen av "Middelalderen" og frem til "Konstantinopels Erobring". I undervisningen la Thaulow vekt på muntlige meddelelser og forelesninger av ulike livlige skildringer. 

Geelmuydens lærebok  ble benyttet i geografi, mens Olsens regnebok var hjelpelærer Oftedahls utgangspunkt for å arbeide med de fire regneartene i ubestemt brøk og blanda tall. Hva som ble gjort i fagene tegning og skrivning der Hanson og rektor underviste, er ikke nærmere presisert.

Fjerde fellesklasse (1860/61) – Engelsk på timeplanen

Da Alexander var 11 år gammel skulle han lære et nytt fremmedspråk, engelsk. Læreren var den nytilsatte Caspar Christian Boye (1827-1910) som også underviste i tysk. Han hadde, som flere av de andre lærerne studert teologi. Rektor Knutzen skrev i årsmeldingen at han manglet erfaring og øvelse som "Skolemand", men at det "synes at gaae ret godt". 

Læreboken i faget var J. H. Hedleys Anviisning til hurtig at lære det engelske Sprog. Efter Dr. Ahn's Methode. Boye startet undervisningen med å presentere elevene for grunntrekk ved språket og lot dem arbeide med de påfølgende øvelsene i boken frem til side 45. En time hver uke hadde de avskrift eller diktat. [8]

Boye overtok også tyskundervisningen som Neumann hadde hatt året før. Læreboken var fremdeles Aalholms Tydsk Læsebog for Begyndere. Boye gjennomgikk side 91-121, men hoppet over diktene. I tillegg jobbet elevene med grammatikk. De leste om "Kjønsreglerne, Substantiverne, Adjectiverne, Pronominerne, Talordene, Hjælpeverberne, de regelmæssige Verber samt den største Deel af de uregelmæssige". 

I religion, norsk, naturhistorie, geografi, tegning og skrivning underviste de samme lærerne som året før, mens i historie ble Thaulow erstattet med Boye Jacobsen (1828-1908), og i regning overtok Søren Olaus Sørenssen (1808-1881) for Oftedahl. Rektor Knutzen har overfor eforatet påpekt at han anser begge som erfarne og dyktige lærere. Sørenssen er en "brugbar og øvet Lærer", og Jacobsen en "Kundskabsrig, duelig og driftig Mand".

Historieundervisningen til Jacobsen tok utgangspunkt i Nissens Verdenshistorie fra Konstantinopels Erobring til Peter den Store, mens Sørenssens regneundervisning handlet om brøk i ubenevnte og benevnte tall, enkle reguladetriøvelser og hoderegning.

Spenning tok i religion for seg sidene 68 til 124 i Wexels sin Bibelhistorie. Det innebar at han startet på den siden han sluttet året før og avsluttet med Jesu Himmelfart. Elevene jobbet i hovedsak med tekster fra Det nye testamentet, Luthers katekisme og Pontoppidans forklaring. I norsk repeterte Spenning det han hadde undervist elevene i forrige år, men tok også med noe nytt. En time hver uke var viet lesing i "Jensens Læsebog".

I geografi gjennomgikk Bahr Geelmyuldens mindre Geographie fra "Spanien" til Bogens Ende, og fra Begyndelse "til Europa". Undervisningen hans i naturhistorie var en kombinasjon av Siebkes lærebok og muntlige foredrag. Elevene leste om "Fuglene", "Krybdyr", "Fiske", "Insekter". I tillegg lærte de om botanikk og femtallsplanter. 

Hva som ble gjort i fagene tegning og skrivning der Hanson og rektor underviste, er heller ikke nærmere presisert dette året.

Eksamener og skoleavslutning

Eksamensperioden startet opp i slutten av juni og var intens. Datoen for det første faget, norsk skriftlig, var 27. juni. De to påfølgende dagene var det eksamener i regning samt i skrivning og tegning. Etter en hviledag søndag 30. juni, var det fullt kjør igjen frem til 12. juli med religion, geografi, historie, naturhistorie, norsk, engelsk og tysk [9].

Skoleåret ble avsluttet med en fest om formiddagen 20. juli der både lærere og elever deltok. Festen startet ved at de to første vers av salmen "Besku vor Id med Faderøie" ble sunget [10]. Deretter holdt rektor bønn, og elever fra de øverste klassene "foredrog Declamationsstykker". Rektor informerte om elevtall, sensur og forholdsregler samt delte ut karaktersedlene. Han takket lærere og elever for innsatsen og leste opp avgangselevenes vitnesbyrd eller testemonier som de kaltes. Lærer Spenning(1831-1908) som blant annet hadde undervist i Alexanders klasse, ble takket av. Han skulle starte i ny jobb ved Kongsbergs Middel- og Realskole. Festen ble avsluttet ved at salmen "Lov og Tak og evig Ære" ble sunget. [11]

Kilder

• [1] Se Aurenes, Ola (1936). Kjente Rogalendingers ætt, s. 10. Der står det at Svend L. Oftedahl var født 22. mars 1812 og tok eksamen ved Holt seminar i 1841. Han hadde arbeidet flere år som lærer før han tok utdannelsen. Samme år som han fikk jobb ved Stavanger lærde- og Realskole, ble det ved Kongelig resolusjon av 8. februar 1853 bestemt at klokkeren ikke lenger skulle pålegges å være lærer ved skolen. Isteden skulle det ansettes en timelærer slik bystyret hadde bevilget penger til høsten 1852. 
• [2]Gedde ble i 1859 kapellan i Vestre Moland og tre år senere kallskapellan i Hetland før han avsluttet sin yrkeskarriere som sogneprest i Froland. Se boken Præstehistorier og Sagn fra Ryfylke (1891) av Oluf A. Lowold, s. 9. Boken er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider. 
•  [3] Kilder: Statsarkivet i Stavanger, Stavanger katedralskole, Kopibok 1845-1859, innførsel no. 3 1859, Til Ephoratet 21. Januar, AV/SAST-A-102101/B/Ba/L0002 og Statsarkivet i Stavanger, Stavanger katedralskole, Eksamensprotokoll 1858-1866, AV/SAST-A-102101/F/Fb/Fba/L0018
• [4] Les mer om Hansson i tidsskriftet Skilling-Magasin til Udbredelse af almennyttige Kundskaber No 19 12te Mai 1883 s. 290f. Skilling-Magazin (trykt utg.) : til Udbredelse af almennyttige Kundskaber. 1883 Vol. 49:1 Nr. 19 (nb.no
• [5] Kilde: Statsarkivet i Stavanger, Stavanger katedralskole, Kopibok 1845-1859, innførsel no. 3 1859, Til Ephoratet 21. Januar, AV/SAST-A-102101/B/Ba/L0002.
•  [6] Neumann døde i 1894. I omtalen av dødsfallet i avisen, Gjengangeren. Hortens og Aasgaardstrands Blad, stod det at han i 1856 fikk jobb som timelærer i Stavanger, og at han deretter, i 1860, fikk stilling som kateket i Haugesund. Les mer i Gjengangeren. Hortens og Aasgardstrands Blad, 15. november 1894, s. 2. Avisen er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider.
• [7] Kilde: Statsarkivet i Stavanger, Stavanger katedralskole, Forhandlingsprotokoll 1858-70, AV/SAST-A-102101/A/Aa/L0002
• [8] Kilde til informasjonen om innholdet i undervisningen og om hvilke lærebøker som er brukt, er skolens forhandlingsprotokoll for tidsrommet 1858 til 1870. Arkivreferanse: Statsarkivet i Stavanger, Stavanger katedralskole, Forhandlingsprotokoll 1858-70, AV/SAST-A-102101/A/Aa/L0002
• [9] En relativt enkel oversikt i form av en trykt tabell finnes i overlærer K. A. Borchs bok fra 1861: Prøver af en Lærebog i Middelalderens Historie. Indbydelsesskrift til den offentlige Hovedexamen i Juni og Juli 1861. Denne er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider. Det finnes også en omtale av resultatene av eksamenen i skolens forhandlingsprotokoll for tidsrommet 1858 til 1870 som er innført 19. juli 1861. Arkivreferanse: Statsarkivet i Stavanger, Stavanger katedralskole, Forhandlingsprotokoll 1858-70, AV/SAST-A-102101/A/Aa/L0002
• [10] Se oppslaget "Ennu en gammel eksamenssang" i avisen Stavangeren 16. april 1929, s. 2. Her står det blant annet: "Besku vår id med faderøie" - en sang som eldre Kongsgårdelever mente var forfattet av bergenseren adjunkt Ole Langfeldt Boye (1821-77), skolens faste leilighetspoet i hine dager. Sangen skyldes imidlertid ikke Boye. Det er Bernhard Severin Ingemann, som har diktet ovennevnte, nu for lengst glemte skolesalme. Den finnes i hans "Psalmer med Tillæg af andre religiøse Digte" (4de utgave 1861). Den første strofen lyder slik: "Besku vor Id med Faderøie, Du som selv Verdener grunde kan! Velsign vor Gjerning, Evighøie! At ei vi bygge skal paa Sand! Hvad ei har Liv i Dig - forgaae! Hvad Du grundfæster, skal bestaae!"
•  [11] Informasjonen er hentet fra rektor Knutzens innførsel i skolens forhandlingsprotokoll datert 26. juli 1861. Arkivreferanse: Statsarkivet i Stavanger, Stavanger katedralskole, Forhandlingsprotokoll 1858-70, AV/SAST-A-102101/A/Aa/L0002.

1. Latin- og realklasse (1861/62) 

Oppstart uten rektor Knutzen 

I august 1861 startet Alexander i 1. latin- og realklasse sammen med 20 andre gutter. De aller fleste tok latinskolen. Med bestått examen artium kunne de studere på universitetet. Noen få var realskoleelever som skulle avslutte skolegangen uten å avlegge examen artium.

Første skoledag, torsdag 22. august, ønsket overlærer Carl Tank Anker Borch (1823-1895) velkommen. Rektor Knutzen (1815-1892), noen få lærere og elever, var, av ulike grunner, ikke var til stede. De tilstedeværende sang salmen "Tak og Lov og evig Ære" og ble presentert for skolens regler. Deretter samlet elevene seg i de ulike klasserommene. En relativt detaljert fremstilling av opplegget er å finne i forhandlingsprotokollen, og et utdrag av denne presenteres her.

Aar 1861 Thorsdagen den 22de August Form. Kl. 9 samledes Skolens Lærere og Elever efter Ferierne. - I Rectors Fraværelse - han var nemlig beordret som Censor i Latin ved Universitetets Examen artium - fungerede Overlærer Borch som Skolens Bestyrer. Af de øvrige Lærere vare fraværende: Adjunct Jacobsen (med Permission af Ephoratet) og den nys ansatte Hjælpelærer Cand. theol. Harald August Arnesen, som Rector efter Bemyndigelse havde antaget, men som nu absolverede praktisk-theologisk Examen; derimod overtog Adjunct Meyer, efter Tilbagekomst fra sin udenlandsreise, atter sine Forretninger, og ligeledes den af Rector midlertidig under Forventning af høiere Approbation antagne nye Lærer, Student Waldemar Emil Holst 1ste Fælledsclasse A. I de fraværende Læreres Sted fremmødte som Vikarier Studenterne Christopher Schive og Jan Thaulow. - Enkelte Elever, ialt 11, vare fraværende paa Grund af Sygdom eller andre særegne Forholde. [...] Efter Afsyngelse af Psalmen "Lov og Tak og evig Ære" og en kort Tiltale af Overlærer Borch til Eleverne samt et Velkomstord til de nye Lærere foredroges Skolens Forholdsregler paa sædvanlig Maade, hvorefter Eleverne bleve skikkede til sine respektive Classer, hvor Timetabel og Bogfortegnelse meddeltes dem. Underviisningen kom i Orden i Løbet av de 2 følgende Dage, væsentlig i Overensstemmelse med den ældre Timetabel.[...] (Underviisningen i Engelsk i 1ste Latin- og Realclasse blev, som tidligere, saaledes ordnet, at 2 Timer, som benyttes til Læseøvelser, bleve fælleds for samtlige Elever, medens 2 andre Timer benyttes til skriftlige Øvelser af Realeleverne).[...] 

Syk på halvårseksamen

Det var ikke mange elever igjen av dem Alexander hadde gått sammen da han, seks år gammel, startet i forberedelsesklassen. Men det var en del han hadde gått i fellesklasse med. 

Undervisningen i høstsemesteret varte frem til og med 6. desember. For de aller fleste elevene startet halvårseksamenene tre dager senere. Alexander fikk ikke avlagt disse fordi han var syk. Men han gjorde det relativt godt på hovedeksamenene et halvt år senere, bare seks andre elever i klasse fikk bedre karakterer enn ham. Det faget han gjorde det best i, var religion.

Lærerne og innholdet i de ulike fagene

Religionslæreren var adjunkt Søren Olaus Sørenssen (1808-1881). Rektor vurderte ham som "en øvet og ret duelig Lærer" i sine årsmeldinger til eforatet [1]. Klassen arbeidet med 3.-5. part av Pontoppidans forklaring, Herslebs Bibelhistorie og Matteusevangeliet i Bibelen [2]. Sørenssen underviste også i aritmetikk og regning. I aritmetikk jobbet de med de fire regningsartene i hele tall med utgangspunkt i Borchs lærebok, mens i regning var temaene brøk og reguladetri. 

I norskfaget var det fokus på setningslære og stiløvelser. Alexander og medelevene hans skulle også lære å gjengi fortellende og beskrivende tekster som rektor Knutzen og adjunkt Henrik August Meyer (1830-1897) hadde gjennomgått. Meyer og Knutzen var også ansvarlige for latinundervisningen. Læreboken i faget var Wilhelm August Borgens Latinsk Læsebog for de første Begyndere. Elevene arbeidet med deklinasjon og konjugasjon. Klassen hadde også rektor i skrivning, men i årsmeldingen har han ikke redegjort nærmere for hva innholdet eller aktivitetene i faget har vært.

Rektor Knutzen underviste i tillegg klassen i tysk sammen med overlærer Lauritz Christian Larsen (1816-1877) som hadde blitt ansatt ved skolen året før. Han skulle, ifølge aktuelle årsberetninger, ha "meget gode Evner", være "Kundskabsrig" og en "temmelig livlig Lærer"[3]. I grammatikk-undervisningen la han vekt på formlære, og en time hver uke ble brukt til stiløvelser. 

Engelskundervisningen var det, som året før, Caspar Christian Boye (1827-1910) som stod for. Læreboken var fremdeles Hedleys Anviisning til hurtig og grundlig at lære det engelske Sprog. Der leste de fra side 45 til 57. I tillegg leste klassen The Arab and his Horse, Jane and Jumper, Anecdotes of the Dog og halvparten av The Indian Orphan.

I historie og geografi underviste de samme lærerne som det foregående året. Adjunkt Boye Jacobsen (1828-1908) tok for seg verdenshistorie fra "Peter den Store" til "Den franske Revolution" i Nissens lærebok, mens i Petersens Norges historie startet han på begynnelsen og gikk frem til kapitlet om "Frederik IV". Adjunkt Henrik Eiler Støren Bahr (1821-1901) benyttet fremdeles Geelmuydens lærebok. Han gikk gjennom sidene fra "Norge" til "Amerika". 

