Ekteparet Julius og Rösi Fein 

Julius Fein fra Litauen kom til Arendal og Norge 29 år gammel i 1904. [1] Der bodde broren Christian. Julius ble værende der en to års tid og arbeidet i brorens forretning. [2]

Julius - stadig på flyttefot for å etablere seg som handelsmann

Ut fra handelsregisteret [3] vet vi at Julius prøvde seg som handelsmann flere steder etter at han dro fra Arendal. Først forsøkte han å drive landhandel i Hægebostad en måneds tid vinteren 1907. Deretter dro han til Tvedestrand og drev manufakturhandel. Men allerede i mai samme år var han på plass i Vanse som manufakturhandler. Måneden etter dro han til Moi og Egersund. Virksomheten i Egersund opphørte i oktober da han etablerte seg i Flekkefjord. Der ble han værende til han sommeren 1908 startet opp i Tønsberg. Etter tre år vendte han igjen tilbake til Vanse på Lista for å drive manufakturhandel der. Oppholdet ble svært kortvarig, etter mindre enn et halvt år, var han på plass i Stavanger. Der startet han i samarbeid med broren Nathan, forretningen Berliner 15-Øre-Basar.  

Etablering i Stavanger

Av de årlige kommunale folketellingene vet vi at to av Julius sine brødre, Nathan og Elias, var bosatt i Øvre Holmegate i Stavanger i 1911. Det er notert at de skal være reist til Kristiania, men det er tydelig at Nathan uansett ble boende i Stavanger en stund til, selv om han var mye på reise. 

 

I årene 1913-1916 bodde Julius alene i Stavanger, først i Steengaten 15 og deretter i Østervaag 15 der han hadde forretningen. [4] I 1917 giftet han seg med Rösi Storch [5] som han skal ha møtt under en togreise i Tyskland.  

Julius og Rösi - Stavangerliv 1917-1942

Bosted

Etter bryllupet flyttet Rösi inn i Østervaag 15 der Julius hadde bodd i noen år. Der ble de bare noen måneder før de skiftet adresse til Kaptein Langesgt. 24. Oppholdet i Kaptein Langesgate ble av en viss varighet, der holdt de til i fire og et halvt år før de i 1922 flyttet til Nærstrandsgt. 32. Etter mer enn ni år der, bosatte de seg i Figgensgt. 11. Adressen etter 1. desember 1942 er ukjent. Julius og Rösi ble norske statsborgere i 1921. [7] På Folkeregisterets navnekort er bokstaven "u", altså utlending, erstattet med "n". Når det på Rösi sitt navnekort ble påført "død i gasskammer", vet vi ikke. 

Samfunnsengasjement

Både Rösi og Julius var aktive medlemmer i ulike lag og organisasjoner og de stilte opp som foredragsholdere på forskjellige arrangementer både i og utenfor Rogaland.

Stavanger Fredsforening

Rösi var i en årrekke sterkt engasjert i Stavanger Fredsforening hvor også Julius var medlem. Denne foreningen ble stiftet 19. november 1894 og skulle:
1. virke for Fredsagens Fremgang
2. fremholde Krigsaandens Uoverstemmelse med Jesu Kristi Lære
3. paavirke den offetnlige Mening ved at fremstille Krigsondet og det militære System i sit sande Lys
4. fremhæve, hvorledes man ved Voldgift og andre fredelige midler, bedst afgør alle Stridigheder [8]  

Formann i hovedforeningen var fra 1931 rektor O. F. Olden. Han tok over etter studiesjef Vibe. [9] I 1929 fortalte Rösi om sine opplevelser under første verdenskrig på et ungdomsmøte i foreningen. [10] Da hun i 1931 satt i styret i ungdomsforeningen, tok hun initiativ til å starte opp et fredsbarnelag. Hun ble valgt til formann og med seg i styret hadde hun fru Heske, frk. R. Larsen, frk. Skjæveland, J. Knudsen, Lars Olsen og G. Borghammer. Fredsforeningens ungdomslag som i 1933 hadde rundt 80 medlemmer, hadde møter annenhver torsdag i Handelsfunksjonærenes lokale. [11] Gottfred Borghammer gir en detaljert skildring fra hans tid i foreningen i bøkene: Vekslende kår i unge år. En Stavanger-ungdoms memoarer II og Vandringen går videre - En ung Stavangermanns memoarer III. Her finnes det også flere fotografier av ekteparet Fein. 

Stavanger Yrkeskvinners Klubb

Som yrkesaktiv kvinne var Rösi også med i Stavanger Yrkeskvinners Klubb. På klubbens årsmøte 13. mars 1940 holdt hun et foredrag om Tsjekkoslovakias historie og de dagsaktuelle hendelsene i landet. [12]

Arbeideravholdslaget Frisinn

Under et møte i Arbeideravholdslaget Frisinn i mars 1940 hadde Rösi foredrag om Tsjekkoslovakias historiske, kulturelle og politiske forhold. [13]

Esperanto-klubbben "La Tagig'o"

Julius var aktivt medlem av esperanto-klubben "La Tagig'o" og deltok på generalforsamlingen i 1923. Foreningens president var O. F. Olden. Julius var en av styrets to revisorer. De andre styrevervene hadde Th. A. Dybing (visepresident), Erling Smedsvik (kasserer), Johan K. Eilertsen (sekretær), bokhandler K. Opsanger (styremedlem) og Egil Houen (revisor). Også Rösi var medlem i klubben. [14]

Kamp mot jødehat og antisemittisme

Både Julius og Rösi holdt flere foredrag som skulle bidra til å dempe antisemittisme og jødehat. En tilhører gjengav deler av et Julius holdt, i avisen 1ste Mai i 1929 [15]: 

Et foredrag om jødene.
Hr. Julis Feins foredrag i Understøttelsen igår samlet fullt hus. Innledningsvis gav foredragsholderen en undskyldning fordi han vanskelig behersket det norske sprog. Det var ikke for å drive noen progaganda at hr. Fein holdt sitt foredrag, men for å få frem sannheten om jødene og deres tro. Er Talmud jødenes hemmelige lære? 