Dødsfall i familien 

Det var nok ikke skolearbeid som opptok Alexander mest dette halvåret. Moren hans, Christiane, døde bare seks dager før han fylte 13 år og ble begravet dagen før bursdagen hans. Den nyfødte broren, Jens Zetlitz, ble bare 12 dager gammel. Han ble gravlagt kort tid etter moren. Seks søsken ble morløse. De tre yngste av dem var Tycho (6 år), Dagmar (7 år) og Axeliane Christine (10 år). Alexander sine eldste søsken, Kitty eller Christiane som hun var døpt, og Jacob, var begge for unge voksne å regne.

2. Latin- og realklasse (1862/63) 

Tradisjonell oppstart og gymnastikk på timeplanen

Skoleåret startet opp 20. august, og tradisjonen tro samlet elever og lærere seg i "Sangværelset" [4]. Rektor Knutzen (1815-1892) ønsket velkommen, og som vanlig sang de salmen Lov og Tak og evig Ære. Før de avsluttet fellessamlingen, "nedbad [rektor] Guds Velsignelse over Skolens Gjerning" og informerte om skolens regler. Noen få elever og to lærere var fraværende. En av dem som ikke var tilstede på oppstartsdagen var den relativt nyansatte gymnastikklæren, John Gill (1821-1899). Han var blitt beordret til leirsamling på Gardermoen. Student Jacob J. Kielland (1841-1915), Alexanders eldste bror, overtok en kort periode undervisningen [5]. 

Gymnastikklokalet var offisielt blitt innviet skoleåret før, nærmere bestemt i januar. Rektor Knutzen beskrev denne begivenheten i skolens forhandlingsprotokoll.

Aar 1862 den 10de Januar Formiddag Kl. 10 samledes Skolens Lærere og Elever i det nye Gymnastiklocale. Forskjellige tvingende Omstædigheder havde gjort 1 Dags Udsættelse af den første Sammenkomst i det nye Aar fornøden. Rector havde til at tage Localet med Apprarater i Øiesyn indbudt Skolens herværende Ephor, Hr. Amtmand Harris, Skolens Forstanderskab, Byens Storthingsmænd, Formandskabets Medlemmer og Sparebankens Direction. Ligeledes var under Forfald for den under 3. Januar af det kgl. Departement for Kirke- og Underviisnings-Væsenet som Lærer i Gymnastik og Vaabenøvelser – med en Aflønning af 144 Sp. aarlig for 12 Timer ugentlig Undervisniisning – indtil Videre antagne Infantericapitain John Gill tilstede Hr. Premierlieutnant Edvard Gabriel Finne. Flere af Elevernes Forældre overvare ligeledes Høitideligheden. Samme indlededes ved Afsyngelse af de 2 første Vers af Psalmen "Besku vor Id med Faderøie". Rector nedbad derefter "Guds Velsignelse" over Skolens Elever og Lærere i det nye Aar, over alle Skolens Vedkommende og Velyndere og over Elevernes Forældre, hvorefter han gav en Fremstilling af, hvad der var foretaget for Tilveiebringelsen af det ny reiste Gymnastikhuus, samt udtalte forbindtlig Taksigelse til dem, der havde bidraget til at fremme denne Sag, navnlig til Sparebankes Direction og Forstanderskab, til de private Bidragsydere og til Byens Storthingsmænd (af hvilke navnlig Lodsoldermand Natvig i Thinget varmt og ufortrædent havde antaget sig Skolens Interesser). 
Han hilsede derhos den for det Første fungerende Gymnastiklærerer og meddelte, hvorledes Underviisningen i Faget vilde blive ordnet, nemlig i 6 Partier med 2 Timer hver og et 7de Extraparti (2den Fælledsclasse) med 1 Time, hvorefter han erklærede Localet aabnet for sin Bestemmelse. Endelig fremsatte han - idet han navnlig knyttede sine Bemærkninger til Turnernes Valgsprog: "Frisk, fri, fro, from" – væsentlig for Eleverne og tildeels for sammes Foresatte forskjellige Vink og Paamindelser, Gymnastikunderviisningen og Skoleorden og Opdragelse idethele betræffende. [...]

Alexander og hans medelever var blitt tenåringer før de fikk ha gymnastikk på skolen. Ved andre skoler i landet hadde elevene i flere år hatt undervisning i dette faget [6]. Initiativet til å få på plass en bygning som egnet seg som gymnastikklokale, lå noen år tilbake i tid. En av dem som ivret for dette og selv bidro økonomisk, var rektor Knutzen. Regjeringen hadde lovet å lønne en gymnastikklærer forutsatt at skolen stilte med lokaler. En regnet at byggekostnaden ville bli på rundt 1100 spesidaler. Sparebanken bidro med 250, rektor Knutzen med 50 og flere av byens innbyggere gav penger til å finansiere bygget [7].

I et innlegg i Stavanger Amtstidene og Adresseavis 18. juli 1859 minnet rektor Knutzen om at det var 100 år siden skolens hovedbygning hadde blitt reist, og at det derfor kunne være på sin plass å legge grunnsteinen for et nytt bygg, et gymnastikklokale. Han var opptatt av at gymnastikkfaget hadde en positiv, forebyggende effekt på den oppvoksende generasjon. Han mente at det var et "kraftigt Middel til at give baade Aand og Legeme en sund og kraftig Væxt" i tillegg til "den rette Holdning". Men fagets viktigste effekter var at det kunne bidra til at ungdommen ikke skeiet ut og forberede dem på fremtidig vernepliktstjeneste i Forsvaret.

Siste år med rektor Knutzen som lærer i norsk, latin og skrivning

Rektor Knutzen hadde også dette året Alexanders klasse i flere fag. I norsk stil og latin skriftlig underviste han sammen med Ole Langfeldt Boye (1821-1877), i tysk stil med L. C. Larsen (1816-1877) og i skrivning med B. F. Hanson (1820-1883).

Adjunkt Langfeldt Boye var så vidt passert 40 år og utdannet filolog. Han hadde undervist ved skolen siden høsten 1854. Til Eforatet omtalte rektor han som "en Mand med meget gode Evner". Han poengterte at han var "vel begavet som Lærer", men tilføyde at han til tider hadde vist "en vis Uregelmæssighed". Likevel var han fornøyd med ham og unnet ham god lønn [8].

I norsk stil hadde Alexander og hans medelever i gjennomsnitt tre oppgaver i måneden [9]. De fleste av disse ble de forberedt på ved samtaler på skolen. Noen av stilene var hjemmearbeid, mens andre ble skrevet i klasserommet. Oppgavene var: 

1) Hvilken Nytte gjør Solen os? 2) En Dag i det Frie. 3). Guds Almagt. 4) En Beleiring. 5). En Ildebrand. 6) Johannes den Døber. 7) (En vanskeligere Dictat især anlagt paa Interpunctionslæren). 8) Skildring af et stærkt Stormveir. 9) Hesten; dens Egenskaber og Anvendelighed. 10) Hans Egede. 11) Halvaarsexamen: Ridderen ved Kulsvierhytten (efter Hukommelsen, som Fortælling; Oehlenschlägers Digt var gjennemgaaet for en Tid tilbage). 12). Stjernehimmelen. 13). Knud den Store (efter Hukommelsen, som Fortælling; Oehlenschlägers Digt gjennemgaaet for et Par Maaneder siden) 14). "Ilden er en god Tjener men en slem Herre". 15). De norske Fiskerier. 16) En Helt. 17). Christopher Columbus. 18). At beskrive et smunkt Landsted. 19). De fire Aarstider. 20). Hvilke Pligter have Børn at opflylde? 21. En Lysttour om Vinteren. 22). Aristeides (eller Anna Colbjørnsen). 23). Et Brev. 24). Huusdyrenes Nytte. 25). Norges Natur. 26). Menneskets Fortrin fremfor Dyret. 27). Peder Tordenskiold. 28). Hovedexamen: Skildring af et stærkt Tordenveir med dets Følger. 

Lærebøkene var Jensens Læsebog og Bojesens Grammatik. I den førstnevnte leste klassen Historiske Sagn og Fortællinger, Romancer samt Beskrivende og malende Skriftslags, Biographie og Characteristik. Lærerne vektla også å gi elevene litt litteraturhistorisk kunnskap om forfatterne av de ulike tekstene. 

Sentralt i latinundervisningen stod Madvigs mindre grammatikk. Klassen repeterte det de tidligere hadde lært. I tillegg leste Alexander og medelevene deler av den romerske historikeren Cornelius Nepos sitt værk om berømte menn, blant annet om Thrasybulus , Conon, Epaminondas, Pelopidas,  Phocion (402-318f.Kr.) og Hannibal. De skriftlige øvelsene i faget var stort sett det Boye omtalte som "korte og lette Stile" samt noen oversettelser. 

Undervisningen i moderne språk

I de andre språkfagene; "Tydsk", "Tydsk Stiil", "Fransk" og "Engelsk" stod grammatikk og ulike lesestykker sentralt. Tyskundervisningen var det, som det foregående året, overlærer L. C. Larsen (1816-1877) og rektor Knutzen som tok seg av. En av lærebøkene var Hjorts Læsebog. I denne repeterte de noe av det de hadde jobbet med året før, og i "Hjorts Grammatik" arbeidet de med formlære. En time hver uke var viet stilskriving på skolen eller hjemme.

L. C. Larsen underviste også Alexanders klasse i fransk. Elevene jobbet med leseøvelser, oversettelse, dialoger, småhistorier, parabler og fabler i Aaholms lesebok . I grammatikkundervisningen vektla Larsen muntlig innøving av substantiv, adjektiv, adverb og regelmessige verb.

Engelskfaget var det fremdeles Caspar Christian Boye (1827-1910) som hadde ansvaret for. Klassen leste flere av tekstene i A. Autenrieths bok, The English Reader, a selection of prose and poetry from the best British Authors. Robin Hood, The Prairiedogs og Mast-heading a young Gentleman var noen av dem. I tillegg arbeidet Alexander og medelevene hans med Edw. Wittrups engelske grammatikk fra bokens begynnelse og frem til de uregelmessige verbene. Pensumet for elevene på realskolen var likt i grammatikk, men i leseboken hadde de andre tekster, og de hadde stiløvelser hver uke. 

Religion, historie, aritmetikk, geometri og geografi

Adjunkt Sørenssen (1808-1881) underviste, som tidligere, i religion. I starten av skoleåret bidro også rektor Knutzen med undervisning i enkelte salmer. Sentrale tekster i faget var den tredje delen av Pontoppidans forklaring, altså Herrens bøn, og den tredje avdelingen av Svend Brochmann Herslebs Bibelhistorie. I denne boken leste Alexander og klassen de hellige skriftene i det gamle Testamentet og frem til apostlenes historie. En time annenhver uke var Bibelelesning. Den siste delen av Mattheus' evangelium ble gjennomgått.

Historielæreren var den samme som året før. Adjunkt Boye Jacobsen (1828-1908) underviste videre i Nissens Verdenshistorie fra den franske revolusjonen til vår tid. I Petersens Norgeshistorie fortsatte han der han slapp året før. Klassen startet opp med kapittelet om Frederik IV og leste ferdig boken.

Boye Jacobsen underviste også i fagene aritmetikk og geometri. I det førstnevnte arbeidet Alexander og medelevene med brøk, desimalbrøk, proposjoner, potens og kvadratrot med utgangspunkt Brochs lærebok. Det var også en lærebok av Brochs som lå til grunn for geometriundervisningen. Der jobbet klassen med rette linjer, sirkler, vinkler, rettlinjede figurer, paralleller, firkanter med parallelle sider.

Adjunkt Bahr (1821-1901) holdt frem med å være klassens geografilærer. Læreboken var den samme som året før. Der leste de fra kapittelet om Amerika og ut boken. De repeterte også det meste av det de hadde arbeidet med året før.

Årsfest og farvel til rektor Knutzen

Ved skoleårets slutt, i juli, arrangerte Rektor Knutzen for siste gang årsfesten. En god del av det seremonielle innholdet i denne var relativt likt velkomstarrangementet ved skoleårets begynnelse. Rektor startet det hele med bønn og salmesang. Deretter fulgte utdeling av årskarakterer, rektors tale for elever og lærere og overlærer Borchs avskjedstale for rektor. I gave fra elevene fikk han et taffelur med en inskripsjon [10].

På møtet i forstanderskapet for Stavanger lærde og Realskole 13. august 1863 var rektor Knutzens tiårige virke som rektor tema. I møtereferatet står det blant annet: "Da Hr. Rektor Knutzen nu saaledes fratræder sin Stilling som Rektor ved den herværende Skole, fandt Forstanderskabets øvrige Medlemmer sig foranledigede til at bevidne Hr. Rektoren deres Tak for den særdeles Nidkjærhed, Dygtighed og Samvittighedsfuldhed, med hvilken han i de sidste 10 Aar har varetaget Skolens, dens Diciples og Kommunens Tarv i enhver Henseende" [11]. 

I løpet av de årene Knutzen var rektor ved Stavanger lærde og Realskole økte elevtallet. Da han sluttet, var den landets største offentlige skole med rundt 300 elever [12]. Overlærer Borch, som selv hadde søkt på rektorstillingen, var konstituert i den frem til Lars Olai Schøning (1819-1893) overtok i januar 1864.

3. og 4. latinklasse (1863/64 -1866/67) 

Mange timer med latin, litt gresk og en død lærer 

Både 3. og 4. latinklasse var toårige for latinelevene. Som det går frem av oversikten nedenfor, levde latinskolen virkelig opp til navnet. Latin utgjorde nesten 1/3 av det totale antallet undervisningstimer i uken. Lærerne i de ulike grenene av faget de siste fire årene Alexander var elev, var H. A. Meyer (1830-1897) , O. L. Boye (1821-1877) og rektor Schøning (1819-1893). Tidligere var det Rektor Knutzen (1815-1892) som i perioder sammen med O. L. Boye hadde stått for latinundervisningen.

Et annet klassisk språk på timeplanen var gresk. Alexanders og medelevene leste blant annet Homers Illiaden, Xenofons Memorabilia , Sofokles' Filoktet og Herodots første bok. Med utgangspunkt i Curtius sin grammatikk, jobbet de blant annet med verb og syntaks. Overlærer Borch (1823-1895) underviste i faget alle de fire årene, men med seg hadde han i perioder adjunktene Boie Jacobsen (1828-1908) og Carl Wilhelm Bøbert (1835-1865). Den sistnevnte arbeidet bare et par år i Stavanger. Han døde høsten 1865, og undervisningen hans ble overtatt av andre lærere. 

I begravelsen var både lærere og elever fra skolen tilstede, og den foregikk fra Kongsgård. Prost Otto Ludvig Sinding, faren til Alexanders klassekamerat Gustav, holdt liktalen. Rektor Schøning, som også hadde en sønn i samme klasse som Alexander, holdt en lengre tale som er gjengitt i Stavanger Amtstidende og Adresseavis. Han omtalte Bøbert som en person som "ved Aandens Kraft trods legemlig Svaghed" hadde kjempet som "en sand og ægte Stridsmand" frem til han "segnede om under Byrden midt i [...] Livsgjerning paa den Post" som Gud hadde utpekt til ham. 
 

Oppførsel, innsats og tilstedeværelse i 3. latin- og realklasse

I klassejournalene har lærerne notert hvilke elever som har sluntret unna  hjemmelekser, oppført seg på en uakseptabel måte i timene eller vært fraværende av ulike årsaker. Månedskarakterene i de ulike fagene er også registrert.

Det første året av 3. latinklasse, i oppstartsmåneden august, gikk noen av Alexanders medelever, Christian Møller, Fredrik Lütke og Ferdinand Jacobsen for presten. Christoph Heinrich Hoelfeldt kom for sent på skolen, og Marius Giverholt og Ferdinand Jacobsen var uoppmerksomme. Måneden etter var det flere uoppmerksomme elever. En av disse var Alexander Kielland. De andre som ikke fulgte godt nok med i timene, var Hans J. P. Birch, Abraham Norman, Adolph Larsen, Julius Bødker og Bernhard Sørensen, sønn til adjunkt Sørensen. Sistnevnte var både «meget uopmærksom» og uken etter «i allerhøieste Grad uopmærksom». To elever, Jonas Anton Dahl og Julius Bødker måtte sitte igjen 1 time fordi de kom 15 minutter for sent inn etter friminutt. Dahl gjorde også et forsøk på å «fremkalde Munterhed» ved å legge et lommetørkle på ryggen til sidemannen. Måneden etter skapte han uro i klasserommet ved å gripe "den mindste Anledning til Latter". Til tross for tidligere advarsler, var han fremdeles uoppmerksom.

Konfirmasjonsforberedelser resulterte i at flere elever var fraværende. I oktober gjaldt det Einar Thesen, Peter Ramsland, Holfeldt, Bernhard Sørensen, Hjalmar Thesen, Lauritz Andreas Halvorsen, Christian August Andreassen, Henrik Moses og Abraham Normann. Våren 1864 stod fem av guttene til konfirmasjon i domkirken og tre av dem i Sankt Petrikirken. 

Det andre halvåret var det høyt sykefravær og noen forsentkomminger, slik det også hadde vært et par av de første månedene. Elevene gjorde stort sett leksene, men Thore Johnsen og Adolph Larsen, skal av ren likegyldighet ha latt være å gjøre den greske grammatikkleksen. Alexander Kielland og en del andre droppet leksene i gresk- og matematikk på grunn av hodepine. Thore Johnsen ble i en gresktime tatt for å jukse i sin latinske grammatikk, mens Hjalmar Thesen viste liten interesse for matematikkfaget.

Elevenes oppførsel i timene var ellers stort sett bra. Det er notert at Bernhard Sophus Sørensen og Hjalmar Thesen var uoppmerksomme, og at Peter Ramsland oppførte seg likegyldig og dovent. Både Holfeldt og Sørensen har en gang hver blitt oppfattet som "fulle av fjas". 

Det andre året av 3. latinklasse fikk Alexander Kielland ingen negative anmerkninger for oppførsel i timene. Han hadde heller ikke noe særlig fravær. I klassen var det en del som ikke alltid oppførte seg slik det var forventet. Ole Andreas Gunnerus, sønnen til sogneprest Ditlev Bernhardus Gadebusch Gunnerus i Lye prestegjeld, drev med "Fjas" i en time og skulket sammen med tre andre en gymnastikktime. Abraham Normann slet så pass med matematikk at læreren mente situasjonen var "fortvivlet". Martin Eckhoff, sønn til adjunkt Eckhoff ved Misjonsskolen, ble utvist fra klassen "formedelst Fjas". I løpet av året kom han også for sent, glemte å ta med stilboken i norsk, leverte ikke en norskstil innen fristen, leste ikke på engelskleksen og skulket gymnastikktimen. Nær årsslutt, i mai måned, noterte læreren at hans "Dovenskab og Skjødesløshed" var grenseløs. Ingen av disse anmerkningene om negativ oppførsel sees eksplisitt i sammenheng med innførselen 9. februar. Han var da ikke på skolen, men i begravelse til søsteren Nicoline Margrete, som bare ble seks måneder gammel.

Pensum og undervisning i de ulike fagene

Fagene disse siste fire skoleårene var stort sett de samme som tidligere år, men med et par unntak. I 3. klasse hadde latinelevene fagene latinsk stil, matematikk og et halvt år med aritmetikk. I 4. klasse var ikke latinsk stil lenger et eget fag, og matematikk var blitt til aritmetikk og geometri [13]. Lærerne i de ulike fagene var i hovedsak de klassen hadde hatt tidligere. Likevel, noen endringer var det. Henrik Eiler Støren Bahr (1821-1901) sin undervisning i geografi ble overtatt av Carl Tank Anker Borch (1823-1895), deretter av Boye Jacobsen (1828-1908). Sistnevnte, som i en årrekke hadde undervist i historie, ble erstattet av Henrik August Meyer (1830-1897) en kort periode og deretter av Borch.

Rektor Schønings "Skoleefterretninger" som stod på trykk i Indbydelsesskrift til den offentlige Examen i Stavanger lærde og Realskole 1866, gir, sammen med klassedagbøkene, et relativt godt bilde av innholdet i de ulike fagene og av lærernes vurderinger av elevenes orden, oppførsel og flid det første året Alexander gikk i 4. latinklasse (1865/66).

Språkundervisningen 

I tysk og fransk var det overlærer L. C. Larsen (1816-1877) som underviste. I tyskundervisningen vektla han syntaks, deler av formlæren samt muntlig oversettelse og noe lesing. Utgangspunktet for undervisningen i fransk var A. Autenrieth og N. Colbans Fransk Læsebog til Skolebrug samt Hans Bloms Fransk Sproglære til Skolebrug. Fokuset i grammatikkundervisningen lå på å repetere formlæren og å gjennomgå syntaks.

Syntaks var også sentralt i engelskfaget. Læreboken som adjunkt Caspar Boye benyttet, var Edw. D. W. Wittrups Engelsk Grammatik (1860). I tillegg leste elevene deler av Charles Dickens' ukemagasin Household Words fra 1851.

Religion og geografi

Religionsfaget var tredelt. Overlærer Lauritz Christian Larsen underviste i det nye Testamentet, kirkehistorie og troslære. Sentralt i troslæren stod Oluf A. Aabels bok Omrids af det christelige troesindhold (1855), mens i kirkehistorie var det Rasmus Tønder Nissens bok Kirkehistorie nærmest til Skolebrug (1861), som ble benyttet. Elevenes kirkehistoriske kunnskaper ble brukt som utgangspunkt for å forklare den historiske utviklingen av de ulike dogmene og kristendommens konfesjonelle ulikheter. 

I geografi var det Boie Jacobsen (1828-1908) som underviste med utgangspunkt i Daas læsebok. Det første året av 4. latinklasse gjennomgikk de sidene fra Norge til Frankrike. De la vekt på de nordiske landene. Ellers var sentrale emner i faget fysiske forhold, strømsetninger i havet, vind-, vær og regnforhold, fjell- og elvesystemer og geologiske bemerkninger.

Rektor Schøning – den beste norsklæreren?

Rektor Schøning stod selv for undervisningen i norsk stil. En av lærebøkene var Lassens litteraturhistorie.. Klassen leste blant annet tekster av Nikolai F. S. Grundtvig og Rudolf Keyser samt en del svenske tekster. Et viktig element i undervisningen var at elevene selv måtte forelese fra kateteret. De lærte seg flere dikt utenatt og øvde seg i muntlige, frie foredrag. Schøning lærte dem det han anså som nødvendige opplysninger om figurlige uttrykk, versbygning, dikt- og stilarter. Annenhver var det stilskriving. De oppgavene rektor Schøning har notert i sin beretning var: 1) Een Gang er ingen Gang. 2) Skildring af Nomadefolkenes Levevis. 3) Udvikling af den Sætning: Enighed gjør stærk. 4) Stavanger Amts Naturbeskaffenhed. 5) Hvorfor blive gode Forsætter saa sjelden udførte? 6) Exilets Indflydelse paa Jøderne. 7) Tidens Værd. 8) Dampens Betydning for Industri og Samfærdsel. 9) At udvikle Tanken i den Sætning: Kjend dig selv. 10) Charakteristik af Luther. 11) At vise Forskjellen mellem Ærgjerrighed og Ærekjærhed. 12) Følgerne af Norges Forening til eet Rige under Harald Haarfager. 13). Skolelivets Indflydelse paa Disciplenes Charakter. 14) Charakteristik af Christian 2den. 15) Hovmod staar for Fald. 16) Skildring af Schweiz. 17) Kundskab er Magt. Mange av disse skriftlige arbeidene måtte elevene i ettertid gjengi fra kateteret til sine medelever. 

Norsk stil var et nytt fag på timeplanen i 1. klasse på latinskolen. Det kom i tillegg til faget norsk som elevene hadde til og med 3. klasse. Rektor Knutzen og Henrik Thaulow var de første lærerne i norsk stil. Alexander fikk karakteren 2,5 til hovedeksamen. I 2. klasse var det fremdeles rektor Knutzen som underviste i faget, men Ole Langfeldt Boye var kommet inn i stedet for Thaulow. Alexander fikk en noe dårligere karakter enn det han hadde hatt før, men han gjorde faglige fremskritt i 3. latinklasse og fikk igjen karakterer på 2-tallet.

Det første året av 4. latinklasse fikk han nok en ny lærer i norsk stil, rektor Schøning. Dette lærerskiftet medvirket enda en gang til at Alexanders karakter ble dårligere. Han som til hovedeksamen våren 1865 fikk karakteren 2,5, måtte nå nøye seg med 3,5. Han kom seg aldri tilbake på 2-tallet igjen selv om rektor Schøning etter hvert ble byttet ut med overlærer Borch og Boye Jacobsen. Ut fra det Alexander selv har fortalt, var det rektor Schønings tilbakemeldinger på en norskstil han lærte aller mest av.

I godt voksen alder, etter at Alexander hadde debutert som forfatter, skal han ha møtt rektor Schøning igjen. Et spor etter kontakt mellom dem finnes i en brev fra 1885. Alexander takket ham for å ha lært ham å finne sin egen skrivestil på en måte som gjorde inntrykk både på godt og vondt, men som først og fremst var lærerik og tillitsvekkende:

De maa nemlig vide, at jeg altid fortæller, hvorledes rektor Schøning lærte mig at elske stilens simpelhet og at foragte blomster og kunstige billeder. Vi havde skrevet over emnet: Hvorfor er det godt for mennesket, at det ikke kjender fremtiden? - og jeg hadde skrevet en rigtig præmiestil, saaledes som vi hadde lært at skrive under Ole Langfeldt Boye, med roser og tidsler, skraaplan og høi moral i enden. Men hvor De, hr. rektor, gjorde nar af mig! De skjændte og De lo, og jeg sad ganske forbløffet, thi jeg var vant til ros for norsk stil. Men da jeg hadde faat tilstrækkelig paa hovedet, sagde De: "Din historiske stil var derimod en av de bedste, vil du ikke læse den høit for os." Jeg fik saaledes opreisning i samme stund og dette har jeg aldri glemt Dem: at De engang for alle kurerede mig for den overlæssede og svulstige stil og at De gjorde det paa en maade, som gav mig baade forstaaelse og tillid. Hvis De derfor synes, at min stil er aaben og klar, saa har De ret til at glæde Dem som den, der i en god stund fik bøiet en discipel ind i en god retning og discipelen er Dem bestandig taknemmelig og hengiven [14].

Oppførsel, innsats og tilstedeværelse i 4. latinklasse

De to siste årene av latinskolen er det langt færre innførsler om negativ oppførsel i timene og manglende lekselesing i klasseprotokollen enn tidligere. Det siste året er det faktisk bare en. Hendrik Moses og Bernhard Sophus Sørensen har ikke gjort franskleksen. Begge årene er det en del fravær på grunn av sykdom, men også i forbindelse med konfirmasjon og konfirmasjonsforberedelser.

I oktober måned det første året i 4. latinklasse konfirmerte Alexander seg. Pastor Gjesdahl, vurderte kristendomskunnskapenes hans som utmerket gode. På skolen oppførte han seg stort sett i tråd med de forventninger og krav som ble stilt. Med få unntak var han presis, gjorde de lekser han skulle og arbeidet i timene uten å forstyrre andre. Men i september av det siste året forsov han seg etter å ha vært på ball [15].

Halvårseksamen siste året i 4. latinklasse og examen artium 

På eksamenene til jul i 4. latinklasse gjorde Alexander det relativt bra. Han fikk 2,54 i hovedkarakter og ble dermed rangert som nest best av sisteårselevene i klassen. Religion og tysk var de fagene han fikk best karakter i, men også i aritmetikk, latin, geografi og engelsk var han dyktig. De dårligste karakterene fikk han av Borch (1823-1895) i norsk stil og av Meyer (1830-1897) i latinsk oversettelse.

Et halvt år senere, sommeren 1867, oppnådde han ikke fullt så godt resultat. Han forbedret seg litt i både norsk stil, latinsk oversettelse og  historie, men han gikk tilbake i latin, tysk, geografi og aritmetikk.

Den eleven i klassen som gjorde det aller best av de som skulle ta artium, var Gustav Adolf Sinding. Han fikk 2,29 og dermed hovedkarakteren "Meget godt". Den med svakest resultat, Abraham Norman , fikk 3,23 og hovedkarakteren "Godt". 

Da Alexander 18 år gammel i 1867 avla examen artium, hadde han vært elev ved Stavanger lærde og Realskole, eller Kongsgård som den gjerne ble kalt, i tolv år. For å få avlegge denne eksamenen måtte han innfri de kravene som Reglement for Examen artium av 8. desember 1858 stilte. Det var opp til skolens ledelse å vurdere om det var tilfellet. I § 2 i dette reglementet ble det presisert at fristen skolen hadde for å melde fra om hvilke elever de mente var modne nok til dette, var 1. juni. Skolen måtte oppgi hvor lenge de aktuelle elevene hadde gått der, hvilke lærebøker de hadde hatt og hvilket pensum de hadde gjennomgått. Skoleleder, altså rektor, skulle også gjøre rede for hvordan han vurderte deres anlegg, evner, oppførsel, flid og fremgang. Dåps- og vaksinasjonsattester måtte også fremskaffes.

Tidspunktet for examen artium var i starten av august. Våren 1867 meldte den konstituerte rektoren, Borch, fra til Det akademiske kollegium ved universitetet om at syv elever ble vurdert som klare til å avlegge examen artium. I tillegg til Alexander Lange Kielland, gjaldt dette Gustav Adolf Sinding (f. 1849 i Avaldsnes), Ludvig Adolf Christian Larsen (f. 1847 i Stavanger), Bernhard Sofus Sørenssen (f. 1848 i Stavanger), Hans Jørgen Peter Brinch (f. 1849 i Egersund), Julius Bødtker (f. 1850 i Trondheim), Abraham Norman (f. 1847) [16].

Om Alexander skrev rektor Borch følgende: 

Til det akademiske Kollegium ved det Det Kongelige Frederikske Universitet, Christiania.

Til dette Aars Examen Artium dimmiteres fra Stavanger lærde og Realskole

Alexander Lange Kielland, som er født i Stavanger den 18de Februar 1849 af Forældrene, konsul Jens Zetlitz Kielland og hustru Christiane Lange. Han blev i Begyndelsen af 3die Kvartal 1855 optagen i Stavanger lærde og Realskoles Forberedelsesklasse og har derefter gjennemgaaet dens samtlige Klasser. Hans Hovedkarakter ved Examina har været dels "Meget godt" dels "Godt", ligesom ved Aarscensuren som oftest Karakteren "Meget godt" er bleven ham tilkjendt for Evner, for Flid derimod dels "Udmærket godt" dels "Meget godt" dels "Godt" for Fremgang "Meget godt" og "Godt" og for Sædelighed i Regelen "Udmærket godt". Udrystet med meget gode Evner, har han ved sin Strævsomhed gjort saa god Fremgang og erhvervet sig saa gode Kundskaber i de fleste Fag, at Skolen med Grund tør haabe, at han vil indtage en hæderlig Plads blandt dens Dimittender. Da han dertil er i Besiddelse af en ikke ringe Aandsmodenhed, en født Villie og Karakterens Frimodighed, knytter Skolen ikke faa Forventninger til hans Fremtid ved Universitetet, hvorfor den ogsaa paa det Bedste anbefaler ham til dets høyagtede Lærere
Stavanger lærde og Realskole den 13de Juli 1867
Dette Testimoniet er betalt med 8, otte, Spd. 
Borch
konst.
Sørensen
Skolens Casserer.