Anti-semitene sier ja, enten av uvitenhet eller ondskap. Talmud er oversatt til fremmede sprog, men der finnes også en mengde falske oversettelser, som mange benytter sig av. Bibelen er ikke bare de kristnes men også jødenes bibel. Men hvad er så Talmud? Talmud er jødenes fortolker av bibelen på samme måte som de kristnes tekstforklaringer og opbyggelsesbøker. Talmud består av 24 bøker og er samlet ca. 400 år efter Kristus. Talmuds hovedlære er at man skal elske sin næste som sig selv. Jødene har hatt sørgelige erfaringer fra sitt ophold i de kristne land. Ikke så meget i Norge, takket være Henrik Wergeland, men i større grad ellers rundt i verden, hvor de har vært forfulgt og foraktet. Men jødene foraktet ikke antisemitene, slik som disse foraktet jødene. Talmud lærte nemlig at alle mennesker skulde behandles likt. I det hele finnes i Talmud de samme moralske bud som i den kristne lære. Når antisemitene forsøkte å utbre den påstand at jødene hadde skyld i verdenskrigen, så er denne påstand falsk. Til eksempel kan nevnes at jøden lord Rotschild sendte keiser Wilhelm et brev, hvori han advarte mot krigen. Når man spredte den påstand at jødene behersket verdenspengemarkedet var også dette usant. Her fremla foredragsholderen en reke tall over en del av verdens rikeste menn, men ingen av disse var jøder. Blandt U.S.A.s 4000 millionærer finnes der kun 115 jøder. Antisemitene påstår at jødene er bosjeviker (som øiensynlig efter foredragsholderens mening måtte være en fryktelig ting). Dette er imidlertid heller ikke riktig. I det engelske parlament til eksempel sitter der 14 jøder, men ingen av disse er kommunister. Tilslutt understreket foredragsholderen at jødene var mot krigen. Foredraget som varte en time høstet kraftig bifall. Hr. Fein bør få honnør fordi han ikke, som mange foredragsholdere gjerne gjør, trettet sine tilhørere ved aldri å bli ferdig. 

Også flere ved flere andre anledninger hadde Julius foredrag om jødespørsmålet og antisemittisme. 

Økonomisk støtte

Ekteparet Fein bidro med økonomisk støtte til ulike foreninger og lag. Kommunebiblioteket fikk flere ganger midler fra dem. De bidro også i kronerullingen for redningsskøyter langs norskekysten og til lokale lag og foreninger. [16]

Forretningsvirksomhet: Berliner Basaren, Løkkeveiens Basar A/S og Feins Magasin i Stavanger

Både Julius og Rösi var yrkesaktive. Han drev forretningen Berliner Basaren A/S i Østervåg 15 fra 1911 til 1932 da han åpnet Feins Magasin A/S i samme lokaler sammen med Rösi. Hun hadde fra sommeren 1922 drevet sin egen fortretning, Løkkeveiens Basar A/S. Der solgte hun blant annet "leketøi, kortevarer og kjøkkenutstyr". Butikken var i drift frem til sommeren 1930. [17]

Feins Magasin i Kristiansand 

I 1938 åpnet Julius og Rösi forretningen Feins Magasin i Kristiansand. I og med at de var bosatt i Stavanger, fikk Torbjørg Solli, den tredje personen i forretningens styret, ansvaret for den daglige driften. [18] I forbindelse med at Rösi og Julius søkte om oppholdstillatelse for Rösis søster, Jeanette, og hennes ektemann, måtte de stille med garantier for at de ikke ville bli en økonomisk byrde for den norske staten. De la da ved et skriv som dokumenterte at deres økonomiske stilling var blitt bedre etter at de åpnet forretningen i Kristiansand. [19] 

Ekteparet Jeanette og Jack Reichwald 

Rösis søster Jeanette og hennes ektemann Jack, eller Jakob som han egentlig het, var bosatt i Wien. Etter Østerrike ble en del av Hitler-Tyskland våren 1938, fikk jødene i Wien det vanskelig. Fra og med 1. september mistet de sine jobber. Jack var krigsinvalid etter å ha kjempet for Østerrike-Ungarn under første verdenskrig. Men det innebar ikke at han var arbeidsudyktig. Han hadde kunnet brødfø familien sin ved å drive agenturforretning i Wien for en pølsefabrikk. Etter nye regler for jøder ble innført, mistet han både jobb og bosted. [20] 

Jeanette og Jack hadde to sønner, Hans og Wilhelm. Begge to hadde tidligere besøkt tanten og onkelen i Stavanger. I første halvdel av 1930-tallet tok de utdanning der. Wilhelm gikk på Stavanger Tekniske Aftenskole og Hans på Stavanger Elementærtekniske Dagskole. Wilhelm ble værende i Norge. Men det var ikke problemfritt å få oppholdstillatelse. Løsningen var at tanten og onkelen, som selv ikke hadde barn, adopterte han som sin pleiesønn. Hans dro tilbake til Wien, men fikk, ved hjelp av tanten og onkelen, igjen oppholdstillatelse i Norge i august 1938.

Kampen for å få svigerinnen og svogeren i sikkerhet

Rösi og Julius var bekymret for situasjonen til sine slektninger i Wien og ønsket å få dem til Norge. Tre ganger i løpet av 1938 søkte de om oppholdstillatelse for Jeanette og Jack Reichwald. Fra politiet i Stavanger hadde de fått avslag. De valgte derfor, da de søkte for tredje gang, å henvende seg direkte til Justisdepartementet. Rösi tok også turen til Oslo for å snakke med saksbehandleren og kom i kontakt med sentrale politikere. En måneds tid før oppholdstillatelsen ble innvilget, skrev daværende utenriksminister, Halvdan Koht, til justisminister Trygve Lie: "Eg trur politiet i Stavanger er for mistenksamt i dette tilfellet. Men sjå på det". [21] Jeanette og Jack kom til Norge 13. desember 1938, en måneds tid etter at søknaden ble godkjent. [22] 

Den første tiden bodde de hos Rösi og Julius i Stavanger, men høsten 1940 flyttet de til fjellgården Brådland i Frafjord som Julius Fein leide. [23] 

Norge etter 9. april 1940

Innlevering av radio

Kort tid etter Norge ble okkupert av tyskerne, måtte jødene levere sine radioer. Julius Fein leverte sin 21. mai.

Fein og frue er ikke tilstede idag, kommer tilbake fra landet i morgen, tirsdag 21/5-40. [24] 

Stenging av Feins Magasin og flytting fra byen

På dagen ett år etter det tyske angrepet på Norge, onsdag 9. april 1941, ble Julius arrestert av det tyske sikkerhetspolitiet og forretningen hans ble stengt. I et skriv fra høyesterettsadvokat Edvard Årstad til Stavanger skifterett datert 27. desember 1946 står det: 

"Etterat Julius Feins forretning i Stavanger var blitt stengt og beslaglagt den 9. april 1941, flyttet begge ektepar til Frafjord i Forsand. På grunn av sin jødiske avstamming følte de seg nemlig ikke sikre for tyske overgrep hvis de ble boende i Stavanger. [...] Forretningen ble stengt og beslaglagt den 9. april 1941 av Sipo, som forestod realisasjon av varebeholdning og inventar. Før realisasjon fant sted, høsten 1941, var en vesentlig del av varebeholdningen stjålet fra varelageret av Sipo. Tapet er beregnet å beløpe seg til kr. 40. 000,- [...]" [25]

Bakgrunnen for arrestasjonen og at Julius mistet retten til å drive med handel, var at han var mistenkt for å drive med tyskfiendtlig virksomhet. Sommeren 1941 flyttet Rösi og Julius fra Stavanger. Først bodde de hos venner på Gilja, deretter i folgehuset på fjellgården Brådland sammen med Jeanette og Jack. [26]