Etter å ha avlagt examen artium, studerte Alexander jus på universitetet.

Kilder

[1] Rektor har gitt den samme karakteristikken av adjunkt Sørenssen i årsmeldingene til eforatet i 1862 og 1963. Arkivreferanse: Statsarkivet i Stavanger, Stavanger katedralskole, Kopibok 1860-1870, innførsel no. 5 datert 20. februar 1862 og innførsel no. 5 1863, AV/SAST-A-102101/B/Ba/L0003.

[2] Kilden til informasjon om lærebøker og innholdet i undervisningen er rektors årsmelding for skoleåret 1861/62 i forhandlingsprotokollen. Arkivreferanse: Statsarkivet i Stavanger, Stavanger katedralskole, Forhandlingsprotokoll 1858-70, AV/SAST-A-102101/A/Aa/L0002.

[3] Denne beskrivelsen går igjen i rektors årsmeldinger til eforatet både i 1862 og 1963. Arkivreferanse: Statsarkivet i Stavanger, Stavanger katedralskole, Kopibok 1860-1870, innførsel no. 5 datert 20. februar 1862 og innførsel no. 5 1863, AV/SAST-A-102101/B/Ba/L0003. 

[4] Kilde: Statsarkivet i Stavanger, Stavanger katedralskole, Forhandlingsprotokoll 1858-70, AV/SAST-A-102101/A/Aa/L0002.

[5] Han hadde også undervist i faget en uke våren 1862. Fra Begyndelse af Mai havde den til Nytaar af Departementet antagne Gymnastiklærer Capitaine John Gill overtaget sin Undervisning ved Skolen, hans Vicarius Lieutenant Finne fratraadte til Paaske, hvorefter Student Jacob J. Kielland for en Uges Tid velvilligen havde fungeret som Gymnastiklærer. Innførselen starter med "Aar 1862 den 12te Juni afsluttedes den Dagen forud med de 5 laveste Classer paabegyndte Censur for Mai. Arkivreferanse: Statsarkivet i Stavanger, Stavanger katedralskole, Forhandlingsprotokoll 1858-70, AV/SAST-A-102101/A/Aa/L0002.

[6] Se for eksempel følgende avisoppslag og bøker som omtaler dette:

• Trondhjems borgerlige Realskoles alene priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, 22. desember 1849, s. 1:  Her står det blant annet: "Nedskriveren heraf var i aften tilstede ved den Prøve, som Latinskolens Elever aflagde i Gymnastik, Fægtning og Hugning. Det var en stor Fornøielse at see de unge Menneskers Færdighed og Smidighed, og enhver af de Mange, som var nærværende vil vist være enig i at den Dygtighed, de Unge lagde for Dagen, og den Lyst, man sporede hos dem, i høi Grad maa tilskrives deres driftige og kyndige Lærers, Hr. Artillerielieutnant Scharffenbergs utrættelig Virksomhed.
• Holst (1838). Indbydelseskrift til den offentlige Examen i Chritiania Cathedralskole i Juli 1838
• Bugge, F. M. (1839). Indbydelsesskrift til den offentlige Examen i Trondhems lærde Skole i Aret 1839 indeholdende Underviisningsplan for Trondhjems lærde skole, se. s. 27.
• Indbydelsesskrift til den offentlige Examen i Skiens lærde Skole 1846. Her er del I viet "Menneskets fysiske Opdragelse" og del II "Skoleefterretninger".

[7] Se oppslagene:

• "Storthinget" i Stavanger Amtstidende og Adresseavis 15. oktober 1857, s. 1.
• Stavanger Amtstidende og Adresseavis 18. juli 1859, s. 1
• Rektor Knutzens redegjørelse i Stavanger Amtstidende og Adresseavis 18. juli 1859, s. 1: "Medens, saavidt vides, samtlige høiere Skoler i vort Land tilbyde den Ungdom, hvis Uddannelse er dem anbetroet, Anledning til ved Siden af Aandens Udvikling ogsaa at øve og udvikle det Legemlige gjennem gynmastiske Øvelser, har Stavanger Skole, som bekjendt, hidtil ikke naaet saavidt. Det mangler ikke paa, at Skolens Nærmeste have fattet Mangelen i denne Retning og følt Avnet. Man har heller ikke undladt at movere om Sagen. Men hidtil har Saadant ikke bragt til det forønskede Resultat. Hindringen har været Mangelen af et hensigstsmæssigt Lokale. [...] Da derhos Kommunen, som Enhver veed, i saa mangfoldig Retning er belastet endog over Evne, vil visselig Udsigten til for en væsentlig Deel ved dennes Understøttelse at faae et Gymnastikhuus for Skolen opført idetmindste gaae temmelig i det Fjerne. Ifølge saadanne Betragtninger og med en lang Tids Erfaring om, at det er galt, som det nu er, henvendte derfor nylig Undertegnede sig paa Skolens Vegne til Stavanger Sparebank for af dens Overskud at erholde nogen Understøttelse til det omskrevne Øiemed, efterat Tegning og overslag for en Gymnastikbygning var erhvervet. Sparebankens Forstandere have ogsaa viist Sagen den Opmærksomhe, at der til Hjælp ved Opførelsen af en saadan Bygning er bevilget 250 Spd. Men i den kalkulerede Sum, som er 115 Spd., mangler altsaa endnu det Meste."

[8] Kilde: Statsarkivet i Stavanger, Stavanger katedralskole, Kopibok 1860-1870, innførsel no. 5 1862, Til Ephoratet 20. februar, AV/SAST-A-102101/B/Ba/L0003. 

[9] Opplysningene om innhold, aktiviteter og pensum i de ulike fagene er hentet fra rektors årsberetning 1862/63. Arkivreferanse: Statsarkivet i Stavanger, Stavanger katedralskole, Kopibok 1860-1870.

[10] Se omtale av arrangementet i Stavanger Amtstidende og Adresseavis 20. juli 1863, s. 2. Relevante opplysninger om dette finnes også i referatet fra sommeravslutningen 18. juli 1863 som er innført i skolens forhandlingsprotokoll to dager senere. Arkivreferanse: Statsarkivet i Stavanger, Stavanger katedralskole, Forhandlingsprotokoll 1858-70, AV/SAST-A-102101/A/Aa/L0002.

 [11]. Kilde: Statsarkivet i Stavanger, Stavanger katedralskole, Ab - Forstanderskapets forhandlingsprotokoll 1826-1908, s. 83-85, AV/SAST-A-102101/A/Ab/L0001

[12] Se oppslag i Stavanger Amtstidende og Adresseavis 20. juli 1863, s. 2.

[13] Opplysninger om de ulike fagene, lærerne og lærebøker finnes i ulike deler av arkivet etter Stavanger katedralskole. Se for eksempel skolens eksamensprotokoller (Arkivreferanser: Statsarkivet i Stavanger, Stavanger katedralskole, Eksamensprotokoll 1858-1866, AV/SAST-A-102101/F/Fb/Fba/L0018 & Statsarkivet i Stavanger, Stavanger katedralskole, Eksamensprotokoll 1867-1877, AV/SAST-A-102101/F/Fb/Fba/L0019), kopiboken og forhandlingsprotokoll 1858-70 (Arkivreferanse: Statsarkivet i Stavanger, Stavanger katedralskole, Forhandlingsprotokoll 1858-70, AV/SAST-A-102101/A/Aa/L0002). I tillegg finnes en trykt beretning for året 1866 av rektor Schøning trykket i Indbydelsesskrift til den offentlige Examen i Stavanger lærde og Realskole 1866. 

[14] Brev fra Alexander L. Kielland til rektor Schøning datert 28. oktober 1885. Her er det gjengitt etter Jakob Schønings bok Nordlands-slegten Schøning i 250 aar (1928). Møtet mellom Kielland og Schøning er omtalt på side 68, og brevet er gjengitt på side 69. Boken er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider.

[15] Det går tydelig frem av det Obrestad skriver at han baserer seg på Johs. Lunde sin bok Alexander L. Kielland. Verdiarv og budskap som kom ut på Gyldendal Norsk Forlag i 1970. Her skriver Lunde:  "Klasseprotokollene fra Kongsgaard skole i 1860-årene inneholder mange anmerkninger om større og mindre forsømmelser og forgåelser fra elevenes side. E's "Dovenskab og Skjødesløshed grændsels", H "gaat hjem kl. 10 uden videre" o.lign. I september 1866, altså ved begynnelsen av siste år i fjerde latinklasse, får også Alexander en anførsel: "A. Kielland fraværende 1ste Time; forlovet sig efter Bal!" Utropstegnet er lærerens, og det er kraftig. Det var da også en unnskyldning utenfor de vanlige. Hvor alvorlig den sytten og et halvt-årige kavalers "forlovelse" skulle oppfattes, vet vi ikke; det er jo mulig at den utkårende alt nå var Beate Ramsland, og at de etterpå er blitt enige om likevel å se tiden litt an; han regnet i hvert fall 13. januar 1867 som sin forlovelsesdag. Hva som nå måtte skjule seg bak anmerkningen fra høsten 1866, så var det neppe verken Kiellands første ball eller første svermeri" (s. 79). Tor Obrestad er ikke den eneste som har videreformidlet Lunde sin fortolkning av lærerens håndskrift uten å selv sjekke originalkilden, altså klasseprotokollen i arkivet etter Kongsgård skole. Bjørn K. Aarre har mest sannsynlig baserte seg på Obrestads gjengivelse av Lunde i heftet Alexander L. Kielland. Et forfatterportrett som ble utgitt av Biblioteksentralen i 1998. I Aarre sin tekst står det følgende: "I gymnastiden var han en passelig flittig og flink elev. Opposisjonstrangen var ennå ikke kommet fram og "Sædelighed" var blant  hans gode fag. En eneste gang skulker han første time og unnskylder seg med at han hadde "forlovet sig etter Bal" kvelden før. Forlovelsen mellom den 17 1/2 år gamle skoleeleven og den 16 år gamle Beate Ramsland er Alexander L. Kiellands inntreden i de voksnes rekker". Aarre skriver ikke hvor han faktisk har denne informasjonen fra, men under overskriften "Litteratur om Alexander Kielland" står Obrestad og ikke Lunde oppført. Også i boken til Gunnar A. Skadberg, Alexander L. Kielland. "I slekt med hele byen". Kielland og hans nærmiljø sett fra et lokalhistorisk ståsted, finner vi opplysningen om at Alexander Kielland skal ha forlovet seg etter ball. Men Skadberg påpeker: "Datoen for Alexander og Beates forlovelse er noe uklar. I september 1866 fikk Alexander følgende merknad i klasseprotokollen på Kongsgård: "A. Kielland fraværende 1ste time; forlovet sig efter Bal." Høsten 1866 var Alexander 17 år og Beate 15. Men siden regnet Alexander 13. januar 1867 som forlovelsesdagen. Skyldtes merknaden fra 1866 en unnskyldning for å komme for seint etter gårsdagens fest? Ja, Tor Obrestad har gått inn i originalprotokollen og funnet ut at Johns. Lunde har feiltolket "forsovet sig efter Bal" som "forlovet sig efter Bal" (Skadberg 2002: 122). Hvor i Obrestads bok om Kielland dette skal stå, refereres det ikke til. Martin Nag har kommentert feiltolkningen i "Kielland og Haugianerne - og et forsvar for "almetræeet" på Torget i Stavanger" som stod på trykk i avisen Friheten 7. mars 1997 s. 14. Han har også kommentert det i samme avis i 2006. Der skriver han blant annet: "Myten om to kuriøse feil i Kielland-forskingen! 1) I en klasseprotokoll for Kongsgård skole for september 1866, står det om den 17-årige Alexander Kielland: "A. Kielland fraværende 1ste time; forsovet sig efter Bal!" - legg merke til det moralistiske utropstegnet fra læreren...Men nå leser Tor Obrestad teksten slik: "forlovet sig efter Bal!" - og kommer med noen quasi-filosofiske utlegninger om utropstegnet... Nei! - vi må ta Allik, på ordet, Tor - forlovelsesdagen var 13. januar 1867, et halvt år senere; og helt uavhengig av "Bal" eller ei...Myte!" (Nag 2006: 14). 

[16] Statsarkivet i Stavanger, Stavanger katedralskole, Kopibok 1860-1870, innførsel nummer 40, datert 14. mars 1867, Borchs brev til Collegium academicum, AV/SAST-A-102101/B/Ba/L0003.

Samuel Stub Knutzen (1815-1892) tiltrådte som rektor ved Stavanger lærde og Realskole i 1853 etter kongelig utnevnelse. Det samme året utnevnte kongen Axel Christian Rosenkrantz Smith (1812-1876) til overlærer ved skolen samt Søren Olaus Sørensen (1808-1881), Henrik Eiler Severin Bahr (1821-1901) og Lauritz Christian Larsen (1816-1877) til adjunkter. Alle disse tre hadde teologisk utdannelse og graden cand.theol.

Rosenkrantz Smith, som hadde vært adjunkt ved skolen siden 1841, forlot den kort tid etter at han var blitt utnevnt til overlærer [1]. De tre andre adjunktene ble derimot værende i flere år. ​​​​​Det ble også Knutzen. Da han sluttet som rektor i 1863, var overlærer Carl Tank Anker Borch (1823-1895) konstituert i stillingen noen måneder frem til Lars Olai Schøning (1819-1893) overtok. Borch hadde da vært overlærer i ni år ved skolen, Schøning hadde tidligere arbeidet som adjunkt der [2]. Schøning ikke værende lenge. Han takket ja til prestestilling i Bodø i 1866, et års tid før Alexander L. Kielland var ferdig med 4. latinklasse og tolv års skolegang [3].

Personalet i 1856 og 1866 

I januar 1856 bestod lærerstaben av tolv personer: "undertegnede Skolens Rector, Overlærer Boch, Adjuncterne Sørensen, Bahr, Larsen og Boye, Timelærerne Bergh og Meyer, Hjælpelærerne Jürgens, Gedde og Oftedahl samt Skrive- og Tegnelærer Hanson." [4]    j

I Norges statskalender fra 1856 er det bare de faste stillingene som er tatt med. Det innebærer at den gir et inntrykk av at skolen ble drevet med halvparten så mange lærekrefter som den faktisk ble. Da Alexander Lange Kielland ble tatt opp som elev ved skolen (1855/56), hadde den seks faste stillinger, mens da han gikk ut tolv år senere (1866/67), var tallet blitt åtte. 

I rektor Schønings årsberetning fra 1866 er 16 lærere listet opp: Carl Tank Anker Borch, Lauritz Christian Larsen, Søren Olaus Sørensen, Henrik Eiler Severin Bahr, Henrik August Meyer, Boie Jacobsen, Caspar Christian Boye, Wilhelm Andreas Eckhoff, Peter Faag Jespersen, Valdemar Emil Holst, Jacob Kielland (1841-), Tønnes Stavnem, Svend Larsen Oftedahl, Andreas A. Norland, Bernhard Frederik Hansen, John Gill. I tillegg har to studenter i en periode også bidratt [2]. 

Rektors trykte beretning, datert 5. juni 1866, inneholder også navn på noen andre lærere, deriblant adjunkt Carl Wilhelm Bøbert (1835-1865) som ble ansatt i 1863 og døde 26. september høsten 1865, timelærer G. Kielland som arbeidet der fra høsten 1862 til 1865 og en midlertidig lærer, student H. Knudsen. 

Norges statskalender fra samme år oversikt gir et nesten identisk bilde av de ansatte, men detaljeringsnivået varierer. Rektor, de to overlærerne og de fire adjunktene nevnes med navn, fødselsår, utdanning og ansettelsesår, mens timelærerne bare angis i tall. 

 

Rektor Knutzens årsberetninger om skolens lærere

I årsberetningene til skolens eforat gir Samuel Stub Knutzen (1815-1892) en relativt detaljert beskrivelse av lærerstaben. Han presenterer hver enkelt, inkludert seg selv, med fullt navn, alder, utdanning, tidligere yrkeserfaring, nåværende arbeidssituasjon, sivil status og årslønn. I tillegg kommenterer han kortfattet hvordan han vurderer deres faglige kunnskaper og pedagogiske evner. 

I den beretningen han skrev til eforatet 19. januar 1856, innledet han med å kommentere egen alder og utdanning. Han var da 40 år gammel. Utdanningsbakgrunnen hans var: Artium fra 1835 og anneneksamen fra året etter. I 1842 hadde han avlagt filologisk embetseksamen med karakteren Laudabilis. Han hadde lang arbeidserfaring både som adjunkt og skolebestyrer før han tiltrådte stillingen som rektor ved Kongsgård skole i 1853. Adjunkt hadde han jobbet som i Bergen i flere år (1843-49), og bestyrer av Arendals Middel- og Realskole hadde han også vært i en lengre periode (1849-53). Rektorjobben i Stavanger innebar ni timer med undervisning hver uke, to av disse i latin. De resterende syv betegnet han som "Prøvetimer" i de andre klassene. Han var ikke gift, tjente 900 spesidaler i året og hadde gratis bolig. 

 

Som rektor var han opptatt av lærernes lønn både for å sikre at kvalifisert arbeidskraft ble værende, men også fordi han var opptatt av at lønnen skulle være romslig nok til at de kunne forsørge en familie. Lønnsspennet var relativt stort mellom overlærerne og seminaristene. Gymnastikklæreren tjente desidert minst. I årsberetningen for 1857 skrev Knutzen blant annet:

Jeg maa derhos benytte Anledningen til paa det Bedste at anbefale mine Medlærere til al den Forbedring i Kaar, som der maatte gives Adgang til. Navnlig maa jeg udhæve Vigtigheden af, at Skolens Adjuncter faar forbedrede Kaar. Adjunct Sørensen og Adjunct Larsen ere formentlig efter Alder og Candidataar blant de allerdaarligst stillede Skoleembedsmænd. Den første har derhos, som af foranførte vil erfares, arbeidet ca. 11 Aar her ved Skolen. Herr Larsen med sin hæderlig tilbagelagte academiske Bane og meer end almindelige videnskabelige Uddannelse kunde vistnok gjerne bytte Kaar med flere baade samtidige og yngre Academici, hvis Udsigter efter fuldendte Studier vare langt ringere. - At fortrinsviis Adjuncterne ved vore Skoler bør og maa komme i væsentlig Betragtning til "Dyrtidstillæg", tør jeg derhos udtale som min bestemte Overbeviisning om, hvad der hovedsaglig vil være til Skolens Tarv.

Oversikt over lærernes lønnsutvikling fra 1856-1866

 

 

 

 

Krevende lærersituasjonen i 1860

Rektor Knutzen skrev ingen årsberetning til eforatet i 1861 slik han pleide å gjøre. Hovedgrunnen til det redegjorde han for året etter.

Herved har jeg den Ære at afgive Beretning om de ved Skolen ansatte Lærere. I 1860, navnlig i 2. Semester, og tildeels senere, indtraf saameget af Sygdom, Permission, Vacancer o. L. blandt Lærerpersonalet, at ingen Indberetning desaarsag har været afgivet siden 26. Januar 1860. I Mellemtiden ere fratraadte U. F. Neumann, K. S. Spenning og O. Bergesen, tilkommet C. C. Boye, H. A. Arnesen, J. A. Neumann, W. E. Holst og fra Nytaar af Capitaine J. Gill som Gymnastiklærer. Personalet udgjør nu ialt 17 - sidstnævnte incl. 

For høye krav til elevene?

I forbindelse med at det på 1860-tallet var nedsatt en kommisjon som se nærmere på det "høiere Skolevæsen" og på elevenes arbeidsbelastning, sendte Stavanger lærde og Realskole inn følgende erklæring høsten 1866:

En af de smerteligste Følelser, en Skolemand har at kjæmpe med i Udførelsen af sin Gjerning, er den, som maa vækkes ved Bevidstheden om, at han gjennem det Overmaal af Arbeide, der paalægges Discipelen, nedbryder istedetfor at opbygge, at den legemlig og aandelige Kraft herigjennem undergraves i sin Rod og lider et Skaar, der ofte i det Ydre kan komme tilsyne, men hvis Størrelse dog i Almindelighed ikke kan lade sig bestemt paapege, da Kræfternes Svækkelse ikke vel efter Sagens Natur kan grademaales. At en saadan Hensygnen af de legemlige og aandelige Kræfter maa være Følgen af det hidtil inden Skolen raadende System, hvorved stedse nye Fag kræves optagne inden Skolen, medens derfra i Almindelighed stilles udvidede Fordringer til de allerede optagne, dette er den bitre Tanke, som vi efter vore paa Kjendsgjerninger grundede Erfaringer ikke har kunnet værge os imod. Denne samme Tanke er ofte kommen til orde gjennem Skolernes Erklæringer og tør være et alvorligt Varsko om nærmere at undersøge Tingenes Tilstand.

I denne Anledning har da nu ogsaa det kongelige Kirke-Departement gjennem det ærede Eforats Meddelelse af 8de September stillet en Opfordring til os nærmere at redegjøre for denne ogsaa af os oftere udtalte Opfatning. Man behøver blot at kaste et Blik paa Timetabellerne for at faa Beviserne ihænde for, at her stilles utilbørlige Fordringer til den unge Alder, hvis Kræfter endnu er i sin udvikling og hvis eiendommelige for det senere Livsvel og Livsgjerning saa betydningsfulde Følelsesliv dog ikke gjennem overvældende anstrengt Arbeide skulde undertrykkes og kvæles. Naar Disciplene i de ævre Klasser - her er nærmest Tale om de 3, 4 sidste Skoleaar - skal, som vel er Regelen, tilbringe med Fradrag af Gymnastik- og Sangtimer 5 Timer paa Skolen under streng Opmærksomhed og al Ansændelse af Aandsevnerne og dernæst uden at kunne unde sig den fornødne Hvile forberede sig paa den næste Dags Lektier, da maa man vel sige, at det kune kan være enkelte stærke Naturer, som efter paa saadan Maade at have tilbragt flere Aar af sin skjønneste Ungdomstid, kan staa usvækkede ved Maalet.

Enkelte af os Lærere, der har havt sin særdeles Opmærksomhed henvedt paa denne Side af Skolelivet, har baade ved denne og andre Skoler anstillet nøiagtige Efterforskninger om den Tid, der for almindelig flinke Disciple medgaa til Forberedelse paa Lektierne, og Resultatet heraf har været, at naar undtages 1 Time efter Middagen, som man har paalagt Disciplene at tage sig frit, har de med circa 1 Times Mellemrum, som har været beordret til Spadsertur, læst uden Afbrydelse i Regelen til Kl. 9 a 10; det er en sjelden Undtagelse at de har kunnet slutte Kl. 8. De har vel ogsaa gjerne læst Lektierne over før Skoletid om Morgenen. I Regelen tilbringe saaledes Diciplene i disse Klasser omkring 11 Timer med stillesiddende Arbeide. 

Man har Vished for, at hvad her er sagt gjælder Disciple, der med Alvor har benyttet sin Tid til kun, hvad der forelaa dem at læse til Skolen. Kommer nu hertil som Extraarbeide Stile, maa Natten endmere tages i Beslag. Dette gjælder som sagt Skolens flinkere Disciple; de, som mer maa stilles i Midtpartiet og derunder, har Valget mellem ufuldstæendig Forberedelse eller Segnen under Byrden. Skolen kan vel gjøre Noget, men ikke tilstrækkeligt Mon for at virke en Forbedring i denne mislige Tilstand.

I den Tid, nærværende Rektor har havt Skolens Bestyrelse, har denne Sag oftere været paa Bane i Lærermøder, i hvilke der er bleven udtalt, at Disciplenes Forberedelse paa Lektierne bør lettes derved, at Lærerne under en foreløpig Gjennemgaaen ogsaa i de øverste Klasser giver de fornødne Vink til en lettere Forstaaelse, meddeler en orienterende Oversigt og deslige, ligesom og at enhver Lærer bør vogte sig for ensidig Forceren af sit Fag, men betænke de Krav, som gosaa af de andre stilles til Disciplene; endelig har der været fattet Beslutning om, at Disciplene i øverste Klasse kun skulde gives halve Lektier til de Dage, da Stile skal indleveres. De norske Arbeider kan vel antages i Regelen at kræve en 3 a 4 Timers Arbeide, og Disciplene burde saaledes vistnok ingen Lektier have paa disse Dage, naar det havde kunnet været muligt at tage saamegen Tid fra Fagene. Uagtet man saaledes har havt Blikket aabent for denne Sag, har dog Forholdet været som oven fremstillet. Om end Undersøgelser, anstillede ved enkelte Skoler, hvilke dog maaskee kunne være mindre  paalidelig, forsaavidt de kun bygges paa Disciplenes Opgivende, havde ført til et mindre afskrækkende Resultat, kunne vi dog ikke Andet end fastholde vore paa sikre Kjendsgjerninger og nøiagtig Kontrol byggede Iagttagelser, som vel ogsaa efter derom skete Udtalelser deles af Skolernes saavel Eforater som Lærerkorporationer.

Alt er ikke gjort med Kundskapen; Aandens iboende Kraft, som Intet kan erstatte, maa først og fremst fredes om inden Skolen, som ellers fradrages den Grund, hvorpaa den skal bygges. Naar Departementet tidligere har troet at kunne rette paa Sagernes Pinagtighed ved en Bestemmelse om, at ikke det hele Kvantum af de paa Skolen læste Forfattere kræves oplagt til Artium, har dette vist sig at være en forfeilet Forholdsregel, idet den ved Siden af at medføre store Misligheder dog ikke kunde skaffe Skolen den tilsigtede Lettelse, hvortil man derfor heller Intet har kunnet mærke; thi hvad der kræver mindst Tid og Møie for Dimittender er dog Repetition af et Par lettere græske eller latinske Forfattere. Det har derfor af Hensyn til Sagens høie Vigtighed været os en Tilfredsstillelse at erfare, at Undervisningsfkommissionen har søgt at faa denne Side af Skolens Virksomhed nærmere belyst, hvorved den maaskee turde ledes til en efter vor Opfatning rigtigere Bedømmelse af de beklagelige Tilstande og forhaabentlig raade Bod paa disse gjennem en grundig Omdannelse af SKoleforholdene, der alene kan skee ad den modsatte Vei af den tidligere fulgte, saa at man i Latinskolen i stedet for at indskrænke de gamle Sprog og idelig udvide de øvrige Fag, hellerre lader denne Skoleart beholde sit Tyngdepunkt, de gamle Sprog, urokket, og derimod, saavidt muligt, skarpt og bestemt afstikker snevrere Grændser for de øvrige Discipliner

Erklæringen fra skolen stod på trykk i Stavanger Amtstidende og Adresseavis i februar året etter, altså da Alexander Kielland gikk i 4. latinklasse. 

Kilder:

[1] Han overtok Knutzens tidligere stilling som rektor i Arendal og forlot Stavanger i 1853. Se Augdahl, O.K. (1931). Arendals høiere skoles historie gjennem 125 år 1805-1930. Arendals boktrykeri.

[2] Carl Tank Anker Borch ble utnevnt til overlærer ved skolen våren 1854. (Se oppslag i Stavanger Amtstidende og Adresseavis 28. april 1854, s. 4 under overskriften "Befordringer og Afgang"). Rektor Knutzen ble avtakket på eksamensfesten sommeren 1863. (Se oppslag i Stavanger Amtstidende og Adresseavis, 20. juli 1863, s. 2.) Rektor Schøning tiltrådte i rektorstillingen i januar 1864. (Se oppslag i Stavanger Amtstidende og Adresseavis, 5. januar 1864, s.4.) Han hadde tidligere vært ansatt som adjunkt samme sted. (Se oppslaget "Befordringer" i Stavanger Amtstidende og Adresseavis 25. mars 1848 s. 3).

[3] Se oppslag i Bergensposten 21. oktober 1866. Under overskriften "Indlandet." på side 2 står det blant annet: Stavanger, 15de Oktober. I Løverdags tog Hr. Rektor Schøning Afsked med Byens Lærde og Realskole, for at tiltræde sit nye Kald som Sognepræst til Bodø. Efterat en af Eleverne i den Anledning indøvet Sang var afsungen, sagde Rektoren Skolens forsamlede Lærere og Disciple Farvel i en vakker og gribende Tale, [...] 

[4] Statsarkivet i Stavanger, Stavanger katedralskole, Kopibok 1845-1859, Innførsel No. 4 Til Ephoratet 19. januar 1856, AV/SAST-A-102101/B/Ba/L0002

Den første læreren rektor Knutzen (1815-1892) omtalte i årsberetningen fra 1856, var den da 33 år gamle Carl Tank Anker Borch (1823-1895). Han hadde tatt artium i 1838 og anneneksamen det påfølgende året med karakteren Laud. På 1840-tallet hadde han avlagt filologisk embetseksamen med Haud. 

Før han i april 1854 ble utnevnt til overlærer ved skolen, hadde han variert arbeidserfaring. Han hadde blant annet vært privatlærer, vikarierende lærer ved Kongsberg skole og adjunkt ved Christiansands lærde skole. Samme sted hadde han også vært fungerende bestyrer i en periode.

Skoleåret 1855/56 underviste han i gresk, historie og geografi i de øverste klassene 25 timer i uken. Rektor Knutzen vurderte han som "en Mand med solide Kundskaber i sine Fag og i alle Maader en paalidelig Lærer." Årslønnen hans var 500 spesidaler. Han var ugift og hadde bare seg selv å forsørge. I 1857 var han fremdeles ungkar, men året etter var han gift, og i 1863 var han trebarnsfar. 

De påfølgende årene vurderte rektor Knutzen han slik:

• 1857: "Han er en Mand med gode Kundskaber i sine Fag, hvori ogsaa hans Elever gaae jævnt fremad."
• 1858: "Han er en Mand med gode Kundskaber i sine Fag, hvori ogsaa hans Elever gaae jævnt fremad."
• 1859: "Han er en Mand med mange Kundskaber navnlig i de Fag, han docerer; den Jævnhed og Støhed, hvorved hans Underviisning især anbefaler sig, aabenbarer sig ogsaa idetheletaget hos hans Elever ved en temmelig jævn Kundskab."
• 1860: "Han er en brav Mand, vel hjemme i sine Fag og varetager nøiagtig sine Forretninger."
• 1862: "Han er en hæderlig Mand, vel hjemme i sine Fag og varetager nøiagtig sine Forretninger, ligesom det idethele synes at gaae jævnt i hans Fag." 
• 1863: "Han er en brav Mand, der nøiagtig passer sine Forretninger, og synes det idethele at gaae jævnt i hans Fag." 