Arrestasjon av mannlige jøder

Julius Fein og Jack Reichwald ble begge arrestert i oktober 1942. Julius ble satt i arrest i Stavanger kretsfengsel C den 26. oktober klokken 12.30 av Statspolitiet, svogeren Jack ett døgn etter. Det er ikke oppgitt noen grunn for fengslingen. Begge ble sammen med de andre arresterte jødiske mennene fra Rogaland, transportert til Tønsberg den 30. oktober. Etter kort tid i Berg interneringsleir, var de blant de 532 jødene som ble deportert med D/S "Donau" den 26. november. Ingen av de to overlevde konsentrasjonsleiren. [27] 

Arrestasjon av kvinnelige jøder

Rösi, Jeanette, svigerdatteren hennes, Edith, og Harry på to år ble alle arrestert i Frafjord om kvelden den 25. november. Politiinspektør Ekerholdt var den som hadde beordret at personer av jødisk avstamming skulle fengsles. Ansvarlig for arrestasjonen var lensmann Thorvald Espedal. Han fraktet dem til Dirdal der konstabel Holst overtok transporten av dem til fengsel A i Stavanger. Transportetappen ble tilbakelagt i statspolitiet bil. Oppholdet i fengslet ble svært kortvarig. De kom inn i sekstiden om morgenen den 26. og ble sendt videre til Oslo med tog allerede klokken 07.50. Betjent Grette og konstabel Mortensen var med dem. [29] De tre kvinnene og lille Harry var alle ombord da D/S "Gotenland" forlot kaien i Oslo 25. februar 1942, tre måneder etter de ble arrestert. Alle døde i konsentrasjonsleiren. [30]

Noen aktuelle lenker til videre lesing:

• Jødar i Noreg
• Kartlegging og registrering av jøder i Norge
• Robert Savosnicks utfylte spørreskjema for jøder
• Deportasjonen av de norske jødene

Referanser: 

[1] I boken Jakten etter jødene på Agder. Fortellinger om det sørlandske Holocaust av Thomas V.H. Hagen m.fl. som bygger på et solid utvalg av ulike kilder, er det gjort detaljert rede for Feins opphold og virksomhet i Agder-fylkene. I forbindelse med at Julius Fein var i politiavhør i oktober 1942 redegjorde han for tidspunktet og stedet han kom til i Norge. Arkivkilde: RA, Tilbakeføringskontoret, eske 995, Julius Feins mappe, forhørsrapport avgitt av konstabel Hovland til statspolitisjefen i Stavanger, udatert. 

[2] Se Frode Sælands bok Herman Beckers krig. Historien om familien Becker og jødene i Rogaland under andre verdenskrig, Aschehoug 2009. Det står litt om Julius Fein sin første tid i Norge på s. 75, men her er ikke all forretningsvirksomhet eller alle bosteder tatt med.

[3] Flere årsutgaver av handelsregistre er tilgjengelige på Nasjonalbibliotekets nettside www.bokhylla.no. Her er følgende utgaver benyttet:

• Handels-Registre for Kongeriket Norge. 1907 
• Handels-Registre for Kongeriket Norge. 1908
• Handels-Registre for Kongeriket Norge. 1911 
• Handels-Registre for Kongeriket Norge. 1912
• Handels-Registre for Kongeriket Norge. 1916

[4] Arkivreferanser:

• Stavanger byarkiv, Folketelling 1913, Domkirken menighet, protokoll 8: Skandsegate - Strandgate, Øvre 
• Stavanger byarkiv, Folketelling 1914, St. Petri menighet, protokoll 12: Waisenhusgaten – Østervaagkaien
• Stavanger byarkiv, Folketelling 1915, St. Petri menighet, protokoll 12: Waisenhusgaten - Østervaagkaien. 
• Stavanger byarkiv, Folketelling 1916, St. Petri menighet, protokoll 12: Verksgaten - Østervaagkaien

[5] Skrivemåten av navnet varierer litt. Vi har valgt å skrive det slik hun selv gjorde. Men vi har også sett at det skrives Røsi og Rosi. 

[6] Se Sæland og Hagen sine bøker jfr. pkt. 1 og 2. 

[7] Arkivreferanse: SAST, Stavanger politikammer, Hcb - Fremmedsaker, 1935 - 1939, sak 82/38 Søknad om opholdstillatelse for Jack Reichwald og hustruen Jeanette Reichwald, se dokument nr. 4 Rapport skrevet av politibetjent Olaf Skjæveland 18.8.1938  SAST/A-100361/001/H/Hc/Hcb/L0002.

[8] Se kapittel "5.2 Fredsarbeid" i Ernst Lapin (1999): Vennenes Samfunn Kvekerne 1946-1898, Kvekerforlaget

[9] Oppslag i avisen 1ste Mai, 16. februar 1931 s. 5. Litt mer informasjon om fredsforeninger finnes i boken: Fredsarbeidet. Hjelpebok for studiecirklar losjar og lag, Globus-forlaget, 1936, A.S.,Trondheim

[10] Oppslag i avisen 1ste Mai, mandag 11. mars 1929 s. 5.

[11] Oppslag i avisen 1ste Mai fredag 10. februar 1933 s. 3.

[12] Oppslag i avisen 1ste Mai 14. mars 1940 s. 4. Både Rösi Fein og Judith Becker ble minnet på 25-årsfesten for Stavanger Yrkeskvinners Klubb: "I jan. 1938 foreslo Røsi Fein å sende en protestresolusjon til Japan, der en kvinne var blitt fengslet fordi hun protesterte mot krigsførselen i China. Resolusjonen ble vedtatt. men mange av medlemmene mente at en her var gått for langt, da klubben måtte være politisk nøytral. To år senere, i mars 1940, holdt fru Fein foredrag om forholdene i Tsjekkoslovakia og om nazismen i Mellom-Europa. Det ble siste møtet før krigen. I de fem årene som fulgte var det ikke reglemessige møter. På første møtet etter frigjøringen holdt Ruth Thomsen en minnetale over de to jødiske kvinnene Røsi Fein og Judith Becker." Kilde: Thomsen, Ruth: "Vi skal videre - alltid videre", Stavanger Aftenblad, lørdag 22. november 1958.

[13] Oppslag i 1ste Mai, lørdag 2. mars 1940 s. 2. Mer informasjon om Frisinn finnes f.eks. i Gunnar Roalkvams kapittel "Arbeiderklassen og kulturen" s. 52 i boken Stavanger mellom sild og olje: hermetikkbyen 1900-1940 bd. II redigert av Rolf Danielsen.

[14] Oppslag i avisen 1ste Mai, lørdag 20. januar 1923 s. 3. Rösi var også medlem, se oppslag i avisen 1ste Mai torsdag 20. januar 1938 s. 2.

[15] Kilde: 1ste Mai fredag 25. januar 1929  s. 4.

[16] Se for eksempel avisoppslag i 1ste Mai, mandag 3. april 1939 s. 3 der de støtter Norsk Sjømannsforbunds kvinneforening, 1ste Mai, tirsdag 21. januar 1936 s. 4 og torsdag 20. januar 1938 s. 2 der de støtter Kommunebiblioteket og 1ste Mai, lørdag 28. november 1936 s. 3 der de bidrar i kronerullingen for redningsskøyter. Flere eksempler finnes i aviser fra 1930-tallet.