Rektor Schønings vurdering i årsberetningen han skrev i 1866, var at Borch var en "nidkjær og duelig Lærer". 

Borch var den best betalte læreren ved skolen. I 1856 tjente han 500 spesidaler i året, og ti år senere var lønnen hans steget til 800. Flere år fikk både han og de andre lærerne et dyrtidstillegg.

I løpet av de årene Borch var ansatt ved skolen, var han flere ganger konstituert rektor. Den rollen hadde han både før Knutzen tiltrådte, i perioden fra han sluttet frem til Schøning var på plass, samt etter at Schøning forlot rektorstillingen. I tillegg fungerte han flere ganger i rollen da rektor Steen satt på Stortinget. Vi finner derfor mange innførsler fra ham i skolens arkiver. Håndskriften hans er pen og relativt lett leselig sammenlignet med de andre sin skrift. 

Søren Olaus Sørenssen (1808-1881) var, som flere av de andre lærerne, utdannet teolog, men han var den eneste av dem som selv hadde vært elev ved skolen da den startet opp i 1826. Han hadde tatt embetseksamen i 1836, tolv år etter at han fullførte artium og elleve år etter avlagt anneneksamen. Resultatet på samtlige var Haud. Etter endt utdanning hadde han vært huslærer og privatlærer i en årrekke før han i 1843 ble bestyrer av Stavanger Almueskole [1]. Ved Stavanger lærde og Borgerskole startet han som timelærer i 1846, og han fikk tittelen adjunkt i 1853. Overlærer ble han utnevnt til i 1876 [2].

Skoleåret 1855/56 var han 47 år gammel. Han underviste 24 timer i uken i religion, matematikk, regning og handelsfag. I tillegg var han skolens kasserer. Årslønnen lå på 300 spesidaler, og han var familieforsørger. Rektor Knutzen omtalte han i 1856 som "en arbeidssom og hæderlig Mand i sit Kald og en øvet Lærer, især hvad angaaer i Handelsfag, Regning og Religion".

De påfølgende årene omtalte rektor han slik i årsberetningene:

• 1857: "Han er en arbeidsom og hæderlig Mand i sit Kald og en øvet Lærer, navnlig i Handelsfag, Regning og Religion."
• 1858: "Han er en øvet Lærer i sine Fag, arbeidsom og hæderlig."
• 1859: "Han er, navnlig i de Fag,  hvori hans Underviisning for Tiden især falder, en brugbar og øver Lærer." 
• 1860: "Han er, navnlig i de Fag, hvori hans Underviisning for Tiden især falder, en brugbar og øvet Lærer." 
• 1862: "Han er navnlig i de Fag, hvori hans Underviisning for Tiden især falder, en øvet og ret duelig Lærer." 
• 1863: "Han er i de Fag, hvori han nu underviser, en øvet og ret duelig Lærer."

Rektor Schøning delte Knutzens vurdering og karakteriserte ham som en "duelig Lærer" i sin årsberetning fra 1866. 

Kilder: 

[1] Se oppslag i Stavanger Amtstidende og Adresseavis, 22. desember 1842, s. 2. Der står det: Christiansand, den 15de Decbr. Under 12te  d. M. har Stiftsdirectionen approberet, at de theologiske Candidater Søren Olaus Sørensen og Gustav Dietrichson samt Seminarist Svend Larsen Oftedahl ansættes som Lærere ved Almueskolerne i Stavanger By.

[2] Se oppslag i Morgenbladet 12. august 1876, s. 1. Under overskriften "Christiania den 11te August." står det blant annet: At efternævnte Adjunkter, fra 1ste Juli d. A. at regne, udnævnes til Overlærere ved de Skoler, ved hvilke de for Tiden ere ansatte: [...] 2) Adjunkt ved Stavangers offentlige Almenskole, Søren Olaus Sørensen.

Henrik Eiler Støren Bahr (1821-1901) ble ansatt ved skolen som timelærer i 1852, men ble allerede året etter utnevnt til adjunkt. Av utdanning var han teolog og hadde tatt embetseksamen i 1844, seks år etter han avla eksamen artium.

I årsberetningen for 1856 skrev rektor Knutzen at Bahr "lægger for dagen gode Lærergaver og besidder megen dygtighed i Naturhistorie." Det året underviste Bahr 24 timer i uken i naturhistorie, historie og geografi. Årslønnen var på 300 spesidaler. Han var 35 år gammel, ugift. Rektor Knutzen har i senere beretninger notert at Bahr er blitt gift og har fått forsørgeransvar for to barn. Han vurderte Bahr sine kunnskaper og pedagogiske evner på følgende måte: 

• 1857: "Han er en Mand med et særdeles godt Foredrag som Lærer og besidder navnlig i Naturhistorie megen Dygtighed."
• 1858: "Han er en Mand ved et særdeles godt Foredrag som Lærer og besidder navnlig i Naturhistorie megen Dygtighed." 
• 1859: "Han er en Mand med et særdeles godt Foredrag og med gode Lærergaver idethele." 
• 1860: "Han er en duelig Mand med et særdeles godt Foredrag og især vel hjemme i Zoologien." 
• 1862: "Han er især vel hjemme i Zoologien og anbefaler sig navnlig ved et klart og anskueligt Foredrag." 
• 1863: "Han er en duelig Mand, der navnlig anbefaler sig ved et klart og anskueligt og ret Lærerforedrag."

Rektor Schøning har i sin årsberetning fra 1866 vektlagt det samme. Hans vurdering av Bahr sine faglige og pedagogiske kvalifikasjoner var at han både hadde "et klart og let Foredrag" og "grundige Kundskaber." 

Denne beretningen stod på trykk sammen med Bahrs om Stavanger Omengs Fugle. I forordet la Bahr vekt på at hans "lille Skrift" ikke skulle være en fullstendig fortegnelse over fuglene i området eller et vitenskapelig arbeid, men noe elevene kunne bruke for å finne ut hvilke fuglene de så. 

L. C. Larsen (1816-1877) hadde tre års erfaring som bestyrer av Brevigs Borgerskole da han 26. mars 1853 ble tilsatt som adjunkt ved Stavanger lærde og Realskole. Før den tid hadde han vært huslærer i Arendal, tilbrakt to år utenlands og et år som manuduktør i Christiania. Han var utdannet teolog i 1840, hadde tatt artium fire år tidligere og avlagt anneneksamen. På alle disse hadde han fått karakteren Laud.

Selv om han var utdannet teolog underviste han, som flere av de andre teologiutdannede lærerne, ikke i religion. Undervisningsfagene hans var fransk og tysk 24 timer hver uke. Årslønnen var 300 spesidaler. Rektor har notert seg at han var ugift. Det er i og for seg ikke helt korrekt. Han giftet seg i juli 1850, men ble enkemann elleve måneder senere. Rektor Knutzens oppfatning av han var at han var "en Mand med meget gode Evner og en mangesidig dannelse samt en duelig Lærer i sine Fag." I løpet av de årene han var rektor ved skolen, var omtalen av Larsen i årsberetningene til eforatet stort sett likelydende: 

• 1857: Han er en Mand med meget gode Evner og en mangesidig Dannelse samt en stræbsom og livlig Lærer.
• 1858: Han er en Mand med meget gode Evner og en mangesidig Dannelse, saa at han kan gjøre Tjeneste i de fleste Fag, hvorhos han er en stræbsom og duelig Lærer.
• 1859: Han er en Mand med meget gode Evner og af en mangesidig Dannelse, saa at han kan gjøre Tjeneste i de fleste Fag, hvorhos han er en stræbsom og livlig Lærer.
• 1860: Han er en begavet, Kundskabsrig og duelig Mand.
• 1862: Han er en Mand med meget gode Evner og anbefaler sig især som Kundskagsrig og derhos som temmelig livlig Lærer.
• 1863: Han er en Mand med meget gode Evner og anbefales sig især som Kundskabrig og derhos som temmelig livlig Lærer.

Rektor Schøning skrev i sin årsberetning fra 1866 at Larsen hadde "grundige Kundskaber i de levende Sprog, i hvilke han er en dygtig og begavet Lærer." 

Ole Langfeldt Boye (1821-1877) startet i jobben som adjunkt ved Stavanger lærde og Realskole sommeren 1854 og arbeidet der til 1865 da han fikk jobb som overlærer i Kristiansund. Skoleåret 1855/56 underviste han i matematikk, norsk og latin 24 timer i uken. Filologisk embetseksamen hadde han tatt tidlig på 1850-tallet. Samtidig med at han var student, hadde han undervist både ved Bergens Skole, Strøms militaire Institut og Nissens latin og Realskole. Han hadde gode karakterer. Til eksamen artium hadde han fått Laud, til anneneksamen Laudabilis præceteris, men han var ikke fullt så heldig med resultatet på den filologiske embetseksamenen. Der fikk han Haud, men gikk opp på ny og fikk Laud.

I 1856 var han familieforsørger med en årslønn på 300 spesidaler. Rektor Knutzen mente han var "en Mand med meget gode Evner og en duelig og livlig Lærer." Den samme karakteristikken gjentok han flere år, men i 1862 skrev han noe mer utførlig. 

• 1857: Han er en Mand med meget gode Evner og vel begavet som Lærer.
• 1858: Han er en Mand med meget gode Evner og vel begavet som Lærer.
• 1859: Han er en Mand med meget gode Evner og vel begavet som Lærer.
• 1860: Han er en Mand med meget gode Evner og vel begavet som Lærer.
• 1862: Han er en Mand med meget gode Evner og ret begavet som Lærer; en vis Uregelmæssighed aabenbarede sig en Tid nu og da, men har jeg i det sidste Aars Tid havt Anledning til at være meget vel tilfreds. Han anbefales som en Familieforsørger i smaa Kaar til al den Forbedring i Lønning, der maatte være Anledning til at yde ham - visselig baade til Skolens og hans Gavn.
• 1863: Med hans Lærergjerning og hans Forhold forøvrigt har jeg i det forløbne Aar havt Anledning til at være vel fornøiet. 

Boye Jacobsen (1828-1908) fikk jobb som timelærer ved Kongsgård rundt skolestart 1857. To år senere ble han utnevnt til adjunkt. Han hadde artium fra 1847 og anneneksamen tre år senere med karakteren Laudabilis præceteris. Filologisk embetseksamen med karakteren Laud tok han samme år som han fikk timelærerjobben i Stavanger. Mens han var student, arbeidet han som lærervikar og huslærer.

Skoleåret 1862 var han 33 år gammel, ugift og underviste i matematikk, historie og naturlære 24 timer i uken. Årslønnen var 300 spesidaler, men med tillegg ble den 350. Rektor Knutzen mente at han var "vel hjemme i flere Fag" og en dygtig og meget driftig Lærer"

Rektors Knutzens vurderinger av ham i andre årsberetninger var: 

• 1858: "Han er en velstuderet Mand og en driftig Lærer." 
• 1859: "Han er en Mand med en sjælden Alsidighed, Grundighed, Duelighed og Driftighed."
• 1860: "Han er en Kundskabsrig, duelig og driftig Mand."
• 1862: Han er vel hjemme i flere Fag og derhos en dygtig og meget driftig Lærer.
• 1863: "Han er vel hjemme i flere Fag og derhos en dygtig og driftig  docent." 

Rektor Schøning delte Knutzens vurdering og karakteriserte ham som en "En grundig og dyktig Mathematiklærer" i sin årsberetning fra 1866.

Gerhard Gunnerus Bergh (1826-1880) var en kort periode timelærer ved skolen. Skoleåret 1855/56 underviste han 30 timer i uken i religion, engelsk, norsk og tysk på ulike klassetrinn. Han var da 28 år gammel, gift, utdannet teolog og hadde tidligere arbeidet som privatlærer og lærer ved Ringerike Realskole.

Årslønnen hans var 300 spesidaler. I tillegg fikk han 50 spesidaler for å være sanglærer. Rektor Knutzen mente at han utførte "sin Gjerning med Nidkjærhed, Omtanke og Sirlighed, som nylig yttret i Anledning af hans Ansøgning om en Lærerpost ved Holts Seminarium." 

Henrik August Meyer (1830-1897) ble ansatt som timelærer ved skolen i oktober 1855, noen få måneder etter at han hadde fullført filologisk embetseksamen med karakteren Laud. Han var da 25 år, ugift og underviste i fagene latin, norsk og regning 25 timer i uken for en årslønn på 300 spesidaler.

Arbeidserfaringen han da hadde, var privatundervisningen han hadde tilbudt mens han var student. Rektor Knutzen vektla i sin årsberetning fra 1856 at Meyer var "en Mand med solide philologiske Kundskaber og Alvor og Nøiagtighed som lærer."

De påfølgende årene skrev rektor følgende om ham i beretningene sine:

• 1857: "Han er en Mand med solide philologiske Kundskaber og Alvor og Nøiagtighed som Lærer.
• 1858: "Han er en Mand med solide philologiske Kundskaber og Alvor og Nøiagtighed som Lærer."
• 1859: "Han er en Mand med solide philologiske Kundskaber og Alvor, Nøiagtighed og stor Arbeidssomhed i sin Lærerstilling."
• 1860: "Han er i alle Maader solid Mand."
• 1862: "Han er en solid Mand, hvem hans Kald og Disciplenes Tarv ligger alvorlig paa Hjerte. At han i Skoleaaret 1860/81 var fraværende paa en Udenlandsreise, under hvilken han især opholdt sig i Rom, kan bemærkes."
• 1863: "Han er en solid Lærer, der lever for sin Gjerning."

Rektor Schøning fremhevet også at Meyer var faglig sterk og pedagogisk flink. I årsberetningen for 1866 skrev han at Meyer hadde "grundige Kundskaber og megen dygtighed som Lærer i de gamle Sprog."

Magnus Christian Jürgens (1823-1889) ble ansatt som hjelpelærer i 1854, samme år som Gerhard Gunnerus Bergh. Jürgens var ferdig utdannet teolog midt på 1840-tallet med karakteren Haud. I tiden etterpå hadde han i flere år arbeidet som lærer ved Egersunds Almueskole og ved Flekkefjords Borgerskole.

Ved Stavanger lærde og Realskole underviste han 28 timer i uken på de lavere klassetrinn i de fleste fag. Årslønnen var 250 spesidaler. Rektor Knutzen omtalte han som "en meget nidkjær og hæderlig samt elskelig Lærer" i sin årsberetning fra 1856. Jürgens forlot lærergjerningen og ble "personal Kapellan" hos sognepresten i Sogndals prestegjeld i Kristiansand stift. 

I oktober 1855 ble Gedde (1820-1870) ansatt som midlertidig hjelpelærer. Han underviste i de fleste fag 28 timer i uken i første fellesklasse. Årslønnen var 250 spesidaler. Som flere av sine kollegaer hadde han teologisk embetseksamen. Karakteren hans var Haud. Før han ble hjelpelærer hadde han i en årrekke livnært seg som huslærer. Rektor Knutzen påpekte i årsberetningen til eforatet i 1856 at Gedde var "mindre øvet som Lærer ved en Skole, men staaer nidkjær og strævsom." 