[17] Se annonse i 1ste Mai, torsdag 20. juli 1922 s. 3 og kunngjøring i Norsk Kunngjørelsestidende nr. 180, onsdag 23. juli 1930 s. 3.

[18] Handels-Registre for Kongeriket Norge.1938. s. 1174. Utgit paa foranstalstning av det offentlige i henhold til lov om handelsregistre, firma og prokura av 17de mai 1890 § 4. Flere detaljer om driften av butikken finnes i boken Jakten etter jødene på Agder. Fortellinger om det sørlandske Holocaust av Thomas V.H. Hagen m.fl. Det er også to interessante artikler i Agderposten. Helg, fredag 24. januar 2014; Ingvil Ruhaven (Stiftelsen Arkivet): "Holocaust - vi har hørt historien, men har vi lært?" s. 18-21 og Thomas V. H. Hagen (Stiftelsen Arkivet): "En reise i jødenes historie" s. 22-25.

[19] Arkivreferanse: SAST, Stavanger politikammer, Hcb - Fremmedsaker, 1935 - 1939, sak 82/38 Søknad om opholdstillatelse for Jack Reichwald og hustruen Jeanette Reichwald, SAST/A-100361/001/H/Hc/Hcb/L0002. Se dokument nr. 10 på dokumentfortegnelsen: "10. Rapp. av 7/10-38 fra politikontorist Larsen". 

[20] Se side 77ff. i Frode Sælands bok Herman Beckers krig. Historien om familien Becker og jødene i Rogaland under andre verdenskrig, Aschehoug 2009. 

[21] Her sitert etter Sæland s. 79. RA, Justisdepartementet, Politikontoret, Ob Flyktninger 1937-38, mappe: 0232, Brev fra Koht til Lie 11.10.1938.

[22] Arkivreferanser: SAST, Politimesteren i Stavanger, Hcb, Fremmedsaker, påtegning fra Centralpasskontoret 18. november 1938. Se også Frode Sælands bok Herman Beckers krig, fotnote 126: "Offisiell innreisedato var 11. desember 1938."

[23] Arkivreferanse: SAST, Stavanger politikammer, D - korrespondanse og saksdokumenter, Diverse dokumenter - delvis journalvedlegg 1923-1943, SAST/A-100361/001/D/Dd/L0001. Se også Frode Sælands bok Herman Beckers krig, 

[24] Mer informasjon finnes i HL-senterets temahefte nummer 7: Det norske Holocaust. Forsøket på å tilintetgjøre de norske jødene, 2008.

[25] Skriv fra høiesterettsadvokat Edvard Årstad, Stavanger 27. desember 1946 til Stavanger skifterett ad boene etter ekteparrene Fein og Reichwald. Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 533C Døds- og skilsmissebo, Skifter dødsbo og skilsmissebo A-F 1947-1947, Bo nr. 12/47 Julius Feins særeiebo, SAST/A-101412/001/5/53/533C/L0192.

[26] En relativt detaljert fremstilling av dette finnes i Frode Sælands bok: Herman Beckers krig, se sidene 110-111. 

[27] Se mer informasjon i Våre Falne og i bøkene til F. Sæland og T. V. H. Hagen.

[28] Navnene og fødselsdatoene på tre personer er sladdet av personvernmessige hensyn.

[29] Arkivreferanse: RA, S-1329 - Statspolitiet - Hovedkontoret/Osloavdelingen, F Sakarkiv, Utskrift av vaktjournalen, Stavanger 01.01.1942-31.12.1942, RA/S-1329/F/L0048/0001.

[30] Se mer informasjon i Våre Falne og i bøkene til F. Sæland og T. V. H. Hagen.

Jødiske immigranter fra Russland til Norge

Hille Becker fra Smolensk i Russland kom til Norge, til Kristiania, på sensommeren 1914. Hans forlovede, Judith Zemechmann [1] fra Petrograd, kom et halvt år senere. De giftet seg i februar 1915 og bodde til leie ulike steder i byen. [2] Bostedsadressen i 1916 var Ullevl.vn. 15. En tid etter sønnen Israel Josef ble født i mai 1916, flyttet familien på tre til Stavanger. 

Av søknadene Hille Becker sendte om statsborgerskap, går det frem at han og Judith flyttet til Stavanger 20. august 1916 og at de ble boende der til de flyttet til Time i midten av juli 1918. Etter litt over ett år på Bryne i Time herred, fikk Hille handelsborgerskap. Familien holdt hus på Bryne i ti år før de igjen bosatte seg i Stavanger der de ble værende frem til arrestasjonene og deportasjonene i 1942. [3]  

Stavanger 1916-1918 

Det første oppholdet i byen ble relativt kort. Den lille familien var bosatt på flere ulike adresser frem til de kjøpte seg hus og slo seg ned på Bryne. Den første tiden bodde de i Lagårdsveien 24, men etter få måneder flyttet de til Sølvberget 4. Heller ikke der ble de værende. Vinteren 1917 fikk de adresse Karlsminnegate 55. [4] Der hadde ikke mer plass enn det de selv trengte. Da de søkte etter hjelp til rengjøring i 1917, ønsket de "en yngre pike, helst en som kan ligge hjemme". En måned senere søkte de etter "En kone eller en pike" til en fast rengjøringsjobb. [5] 

Hille Becker - en engasjert og skrivefør vegetar

Arkivkilder fra den første tiden familie holdt til i Stavanger kan, i tillegg til å si hvor de var bosatt, si litt om deres økonomiske situasjon. Hvordan de opplevde byen og menneskene og hvilke verdier, holdninger eller interesser de hadde, kan Hille Becker sitt avisinnlegg, "Hværdagens rædsler" fra 1917 gi oss et lite inntrykk av. Judith har, så langt vi kan se, ikke ytret seg i avisene i denne perioden.

Hille innleder med en skildring av død som gir leserne assosiasjoner til den pågående verdenskrigens blodbad, men han avslører raskt at det er byens fisketorg han beskriver. Det er relativt dristig å trekke en slik parallell all den tid han er bosatt i hermetikkbyen Stavanger, og det er han svært klar over. Avslutningsvis skriver han: "det at propagandere vegetarismen blandt folk, som gjør sig en næring av fiskeri, er et ganske frugtesløst arbeide. Men i livets navn protesterer jeg mot en saadan behandling av de ulykkelige kreaturer som kommer i deres hænder." 

I løpet av få uker stod tre svarinnlegg på trykk, det første, "'Hverdagens rædsler'", 19. mai. Deretter fulgte "Protest mot protest"  (22. mai) og "Hverdagens rædsler" (26. mai). [6] 

I det siste innlegget som stod på trykk, også skrevet av "St.", står det blant annet: "Det vil altid kun være en liten flok som kalder sig vegetar i ordene, som utfra sit følelsesliv har laget sig særegne ideer om verdens husholdninger. Deres synspunkt vil aldrig naa frem til et berettiget krav. Og saa et ord til hr. Becher, De bruker undtagelsen til at forvrænge og drive gjøn med faktum. [...] Faktum er at De aldri har og at De aldrig vil komme til at spise andet end liv som har levet og vokset. Punktum. Vælg selv Deres retter."