• 1857: Han er en ualmindelig nidkjær og stræbsom Mand, som derhos ogsaa i det forløbne Aar er gaaen fremad som Lærer.
• 1858: Med den bedste Villie og dermed forenet Interesse for Børn gjør han det ret godt i sin Classe.
• 1859: Med den bedste Villie og stor Samvittighedsfuldhed samt  dermed forenet Interesse for Børn gjør han det ret godt i sin Classe.

Gedde forlot etter hvert læreryrket og ble personell kapellan og prest

Svend Larsen Oftedahl (1812-1883) startet som hjelpelærer ved skolen våren 1853. Årslønnen hans var 200 spesidaler. Tidligere hadde han vært huslærer og jobbet ved allmueskolene i Stavanger. Lærerutdanning hadde han tatt på Holt seminar i relativt voksen alder mens han hadde kone og barn å forsørge. Han var nær 40 år gammel da han var ferdig seminarist. 

Rektor Knutzen har i årsberetningen for skoleåret 1855/56 notert seg at Oftedahl var gift, hadde flere barn og at han var en "fremadstræbende Lærer, der med Godhed og Kjærlighed hæderligen arbeider med sine mange smaae Elever".  

I de påfølgende årsberetningene har Knutzen vurdert ham på følgende måter: 

• 1857: "Han er en barnegod, stræbsom og sædelig Lærer."
• 1858: "Han er barnegod, stræbsom og i alle Maader hæderlig Lærer."
• 1859: "Han er en barnegod, stræbsom og i alle Maader brav Lærer."
• 1860: "Han er en Barneven og en hæderlig Lærer."
• 1862: "Han er en elskelig Mand mod de Smaa, som ogsaa ere ham hengivne, og maa jeg paa det Allerbedste her gjentaget anbefale ham til et Gagetillæg eller personligt Tillæg fra næste Termin, da han  vil have tjent her 10 Aar."
• 1863: "Han er fremdeles en brav Lærer for de Smaa."

Rektor Schønings vurdering i 1866 var kort og godt at Oftedahl var en "dygtig Lærer." 

Bernhard Frederik Hansson (1820-1883) var utdannet ved Charlottenborg kunstakademi i København og ble ansatt ved skolen på slutten av 1840-tallet for å undervise i fagene tegning og skriving. Skoleåret 1855/56 arbeidet han 17 timer i uken og hadde en årslønn på 150 spesidaler. Rektors vurdering av ham, var at han var "særdeles dygtig i sit Fag og en meget duelig Medarbeider ved en Skole."

I årsberetningene vurderte rektor Knutzen han på følgende måte:

• 1857: "Han er særdeles dygtig i sit Fag og en meget duelig Medarbeider ved en Skole."
• 1858: "Han er særdeles dygtig i sit Fag og en duelig Medarbeider ved en Skole, navnlig en complet Ordensmand."
• 1859: "Han er særdeles dygtig i sit Fag og en duelig Medarbeider ved en Skole, navnlig en complet Arbeidsmand".
• 1860: "Han er en meget duelig Medarbeider ved vor Skole."
• 1862: Gage 230 Sp, maa anbefales paa det Allerbedste denne duelige Mand, der øver en god Indflydelse paa Elevernes Ordensands, til 250 Sp. fra næste Termin, da han vil være 15 Aars gammel Lærer her."
• 1863: "En meget duelig Medarbeider."

Rektor Schøning har i årsberetningen for 1866 notert seg at han var "en dygtig Lærer" i skriving og tegning.   

Knud Severin Spenning (1831-1908) ble ansatt som hjelpelærer ved skolen i august 1856. Han var da 25 år gammel og ugift. Tre år tidligere hadde han tatt teologiske embetseksamen med karakteren Laud. I tiden etterpå hadde han jobbet som vikar ved Kongsberg skole og vært huslærer i Larvik. Det første året på Kongsgård underviste han 30 timer hver uke i fagene religion, regning og matematikk. Årslønnen var 250 spesidaler. Rektor Knutzens inntrykk av ham var at han hadde "gode Anlæg som Lærer" og var "en stræbsom Mand". 

De fire neste årene omtalte rektor Knutzen ham slik i årsberetningene til eforatet: 

• 1857: Synes at have gode Anlæg som lærer og er en stræbsom Mand.
• 1858: Han er vel begavet som Lærer og en arbeidsom Mand.
• 1859: Han er en særdeles begavet Lærer og Skolemand idethele.
• 1860: Han er en meget duelig Skolemand.

Rektor Knutzen omtalte Knud Severin Spenning på følgende måte i et brev til eforatet datert 20. februar 1861: 

Timelærer ved denne Skole, Candidat Spenning, ansørger om en ledig Timelærerpost ved Kongsberg Middel- og Realskole, – et Andragende som jeg, da Ansøgningstiden snart er udløben, og da herr Sp. gjentaget har ansøgt Adjunctposten, ogsaa ganske nylig, har tilladt mig at fremsende directe til Kongsberg Skoles Rector.
Jeg maa imidlertid ansee det for at ville være saare uhældigt for denne Skole, om Herr Sp. herfra skulde blive forflyttet. Han vil utvivlsomt neppe her blive erstattet i den besværlige Post, han bestrider. Jeg anseer det derfor at være min ubetingende Pligt mot Skolen at gjøre, hvad jeg formaaer, til, at der, om paa nogensomhelst Maade Anledning gives dertil, kunde blive bevilget Herr Spenning et Tillæg til hans nuværende Lønning, som er 300 Sp. med Dyrtidstillæg 50 Sp. Manden er ca. 30 Aar, omtr. 8 Aars Candidat, har ligesaa været i Lærerviksomhed i 8 Aar, deraf 6 Aar ved offentlige Skoler, her paa 5 Aar. Han er en brugbar Mand i flere Fag og vilde kunne gjøre god Tjeneste paa forskjelligt Stadium af Skolen. Jeg har stedse været meget vel tilfreds med ham og maa ubetinget ansee ham som en af de allerdygtigste Lærere ved Skolen i min Tid. Vi trænge visselig her, jeg tør jeg [sic!] gjerne sige fortinsvis, om saadanne Folk, der kan holde ud at anstrengende Arbeide, saa talrige, som vore Classer for en stor Deel ere. Norsk og Religion i Fælledsclasser, saa Herr Sp. nu har, derhos til Deels eller for største Deler Norsk i 1ste Latin og Realclasse, i alt 28 Timer – fordres ret en brugbar og øvet Mand. Tidene tillade neppe heller saa let at give Slip paa den øvede Lærer. De dygtige theologiske Candidater tør blive alt sjældnere i Skolens Tjeneste, allerhelst paa landets yderkanter. Jeg antager forvist, at et Lønstillæg af 50 Sp vil bevirke at vi endnu nogen Tid beholder Herr Sp., der under saadanne Omstændigheder formentlig vil blive sat istand til at renonsere paa Biforretninger, som oeconomiske og Familie-Forholde gjøre det fornødent for ham at modtage, og til at leve alene for sin Underviisning ved Skolen og de philologiske Studier, han i sin knappe Fritid sysler med – med det Maal for Øie at slaae sig til i Skolevæsenets Tjeneste. – Det høie Ephoratets bedste Anbefaling og Assistanse til, at et personligt Tillæg af 50 Sp. aarlig bevilges Timelærer Candidat Spenning, tør jeg saaledes herved andrage om. 

Hans Henrik Thaulow (1832-1880) var 25 år gammel og ugift da han i oktober 1857 fikk jobb som hjelpelærer på Kongsgård og hadde året før avlagt teologisk embetseksamen med karakteren Laud. Han hadde litt erfaring som privatlærer, men hadde ikke arbeidet ved andre skoler. Totalt hadde han 30 timer undervisning i uken på de lavere klassetrinn. Årslønnen var 250 spesidaler, men siden han også veiledet elevene i sang 4 timer ukentlig, ble den 300. Med dyrtidstillegg på 70 spesidaler på toppen av dette, var reell årslønn 370. Rektor Knutzen  merket seg at Thaulow sin første tid hadde vært "ret god". Etter nesten fire år som hjelpelærer fikk Thaulow stilling som timelærer ved oppstart av skoleåret 1861/1862. Det samme året fikk han også litt færre undervisningstimer. Lønnsmessig hadde stillingsendringen liten betydning. Den faste årslønnen var på 300 spesidaler, men han hadde 50 i tillegg.

Rektor Knutzens vurdering av ham som lærer i årsberetningene var: 

• 1859: "Han har ret gode Anlæg som Lærer."
• 1860: "Han er en stræbsom Mand, men noget sygelig."
• 1862: "Han er en Mand med gode Evner og en nidkjær Lærer, der ogsaa gaaer fremad."
• 1863: "Han er en Mand med gode Evner og viser Nidkjærhed i sin Gjerning." 

Thaulow forlot Stavanger og lærerstillingen der i 1864 for å bli adjunkt i Ålesund. Der fikk han avskjed i nåde i 1875 [1].

Ulrik Frederik Neumann (1831-1894) ble ansatt som timelærer ved skolen sommeren 1856. Han var da 26 år gammel og nygift. I og med at han i tiden etter å ha avlagt den teologiske embetseksamenen hadde studert levende språk og oppholdt seg halvannet år i utlandet, fikk han ansvaret for all engelskundervisning. Han ble også satt til å undervise i tysk. Undervisningstiden var 30 timer i uken, og årslønnen 300 spesidaler. Rektor Knutzens påpekte i sin omtale av ham til eforatet at han "Havde før sin Ansættelse her kun ubetydelig Øvelse og Efaring som Lærer, men lægger ved Siden af gode Evner og Kundskaber Stræbsomhed som Lærer for Dagen.-"

De to påfølgende årene vurderte rektor han slik:

• 1858: "Ved gode Evner overhovedet, gode Kundskaber og god Villie  har han i den Tid som han har været her, gjort ret gode Fremskridt som Lærer."
• 1859: "Han er en sædelig Mand med gode Kundskaber og en fremadstræbende Lærer."

Som flere av lærerne ved Kongsgård, valgte også Neumann bort læreryrket etter noen år og ble prest. I 1860 forlot han lærerjobben i Stavanger for å bli kateket og bestyrer ved Borgerskolen i Haugesund. Senere fikk han prestestillinger i Skånevik, Skjerstad og Melhus [1].

Caspar Christian Boye (1827-1910) startet i jobben som timelærer på Kongsgård høsten 1860. Han var da nesten 33 år gammel, ugift og hadde en del undervisningserfaring både som huslærer og som lærer ved Ringerikes realskole og Hortens skole. Begge stedene hadde han arbeidet i halvannet år. Selv om det var teologi han hadde studert, var det ikke religion han underviste i. Han fikk ansvaret for all engelskundervisning på skolen samt for tyskundervisningen i fellesklassene. Det utgjorde 26 arbeidstimer i uken. Årslønnen hans med tillegg var på 350 spesidaler. 

Rektor Knutzens vurdering av han i årsberetningen fra 1862 var at han fremdeles manglet "Erfaring og Øvelse som Skolemand, medens det dog i hans Hovedfag Engelsk synes at gaae ret godt." Året etter skrev han: "Sygelighed har i det forløbne Aar gjentaget hemmet hans Virksomhed"

Av rektor Schønings årsberetning i 1866 går det frem at Boye er blitt gift og dermed er blitt familieforsørger. Schøning mener at han viser "Alvor og Flid som Lærer." 

Boye ble, som flere av de andre lærerne, værende på skolen til han gikk av med pensjon. Han hadde da undervist der i 38 år.

Denne nettutstillingen gir en viss oversikt over og et innblikk i et godt bevart arkiv fra en skole som på 1800-tallet tilbød undervisning på grunn- og videregående nivå. Elevene kunne starte i forberedelsesklasser som seksåringer og avslutte skolegangen tolv år senere med hovedeksamen og examen artium. I tillegg inneholder den enkelte dokumenter fra privatarkivet til Kielland-familien.

Hovedformålet med utstillingen er å gjøre arkivkilder synlige og tilgjengelige for elever og lærere i videregående skole samt for studenter ved universiteter og høgskoler. Forhåpentligvis kan den bidra til en dypere forståelse av unge menneskers vei fram mot høyere utdannelse på 1800-tallet. Dette var hundreåret der grunnlaget ble lagt for utdanningsordningene i det norske samfunnet. Eierskap, organisering og læreplaner har vært forandret mange ganger siden da. Det er likevel ikke vanskelig å kjenne igjen trekk som også karakteriserer utdanningssystemet i dag. Skolehverdagen og lærer-elev-rollen har endret seg en god del, men enkelte av situasjoner som oppstår i klasserom eller friminutt i vår tid kan ha likhetstrekk med de som utspilte seg for mer enn 150 år siden. 

Nettutstillingen handler om det vi i dag kjenner som Stavanger katedralskole eller Kongsgård skole. Den har siden reformene på 1970-tallet vært en fylkeskommunal videregående skole. Utstillingen er ikke historiefortellingen om denne skolen eller en uttømmende beskrivelse av hva arkivet etter den rommer. Kjernen i utstillingen er arkivdokumenter fra skolen, men også fra andre samfunnsinstitusjoner og fra Kielland-familiens privatarkiv. Med utgangspunkt i personopplysningene i arkivdokumentene fra skolen er det søkt etter utfyllende informasjon om de aktuelle menneskene i andre arkivkilder, som kirkebøker og folketellinger.

Informasjonen vi finner i arkivene er koplet opp mot material fra datidens aviser og bøker. På den måten ser vi hvordan et samspill mellom ulike arkivkilder og andre kildetyper kan hjelpe oss med å få et relativt godt bilde av personer og hendelser. Nettopp dette samspillet mellom ulike typer kilder gir muligheter og utfordringer i historiefaget, både som undervisningsfag og forskningsemne. I nettutstillingen er ulik informasjon koplet, men i liten grad fortolket. Dette er en aktivitet som brukerne av utstillingen inviteres til å gjøre.

For de som er interesserte er det ennå mange dokumenter å gripe fatt i. Ved utvalget og bruken av ulike kilder er det lagt vekt på forhold som antas å ha interesse også utenfor lokalområdet.

Alle dokumentene som er benyttet er åpent tilgjengelige. Tidsgrensen for lovpålagt taushetsplikt er for lengst passert. Ved utviklingen av utstillingen er det tatt hensyn til Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora av 2021 gitt av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH), spesielt artikkel 29 om at forskere skal vise respekt for menneskers ettermæle.

Utstillingen er laget av Ine Fintland med god hjelp og innspill fra:

• Torkel Thime
• Hanne Karin Sandvik
• Atle Brandsar
• Synnøve Østebø
• Marie Smith-Solbakken

• Nettutstillingen viser dokumenter som er skapt på 1800-tallet. Selv om dette er autentiske og troverdige kilder, må de leses og analyseres med et kritisk blikk når de skal benyttes for å gi et sannferdig bilde av datidens skolegang. (A) Reflekter over hvilken informasjon vi ikke finner i de bevarte dokumentene og som kunne vært med på å komplettere bildet vi har om elevenes og lærernes situasjon. (B) Tenk gjennom hvordan våre egne og vår tids kunnskap og erfaringer preger måten vi leser og fortolker disse dokumentene.

• Drøft hvordan opplysningstidens idealer preger den informasjonen om innholdet i skolen og utformingen av undervisningen som vi kan få fra arkivdokumentene og avisoppslagene i utstillingen.