Ved å sende inn et slikt innlegg viste Hille at han hadde sine meningers mot. Han var svært klar over at å kritisere det som i årtier hadde vært byens hovednæring, trolig ikke ville gå upåaktet hen. Budskapet om kosher-kosthold var nok viktig for ham. Det var godt forankret i hans jødiske identitet.

Bryne 1918-1928 

Familien bosatte seg på Bryne sommeren 1918. 

Året etter kjøpte Hille Storgata 22 av Lotte Lende. Hun var enken etter skomaker Tønnes Larsen Lende som døde av tæring den sommeren familien Becker kom til Bryne. I det ene nabohuset, nummer 20, bodde huseier, Maria Haugland, enke etter Gabriel O. Haugland og familien Netland. Det andre var eid av smedmester Bernt Thu. 

Familien på tre blir til fem

Etter å ha etablert seg i Storgata på Bryne ble familien utvidet. Sommeren 1920 ble Herman Hirsch født, og i januar 1922 kom Ada Abigael til verden. Vi vet lite om hvor mye kontakt familien hadde med slektninger og venner fra Russland. Men av politiets fremmedprotokoll går det frem at Judiths ugifte søster, Ljubowj Zemehmann, besøkte dem på Bryne julen 1925. [7] 

Avisdebatt om jøder

Det var ikke bare mens han var bosatt i Stavanger at Hille skrev innlegg i avisene. Han lot seg engasjere av det han leste, og var ikke redd for å si hva han mente. Folks fordommer mot jøder opptok han, og han etterlyste faktagrunnlaget for de påstandene og oppfatningene som verserte.

Skolegang

Israel Josef Becker

Israel Josef Becker startet på Bryne skole i april 1923. I klassen var det totalt 17 elever; ni gutter og åtte jenter. De fagene han gjorde det best i, var kristendom, norsk muntlig og regning. Ellers fikk han topp karakter i oppførsel og god karakter i flid. [8] 

 

Herman Hirsch Becker

Herman startet i første klasse på Bryne skule den 29. mars 1927. I klassen var de 27 elever; tretten gutter og fjorten jenter. To av guttene flyttet etter kort tid, men i løpet av Hermans tid på Bryne, kom det to nye gutter i klassen.

Klassen til Herman i 1928  

 

Herman hadde sin siste skoledag 16. oktober. Læreren noterte at han var "flutt til Stavanger". 

 

Stavanger 1928-1942

Etter ti år i Time, flyttet familien tilbake til Stavanger der Hille åpnet urmaker og optisk forretning i Øvre Holmegate.

Bosted

Som det går frem av navnekortene i arkivet etter Stavanger folkeregister, var familien også denne gang bosatt til leie ulike steder i byen. Deres første adresse var Kongsgaten 64 der de bodde i 2,5 år. Deretter var adressene: Frue Terasse 35 (april-oktober 1931), Nerstrandsgt. 32 (oktober 1931- oktober 1932), Steingt. 89 (oktober 1932- april 1934),Vaaland 19 (april 1934-) Marc. Thranesgt. 76 og Biskop Njålsgt. 30 fra oktober 1940. 

Skolegang på Storhaug, Kampen, Kongsgård og Stavanger Handelsgymnasium

Folkeskole på Storhaug og Kampen

I Stavanger fortsatte sønnene Israel og Herman sin skolegang. Herman startet i andre klasse på Storhaug skole og Israel i sjette.

På samme skole ble også søsteren Ada elev i første klasse året etter. I klassen var de 36 jenter. Klasseforstanderen de tre første årene var Karen Kristoffersen.

 

Israel var ferdig med folkeskolen i 1930, og Herman fire år etter. Ada gikk de siste tre årene på Kampen skole. [8]   

Middelskole og gymnas på Kongsgård

Alle tre søsknene gikk på Kongsgård. Skolen tilbød den gang både middelskole og gymnas. Det offisielle navnet var Stavanger offentlige skole, men i 1936 ble det endret til Stavanger katedralskole. På folkemunne har skolen blitt omtalt som Kongsgård.

Herman startet i 1A på middelskolen i 1934 og var ferdig i 1937. Ada begynte i klasse 1C i 1936. Det var samme år som eldstemann, Israel, avla eksamen artium. [9] 

Israel 

Israel startet i "1GR", altså i første gymnasklasse på reallinjen, i 1933. Lærerne hans var [10] :

• Lektor Eimund Berg i historie
• Lektor Peter Boye i matematikk
• Årsvikar Wilhelm Løvfold i engelsk
• Lektor Nygaard i tysk
• Lektor Arnulf Nygaard i fransk
• Lektor Johan Conrad Hemsen Risdal i geografi
• Lektor Gunnar Øi i norsk
• Lektor Severin Østraat i kjemi 

Under tvil ble han flyttet opp i andre klasse høsten 1934, men i desember bestemte skolestyret at han skulle nedflyttes til "1GR". Det innebar at han måtte gå første året på ny. [11] Det kunne ikke faren, Hille, ta seg råd til, og Israel måtte derfor slutte. Men våren 1936 tok han eksamen artium som privatist.

På pensumlisten hans stod følgende:

Herman

Noen av lærerne Herman hadde det første året var [12]:

• Lektor Hoel i naturfag (2t)
• Lektor Hoel i matematikk (5 t)
• Adjunkt Johnsen i tysk (5t)
• Adjunkt Johnsen i norsk (4 t)
• Cand.theol. Ribsskog i historie (3t) vikar i ledig lektorpost
• Lektor Røinås i geografi (2 t)
• Lektor Røinås i engelsk (5t)

Lektor Hoel hadde Herman også i gymnastikk. Han noterte at Herman det første året på skolen var 1,48 meter høy og veide 49 kilo. Året etter var høyden 1,54,5 meter og vekten 55 kilo. Gjennomsnittshøyde og -vekt på de 15 elevene i Hermans klasse som er ført på samme siden som ham, er 162,8 cm og 51 kilo. Herman var dermed en del lavere og litt lettere enn sine klassekamerater. Det var han også da han ble målt og veid året etter. Første året fikk han karakteren Tilfredsstillende (T), men de to siste årene var karakterene Meget tilfredsstillende (M).[13]:

Herman var ikke blant de flinkeste elevene, men han klarte seg helt greit.

Karakterene da han gikk ut av middelskolen var:

Han fikk tilfredsstillende (t) i hovedkarakter. Hovedkarakteren ble regnet ut ved at hvert av fagene og de ulike karakterene ble gitt en tallverdi. Beste karakter var Særdeles tilfredsstillende (s. tf.), deretter fulgte Meget tilfredsstillende (m.tf.), Tilfredsstillende (t), Nokså tilfredsstillende (Ng) og Lite tilfredsstillende (l. tf.)