• Diskuter hva arkivdokumentene kan fortelle oss om forskjeller og likheter i undervisningsopplegget (inkludert lærernes kompetanse) og timeplanene mellom datidens videregående undervisning og undervisningen i dagens videregående skole.

• I utstillingen er det lagt vekt på forfatteren Alexander Kiellands skolegang. Hvilke opplysninger i arkivdokumentene, for eksempel om karakterer, oppførsel og fravær, kan gi oss nøkler til forståelsen av forhold ved hans forfatterskap? Begrunn svaret.

• Mange av kildene som er benyttet her er kirkebøker. På den tiden var det vanlig å notere dødsårsaken til dem som døde i kirkebøkene. Det kan være utfordrende å forstå håndskriften, men prøv gjerne å finne fram til hva som var typiske dødsårsaker på den tiden. (For generell informasjon om utviklingen av dødsårsaker se for eksempel dødsårsaker – Store medisinske leksikon

• Det var ikke bare Alexander Kielland som mistet nære familiemedlemmer. På 1800-tallet var barnedødeligheten langt høyere enn i dag og den gjennomsnittlige levealderen betraktelig lavere. Finn ut mer om dette ved å ta for deg en kirkebok fra en område du er interessert i.

  

• I nettutstillingen finnes informasjon om lærerlønningene. Benytt denne kalkulatoren fra Norges Bank til å regne om til dagens pengeverdi: Priskalkulator Legg merke til at 1 spesidaler (120 skilling) = 4 kroner og at Norge endret myntenhet fra spesidaler til kroner i 1874.

• Hvem var den typiske læreren på Kongsgård på 1850- og 1860-tallet? Hvilke utdanning hadde han? Hvor gammel var han? Hva var hans sivile status? Hvor mange barn hadde han? 

• Hvordan mener du at lærer- og elevrollen har endret seg fra den tiden Alexander Kielland var elev og frem til i dag? Hvilket inntrykk for du av elevenes skolehverdag og fritid når du leser erklæringen fra Stavanger lærde og Realskole fra 5. oktober 1866? Se "Rektorene Knutzen og Schøning og de ansatte på 1850- og 1860-tallet".

• Hvilken/Hvilke av de lærerne som arbeidet ved Kongsgård skole på 1850- og 1860-tallet mener du hadde egnet seg best i et klasserom i dag? Hvilken/hvilke mener du hadde egnet seg dårligst? Begrunn svaret. 

• Ta for deg et av fagene Alexander og medelevene hans hadde. Hva er likt og ulikt i forhold til slik det ser ut i dag? Se gjerne på kompetansemål i læreplanen. Ta gjerne for deg en av lærebøkene det vises til og sammenlign denne med den læreboken du har i faget. 

• Flere av de fagene Alexander og hans medelever hadde står også på timeplanen i dag, men innholdet i dem er endret en del. Andre av dem tilbys ikke lenger. Ut fra den kjennskapen til hvordan fagene "så ut" på 1850- og 1860-tallet, hvilke mener du "lettest" kunne fått innpass i dagens skole? Begrunn svaret. 

• Hvilket syn på undervisning og læring mener du at rektors vurderinger av lærerne gir?

• Hva mener du ville vært de største utfordringene for deg om du hadde vært elev ved Kongsgård skole på 1850- og 1860-tallet? Begrunn svaret.

• Beskriv hvilke fasiliteter og hjelpemidler du har som elev i dag som ikke var tilgjengelige for elever på 1850- og 1860-tallet? 

• Hvilke utfordringer, muligheter og krav byr din skolehverdag på? Er noen av disse de samme som elevene på Kongsgård stod ovenfor på midten av 1800-tallet? 

• Ta for deg ett eller flere av familiemedlemmene til en av lærerne og forsøk å finne ut mer om dem ved å søke i folketellingene fra for eksempel 1891, 1900, 1910 og 1920. Vær obs på at jenter som ble gift, stort sett tok mannens etternavn. Du kan også søke i kirkebøker og se om du finner ut om de giftet seg, fikk barn og når de døde.

Axelsen, A. et al. (Red.) (1997). Stavanger. Bilder fra en svunnen tid. Dreyer forlag.

Berntsen, M. (1924). Kongsgård skoles hundreårsjubileum. Den høiere Skole. Meddelelser fra Filologenes og Realistenes Landsforening, 26(18), 459-468. Den høiere skole : meddelelser. 1924 Vol. 26 Nr. 18 (nb.no)

Berntsen, M. (1931). Stavanger offentlige høiere skole. I Koppang, K., Brinck Lund, B. og Mohr, H. (Red.), De høiere skolers historie (s. 36-44). Filologenes og realistenes landsforening. De Høiere skolers historie (nb.no)

Berntsen, T. et al. (Red.) (1925). Kongsgaard skole 1824-1924. Dreyers grafiske anstalt.

Egeland, K. m.fl. (1974). Et album om Kongsgård 1824-1974. Dreyer Bok-Stavanger. Et album om Kongsgård 1824-1974 (nb.no)

Erichsen, A. E. (1906). Samlinger til Stavangers historie. Dreyers Bogtrykkeri. https://www.nb.no/items/81816b9417359fb238bec1005a4f9b8e?page=231&searchText=%22Forberedelsesclasse%22

Giverholt, M. (Pseudonym Carolus) (1899). Fra skoledagene: erindringer. Fr. Nygaards Forlag. Fra skoledagene : erindringer (nb.no)

Gløersen, H. L. (1966). Drammen latinskole gjennom 150 år. Harald Lyche & Co. Drammen latinskole gjennom 150 år (nb.no)

Haaland, A. (1999). En by tar form. Wigestrand.

Henriksen, C. (1908). Stavanger i svundne dage. Dreyers bokforlag.

Kallelid, O. & Skjæveland, L. K. (1999). Kongsgård. Stavanger katedralskole 1824-1999. Wigestrand. Kongsgård : Stavanger katedralskole 1824-1999 (nb.no)

Kongsgård Skoles Venner. (1956). Stavanger katedralskole. Til elever og foreldre. Stavanger katedralskole (nb.no)

Koppang, K., Brinck Lund, B. og Mohr, H. (Red.) (1931). De høiere skolers historie. Filologenes og realistenes landsforening.

Larsen, L. C. (1867). Tydsk Grammatik til Skolebrug. Dreyer. Tydsk grammatik til skolebrug (nb.no)

Lexow, J. H. (1960). Kongsgård. Særtrykk av Stavanger museums årbok 1960.

Moe, P. Th. (1914). Skolevæsen I. Den høiere skole. I Tveteraas, R et al. (Red.) Stavanger 1814-1914, s. 155-177. Dreyers forlag og boktrykkeri.

Olden, O. F. (1954). Skolestellet i Rogaland. I Fiskaa, H.M. & Myckland, H. F. (Red.) Norges bebyggelse: Sørlige seksjon. Fylkesbindet for Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland fylker, s. 619-631. A/S Norsk faglitteratur. G. Reinert.

Paludan, J. (1885). Det høiere skolevæsen i Danmark, Norge og Sverige. En sammenlignende historisk Fremstilling, utdarbeidet efter Opfordring af Bestyrelsen for det Letterstedske Fond. Wilhelm Priors Hof-Boghandel.

Rikstidende. (1839, 9. november). Om Rectorembedet ved Stavanger lærde Skole. Den Norske Rigstidende. Den Norske Rigstidende, lørdag 9. november 1839 (nb.no)

Rørvik, T.-I. Historien om examen philosophicum 1675-1983. Forum for universitetshistorie. Historien om examen philosophicum 1675-1983 (nb.no)

Stavnem, T. (1906). Skolevæsenet. Den høiere Almenskole. I T. Stavnem, Optegnelser vedkommende Stavanger fortid (s. 54-57). Jakob Dreyer.

Tveteraas, R. et al. (1914). Skolebygningen, de første lærere, undervisningen m.m. I R. Tveteraas et al. (Red.), Stavanger 1814-1914 (s. 158-177). Dreyers forlag og boktrykkeri.

Winsnes, W. (1925). Eiendommens historie 1824-1867. I Berntsen, T et al. (Red.)  Kongsgaard skole 1824-1924. Dreyers grafiske anstalt.

Aas, E. (1925). Stavanger katedralskoles historie 1243-1826. Johs. Floors Forlag. Stavanger katedralskoles historie : 1243-1826 (nb.no)

Noen avisartikler

Løwold, O. A. (1894, 2. mai) Det gamle Stavanger. Stavanger Amtstidende og Adresseavis, s 2.
Stavanger Amtstidende og Adresseavis, onsdag 2. mai 1894 (nb.no)

Morgenavisen. (1925, 22. desember). Kongsgaard skole 1824-1924. Morgenavisen. Morgenavisen, tirsdag 22. desember 1925 (nb.no)

Stavnem, T. (1912, 16. april). Den høiere almenskole. Stavanger Aftenblad, s. 4

Bøker som blant annet viser hva som var pensum:

Indbydelsesskrift til den offentlige Hovedexamen i Stavanger lærde og Borgerskole i Aaret 1852. Om Skolens Overgang til combineret lærd og Realskole samt de i Anledning heraf stedfundne Forhandlinger. Af H. J. Hammer, Skolens Rector Om Skolens Overgang til combineret lærd og Realskole samt de i Anledning heraf stedfundne Forhandlinger (nb.no)

Indbydelsesskrift til den offentlige Hovedexamen ved Stavanger lærde og Realskole 1863 Indbydelsesskrift til den offentlige Examen. 1863 : Katalog over Skolens Bibliothek (nb.no)

Indbydelsesskrift til den offentlige Examen i Stavanger lærde og Realskole 1864 Indbydelsesskrift til den offentlige Examen. 1864 (nb.no)

Lovgivning og statistikk:

Forordning, angaaende de lærde Skoler i Danmark og Norge av 1809

Statistiske Tabeller vedkommende det lærde Skolevæsen i Norge (nb.no)

Statistiske Tabeller vedkommende Underviisningsvæsenets Tilstand i Norge ved Udgangen af Aaret 1840 (nb.no)

NB! Listen er på ingen måte uttømmende eller fullstendig, men den rommer en god del bøker og noen artikler det kan være verd å se nærmere på. 

Hvilke opplysninger inneholder det og hvordan er det bygget opp?

Arkivet etter Kongsgård skole, eller Stavanger lærde og Realskole som var det offisielle navnet den tiden Alexander Kielland var elev der, gir et visst innblikk i hans og medelevenes skolegang. Det inneholder mange opplysninger om skolehverdagen sett med lærernes og rektors øyne. Rektors vurdering av lærerne var gjerne at de var "duelige" og "kundskabsrige", mens lærernes vurderinger av elevene kunne være at de var "uopmærksomme", "snakkelystne" eller "dovne". For å finne frem  i arkivet må man ha en viss kjennskap til hvordan det er bygget opp og til hvilke opplysninger man kan forvente å finne hvor.

Allment arkivskjema er viktig for å forstå hvordan et arkiv er organisert. Dette skjemaet skiller mellom tre hovedgrupper av serier; 1) administrative, 2) spesial og 3) materiale med særskilt funksjon, medium eller format. Kjennetegnet på en serie er at den inneholder relativt ensartet informasjon eller er uttrykk for en bestemt aktivitet, funksjon eller rolle i en virksomhet. Flere av seriene er gjerne inndelt i ulike underserier.

I arkivet etter Kongsgård skole finner vi fire administrative serier (A, B, C og E), to spesialserier (F og G), samt arkivmateriale som handler om regnskap, foto og gjenstander (R, U og W). I tillegg finnes også utskilte arkivdeler (Y) som omfatter lag og organisasjoner ved skolen. De administrative seriene inneholder møtebøker, kopibøker og journaler, mens i spesialseriene finnes en del informasjon om elever og lærere. Det kan typisk være hvem som gikk i samme klasse, hvilke lærere som underviste i ulike fag, hvilke karakterer elevene har fått og hvor mye fravær de har hatt.

De administrative seriene

 Forhandlingsprotokoller (serie A)

I forhandlingsprotokollene finner vi referater fra møtene lærerne har hatt vedrørende saker de av rektor eller andre er bedt om å ta stilling til eller uttale seg om. Det kan for eksempel dreie seg om hvilke elever de vurderer som modne nok til å avlegge examen artium eller om hvordan de stiller seg til endringer i regelverk som gjelder deres profesjon. Rektor kan også ha skrevet kort om opplegget ved skolestart og -slutt, pensum og undervisning. På første side i protokollen fra 1858, gis det informasjon om oppstarten i januar: "Aar 1858 Fredagen d. 8. Januar samledes Skolens Lærere og Elever til Paabegyndelse af Underviisningen efter Juleferierne. Ved denne Leilighed fordrog Rector efter en kort Bøn Skolens Forholdsregler i Overensstemmelse med Skoleforordn.s § 48. Derefter blev foresat Eleverne Lectier for den kommende Uge, idet den regelmæssige Underviisning bestemtes at skulle begynde Mandag d. 11te."

Kopibøker (serie B)

Kopibøker er ført fra skolen startet opp i 1826. Disse inneholder kopier av skolens utgående brev til andre instanser og privatpersoner. Fra den perioden Alexander Kielland var elev der, finnes det for eksempel årlige beretninger fra rektor til skolens eforat. 

Journaler (serie C)

Journalene inneholder typisk oversikter over alle innkommende brev som skolen har mottatt. De er ordnet kronologisk, og hver henvendelse har fått et unikt nummer. Dette nummeret kan brukes til å finne frem til det aktuelle brevet i korrespondanse og saksarkivet (serie E). 

Korrespondanse og saksarkiv (serie E)

Denne arkivserien er ganske interessant, men relativt tidkrevende å jobbe med. Hovedgrunnen til at en viss porsjon tålmodighet kreves, er at det ikke finnes noen arkivnøkkel, altså et klassifikasjonssystem som gjør at en enkelt kan få en oversikt over hvem som har vært i kontakt med skolen og hvilke saker skolen har valgt å arkivere. Tidsspennet enkelte av arkivboksene dekker, er også enkelte ganger ganske stort. Det som likevel gjør at det kan være verd å bruke litt tid på denne arkivserien, er at den kan gi kunnskaper om ulike sider ved skolens drift, si noe om hvilken kontakt det har vært mellom skole og hjem, og fortelle noe om hvilke aktører, som av ulike grunner, har ønsket å få innflytelse over skolens elever og lærere.

Spesialserier

Hovedprotokoller  (serie Fa)

Eksamensprotokoller (Fb)

Eksamensprotokollene viser hvilke karakterer elevene har oppnådd i de ulike fagene. Lærerne har signert under den kolonnen der karakterene de var ansvarlige for, er fylt inn. 

Klassedagbøker (Fc)

Klassedagbøkene er av litt ulike typer. Noen av dem viser utelukkende elevenes fravær, mens andre i tillegg også kan inneholde opplysninger om oppførsel, flid og ulike typer anmerkninger. I enkelte av klassedagbøkene finnes også elevenes månedskarakterer i de ulike fagene. 

Anmerkninger kan for eksempel være: "Adolf Larsen vist en i høi Grad egenmægtig Opførsel, som dog ved nærmere Oplysning kan undskyldes" (21.11.1863) og "Bødtker indleveret sin Karakterbog. Efterm. H. Holfeldt og F. Lutke for sent, især den sidste, der kom en god Tid, efterat Undervisningen var begyndt." (11.03.1864). 

En komplett oversikt over arkivet finnes på Arkivportalen.