Medelever som avla middelsklasseeksamen samtidig: Owe Ingar Abeland, Erling Bernh. Albin Andersen, Tønnes Marselius Arnøy, Olaf Andreas Bakke, Reidar Bergslien, Sigurd Cecil Bowitz, Nils Høstmark Bügge-Jensen, Ole Chr. Rohde Dykesteen, Arne Magnus Engelsen, Trygve Manger Eskildsen, Odd Kristian (Feyling) Hansen, Harry Odd Helgevold, Toralf Hovde, Karl Fredrik Hunsbeth, Tor Idsøe, Herm. Fridtjof Rübbendt Jensen, Leif Marton Knudsen, Lars Torleiv Øye Larssen, Sverre Emil Lura, Leif Ingolf Lien Matre, Ragnvald Carl Riis, Gunnar Johs. Rugland, Paul Marton Stangeland, Rolf Stangeland, Rolf Thorsen, Ole Andreas Vedelder, Alfred Wold, Gunnar Holdt Aanensen. [14]

Ada

I klassen til Ada var det, som på Storhaug og Kampen, bare jenter. 

Medelevene var: Randi Andersen, Johanne Marie Austdal, Else Irene Bergmann, Ellen Kathrine Eriksson, Helga Kristine Friser, Edle Katharina Gerhardsen, Merete Giertsen, Agnethe Wilhelmine Jervell, Mary Johansen, Else Margrethe Johnsen, Johanna Elisabeth (Anne-Betten) Kleiberg, Berit Laberg, Sigyn Larsen, Kirsten Elisabeth Lied, Helene Lütcherath, Liv Valgjerd Madsen, Anne (Dårten) Mosgren, Ruth Bryne Nome, Erna Nøkling, Kari Signe Ohm, Lillian Vera Olavsen, Johanne Olsen, Anne-Margrethe Rasmussen, Nelly Ivarda Rotvoll, Jorunn Marie Strand, Henny Thorbjørnsen, Karin Marry Wennersten, Elsa Margrethe Aadnøy, Else Wise Aarstad, Marit Helene Kristensen.

Våren 1939 var Ada ferdig med treårig middelskole på Kongsgård. Det faget hun var flinkest i, var tysk. I naturhistorie og fysikk fikk hun bare "Nokså godt". Mens i alle de andre fagene ble måloppnåelsen hennes vurdert å være "Tilfredsstillende". [15] 

Stavanger Handelsgymnasium

Både Israel, Herman og Ada tok økonomisk utdanning. Israel gikk ett år i "studenterklassen" på Stavanger Handelsgymnasium. Prisen for studiet var 350 kroner og til eksamen fikk han "Meget godt". [16] Herman som ikke hadde tatt gymnas, tok to-åring handelsgymnasium. Også han fikk eksamensresultatet "Meget godt". [17] Ada skal ha startet på handelsutdanning, men på grunn av krigen fikk hun ikke fullført denne.[18]

Mens Herman gikk på handelsgymnaset var han aktiv i gymnaslaget Hermes. En periode var han også formann. Gymnaslaget hadde ansvar for å ta initiativ til å organisere ulike typer sosiale arrangementer utenom skoletid. Laget spilte også en sentral rolle når det gjalde å skaffe midler til russefeiring.

Halvårsberetning fra august 1938 til Januar 1939 ved formann Herman Becker.
Straks efter sommerferien blev der holdt et møte på Sangsalen hvor undertegnede blev valgt til formann. Der blev også valgt festkomite og kasserer. Kasserer blev frk. Velaug Mæland. Og festkomiteen kom til å bestå av: Søren Berner Johnsen, Kjell Ellingsen, frk. Ellen Linland samt kassererske og formann. Festen blev avholdt den 10. september på restaurant "Hummeren" Tananger som en stilig og festlig årsfest. Der var ca. 85 personer til stede på festen som sluttet i 2 tiden. I tiden fra august til januar har vi hatt dansemøter nesten hver uke, som overveiende er blitt holdt på Berner. Grunnen til at vi bare har hatt dansemøter er at den vordende blåruss, måtte få penger i kassen. Den (blårussen) er nemlig nektet både revy, avis, reklametog og i det hele tatt alt som skaffer penger i kassa og den eneste utvei var derfor disse møtene på Berner, som vi økonomisk sett må være svært fornøiet med. Vi har hatt meget stort besøk på møtene, både av medlemmer og andre: og på grunn av at det uke efter uke er de samme som besøker våre møter, har de igrunnen vært meget vellykkede alle sammen. Vi har til dels hatt meget gode musikere nede bl.a. Homme den eldre og den yngre Gjerulfsen, og engang et 5 manns orkester bestående av Homme d.y., Gjerulfsen, Due, Samuelsen (slagverk) og en saxofonist.
Vi har også hatt et stort festmøte i gymnastikkskolen som også blev meget vellykket. Vi hadde anrettet en liten bar i forværelse (brusbar!) og der blev danset til klokken 1. Onsdag den 18/1 blev det avholdt møte på Sangsalen med valg av nytt styre og festkomite. 
Styret blev: 
Børresen (formann)
Øystein Larsen (varaformann)
Kjell Ellingsen (styremedlem)
Frk. Helga Fosse (Kasserer)
Frk. Velaug Meland (revisor)
Festkomiteen blev
1: Frk. Anna Skjørestad
2: Johs. Floor
3: Kassererske
4: Formann
5:
Takk for mig!
Herman Becker.

Russefeiring 17. mai 1939 

Herman var russ våren 1939. På en av fanene i russetoget stod det: "Krigen kommer når de handelspolitiske forhold blir uutholdelige. Gud bevare oss for handelsfolket". Bildet av en blåruss med semittiske trekk levnet liten tvil om hvem "handelsfolket" var. Herman har nok med god grunn opplevd at denne var rettet mot ham. Han var den eneste jødiske blårussen i Stavanger. Som formann i studentlaget Hermes hadde han vært en av arrangørene bak de mange dansemøtene laget hadde stelt i stand for å samle inn penger til russefeiringen.   

Avisen 1ste Mai skrev følgende om russen og russetoget: 

Russen
Det forekommer oss at russeviddet har hatt en forfallsperiode de siste åra. Er det sensuren som lammer det, eller er det vi som setter større krav ettersom tida går og vår egen russetid kommer i et rosenrødt erindringens lys? Det er iallfall sikkert at det tidligere har vært både flere og bedre plakater og opptog. Og vi sporer en skurrende undertone i russens livsglade jubel. Den merkes både i avisa deres og i toget. Rasehat er uverdig for opplyst ungdom i våre dager. Vi håper og trur at det ikke er uttrykk for det alminnelige syn hos gymnasiastene som ga seg utslag i et par produkter i russeavisa og en plakat i toget. Blårussen reagerte spontant på fanen som bar innskriften: "Krigen kommer når de handelspolitiske forhold blir uutholdelige. Gud bevare oss for handelsfolket". Over var det malt et hode med utpreget semittiske trekk og en blårusslue på toppen. Det kom til regulært slagsmål mellom russ og blåruss, og plakaten blei øyelagt. Vi forsvarer ikke blårussens opptreden, men vi forstår den.

I etterkant kom det noen innlegg på trykk i 1ste Mai. En tidligere Kongsgård elev, Alf Christiansen, tok et oppgjør med dette plakatinnslaget i russetoget samt noen "dikt" som stod på trykk i russeavisen. Den ansvarlige Kongsgårdeleven, Knut Mürer, tok til motmæle. [19]

Hille - dømt for varesalg uten handelsbrev 

Etter Hille og familien flyttet til Stavanger, hadde han ikke lenger gyldig handelsbrev i Time. Men i 1931 skal han ha gjenåpnet butikken og solgt varer. Hille hevdet selv at han ikke brøt loven ved å gjøre dette all den tid han var urmaker som utøvde et håndverk. Retten var av en annen oppfatning all den tid han var fri-håndverker og ikke hadde håndverksborgerskap. Utfallet av saken var at Hille måtte betale en bot og saksomkostningene. 

Grunnen til at Hille kunne selge varer fra sitt gamle hjem på Bryne, var trolig at han under auksjonen, i forkant av flyttingen til Stavanger i 1928, hadde inngått en avtale med den nye eieren, Lars P. Helland, om å beholde verkstedet og butikklokalet i kjelleretasjen. Det var først fra 1939 at Hille ikke lenger stod den juridiske eieren av huset. [20] 

Søknad om statsborgerskap 

Første gang Hille søkte om norsk statsborgerskap var i 1931. Han hadde da bodd 17 år i landet og argumenterte på følgende vis:

I første runde fikk han avslag. Men det er verd å merke seg at da saken var mer eller mindre ferdig behandlet den 23. juni 1931, hadde saksbehandleren skissert to mulige alternativ i sin innstilling. Alternativ I var at Hille og familien skulle få statsborgerbrev etter å ha "tilsagt konstitusjonen troskap". Alternativ II var å sende saken tilbake til Fylkesmannen i Rogaland med beskjed om at "Deptet finner for tiden ikke å burde innvilge ansøkningen". 

Avslutningsvis konkluderte saksbehandleren med at han egentlig ikke kunne avvise søknaden selv om han gjerne hadde villet det: 

Ans. har bodd her i landet i 17 år. Selvom han og hans familie ikke hører til de mest ønskelige statsborgere, så er det vel ikke tilstrekkelig grund til å avslå andragendet.

Konklusjonen hans munnet ut i et spørsmål som han selv satte punktum etter. Likevel er det tydelig at saksbehandler "M" oppfattet det som en invitasjon til å se nærmere på hvordan det kunne argumenteres for å avslå søknaden. Den 2. juli streket han under følgende ord i innstillingen av 23. juni: "russisk jøde", "kom til Norge i 1914", "Gift", "3 barn", "Kjøbmann", "uhrmakerforretning",  "Ans. var i 1930 siktet for ulovlig salg av uhr på avbetaling",  "avgjort med en advarsel", "Politimesteren".

I tillegg føyde han til noen kommentarer:

"Det har vært praksis å holde på ca. 20 års ophold for russiske jøder *Jeg foreslår vi holder på dette også i nærv. tilfelle.* Den er dog vist-nokk enkelte ganger fraveget." 

Trolig var det samme saksbehandler som på Hille Becker sin søknad korrigerte ordet "følger" og kom med en personlig bemerkning: "x de er[?] ( ): guttene) omskårne jøder"? Uansett: med et par pennestrøk og noen korte kommentarer var saken avgjort, Hille og hans familie var ikke kvalifiserte til å bli norsk statsborgere.

Hille ble dypt skuffet over avslaget og redegjorde for det i et brev til departementet:

Utlendinger og statsløse i Stavanger 1931

Som det går frem av arkivet etter Stavanger politikammer, var det 94 statsløse personene i byen. Gruppen Hille representerte, ble ikke engang omtalt i artikkelen. Det er stor sannsynlighet for at Hille faktisk leste oppslaget i 1ste Mai. Det stod på trykk nesten samtidig med at han fikk beskjed om at hans søknad om statsborgerskap ikke var innvilget. Brevet han sendte til Justisdepartementet, er skrevet fire dager etter avisoppslaget.

Ny søknad om statsborgerskap

Fire år senere, i november 1935, søkte Hille på ny om å bli norsk statsborger. Han argumenterte da med at han hadde vært i Norge i over 20 år, hadde fast arbeid og tre barn som "føler og tenker norsk" og hadde planer om "å forbli her for fremtiden". Avslutningsvis poengterte han at norsk statsborgerskap i bunn og grunn var noe han anså som en velferdssak. Denne gangen ble søknaden innvilget. 

En sønn gift, en savnet 

Israel

Israel giftet seg med Itka eller Ida som hun oftest er omtalt som, og bosatte seg i Bergen i 1939. Sammen fikk de sønnen Sam. [21] En av forloverne var Julius Fein.

Herman

Herman bestemte seg for å flykte til England og lyktes med det. [22] Men Hille kontaktet to ganger politiet for å melde ham savnet. Kanskje var hovedgrunnen å vise at familien ikke hadde noen befatning med det valget Herman hadde tatt og dermed unngå å bli utsatt for ubehageligheter? Hille hadde vært i kontakt med politiet året før i forbindelse med at han ble pålagt å levere fra seg radioen. 

Beslag av radio 

Kort tid etter krigsutbruddet måtte alle norske jøder levere sine radioer til politiet. Den 21. mai bekreftet politimester Ola Kvalsund at Hille hadde innlevert sin og videreformidlet dette til det tyske sikkerhetspolitiet.

Spørreskjema, arrestasjon og deportasjon

Det gikk ikke mange år etter at Hille og hans familie ble norske statsborgere før de ble behandlet annerledes. I løpet av februar og mars 1942 måtte samtlige familiemedlemmer fylle ut et spørreskjema for jøder i Norge. 

Hille Becker

Den 26. oktober 1942 kl 09.20, ble Hille arrestert og innsatt i Stavanger kretsfengsel avdelig C. Det var litt mer enn syv måneder etter at han hadde fylt spørreskjema for jøder i Norge. Fire dager etter arrestasjonen i Stavanger ble han transportert til Berg interneringsleir utenfor Tønsberg. Da han forlot kaien i Oslo med D/S "Donau" 26. november, forsvant han fra Norge for godt. Ombord på skipet var også sønnen Israel Josef, heller ikke han overlevde konsentrasjonsleiroppholdet. [23]

Et par uker etter arrestasjonen kunne folk i Stavanger lese følgende i avisen:

Ada og Judith Becker

Den 25. november 1942 ble Ada og Judith fengslet i Stavanger. Etter noen timer i fengsel A ble de sendt videre til Bretvedt fengsel i Oslo. 

Uten bagasje

Under transporten forsvant Adas koffert. Den ble etterlyst og 10. desember mottok politiet i Stavanger følgende telegram fra Bretvedt: "Er pakkene sendt til Ada og Judith Becker, hvis ikke gjør jeg oppmerksom på at kufferten er bortkommet og jeg er absolutt uten tøi." 

Kofferten som inneholdt klær og litt mat, ble funnet blant hittegods på jernbanestasjonen og kom til rette den 19. desember. [25] Trolig var den også med da Ada og Judith ble deportert med D/S "Gotenland" den 25. februar 1943.

Referanser:

[1] Navnet hennes staves noe ulikt i ulike kilder. Vi finner bl.a. både "Judit" og Judith" samt "Zemachmann" og "Zemechmann". 

[2] Disse opplysningene er hentet fra kapittel "2. Familiebakgrunn" i Frode Sælands bok Herman Beckers krig. Historien om familien Becker og jødene i Rogaland under andre verdenskrig, Aschehoug 2009. 

[3] Hille Becker søkte to ganger om å bli norsk statsborger. Arkivreferanse: RA, S-1041 - Justisdepartementet, 3. sivilkontor G, Ma Statsborgersaker jnr. 1501-1900 1936 -1936, jnr. 1888 Hille Becker, RA/S-1041/M/Ma/L0023.

[4] Frode Sæland gir en detaljert fremstilling både av hvor familien holdt hus og over deres økonomiske situasjon i boken Herman Beckers krig. Historien om familien Becker og jødene i Rogaland under andre verdenskrig, Aschehoug 2009. Sentrale kilder er folketellinger og ligningsopplysninger. Se f.eks.: Arkivreferanser: RA, Rogaland fylke, Folkeregister - navnekort nr. 83 (1916-1965), tidligere: SAST, Stavanger likningskontor og folkeregister, Kaa Navnekort, aktive før 1965, L0004 Aslagsen, E - Berekram, M, SAST/A-100160/K/Ka/Kaa/L0004. 

[5] Se annonser i Stavanger Aftenblad onsdag 28. februar s. 12 og lørdag 24. mars s. 8 1917.

[6]  "Protest mot protest", 1ste Mai, tirsdag 22.mai 1917 s. 1, "'Hverdagens rædsler'", 1ste Mai, lørdag 26. mai 1917 s. 6.

Bakgrunnen for jødeauskjonene våren 1943

Lov om inndragning av formue som tilhører jøder. [26. oktober 1942]

Loven ble kunngjort i flere av landets aviser blant annet i Stavanger Aftenblad den 27. oktober 1942. [1]   

Jødenes formuer inndras.

For omgåelse kan idømmes inntil 6 års fengsel.

Oslo (NTB): Det er vedtatt følgende lov om inndragning av formue som tilhører jødene:

I samsvar med § 3,2. ledd i ministerpresidentens kunngjøring av 5 februar 1942 fastsettes følgende, som gjelder uten omsyn til Grunnlovens bestemmeler:

§1. Formue av enhver art som tilhører jøde som er norsk statsborger, eller jøde uten statsborgerrett som oppholder seg her i landet, inndras til fordel for statskassen. Det samme gjelder formue tilhørende ektefelle og barn. 

§ 2. Innen 1 januar 1943 treffer innenriksdepartementet beslutning om hvilke personers formue skal inndras etter § 1. Beslutningen kunngjøres i "Offentlige kunngjøringer" og meddeles så vidt mulig formuesinnehaveren i anbefalt brev. Rettsvirkningen av beslutningen i henhold til denne paragraf regnes fra kunngjøringen, dog kan finansdepartementet erklære ugyldig enhver forføyning over formue som nevnt i § 1 truffet i tiden 22-25 oktober 1942. Avgjørelser i henhold til denne paragraf kan ikke prøves av domstolene.

§ 3. Inndragningen berører ikke pant eller annen rettighet som tredjemann har i det som blir inndratt. Det inndratte forvaltes av finansdepartementet,som kan forlange det registrert og sørger for den nødvendige avviklingen. Dersom finansdepartementet antar at vedkommendes formue ikke er tilstrekkelig til å dekke hans forpliktelser, kan hans bo forlanges tatt under konkursbehandling. Finansdepartementet kan unndra fra inndragningen formuesgjenstander som omfattes av formuesinnehaverens unntaksrett eller tvangsfullbyrdelsesloven. Finsansdepartementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og gjennomføring av de bestemmelsene i denne paragraf. 

§ 4. Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved ødeleggelse, gave, salg til underpris, forstikkelse, falske foregivender, fortielse eller på annen måte søker å unndra noen seg tilhørende formuesgjenstand fra inndragning etter denne lov, eller i sådan hensikt falsk oppgir eller vedkjenner seg forpliktelser. På samme måte straffes den som medvirker til sådan handling, eller som til eiers fordel eller med hans samtykke etter på hans vegner foretar noen sådan handling eller medvirker til det.

§ 5. Denne lov trer i kraft straks. 

Oslo (NTB): Loven om beslagleggelse av jødenes formuer i Norge danner et avgjørende skritt mot ordningen av jødespørsmålet også i vårt land.

Jødespørsmålet har aldri vært noe befolkningsspørsmål her i landet slik som i mange mellomeuropeiske stater. Det er imidlertid en kjennsgjerning at de jødiske krefter i Norge likevel har øvet en meget stor innflytelse på utviklingen i årene før krigen. 

Da nasjonalsosialismen brøt gjennom i Tyskland i 1933 forstod jødene at deres tid var forbi i Mellom-Europa og brøt opp for som så mange ganger før i historien å finne et nytt operasjonsområde.

De jødiske og jødiskorienterte makthaverne i det gamle Norge tok villig imot jødeemigrantene. Ja, det ble sogar hevdet at vi skulle organisere tilførselen av jøder for å friske opp det norske blodet. Vi opplevde av jødiske leger fikk anledning til å prakisere uten norsk eksamen, mens nordmenn med nøyaktig samme utdannelse ble holdt utenfor. Og Fridtjof Nansens navn ble misbrukt da Nansen-hjelpen spesialiserte seg som jødehjelp. 

I Norge dannet jødene etter hvert en isolert blokk, et sluttet hele som på alle tenkelige måter har motarbeidet det norske folks nasjonale samling og landets vitale interesser. Overalt gjorde den jødiske innflytelse seg gjeldende, og i stadig øket omfang. Med sine pengemidler og finansielle forbindelser sørget jødene for å gjøre den norske kunst og litteratur til villige redskaper for deres undergravningsarbeid.

Hvem har vel glemt de store mengder pornografisk litteratur som gjennom så kalte fagskrifter og romaner ble øst ut over vårt folk - med norsk stempel. 

Jødene hadde også penger til å ta presse, kringkasting og film i sin tjeneste. De regnet med å få mange fold igjen for den sed de sådde. Pengene har alltid vært jødenes sikreste våpen. 

Den nye loven betegner et avgjørende skritt tilbake til grunnloven av 1814 som utelukket jødene fra adgang til Norge. Fedrene på Eidsvold forstod jødeproblemet og handlet deretter. Grunnloven gav uttrykk for det norske folks naturlige motstand mot å få dette fremmedartede folkeelement inn i landet. 

Det er klart på det rene av vi før eller senere måtte få en ordning av jødespørsmålet i vårt land. I dag står nemlig kampen mellom de germanske folk på den ene siden og jødene og deres leiesvenner på den andre. 

Oppgjøret i dag er ikke i første rekke en kamp mellom land, men en kamp mellom nasjonalisme og internasjonalisme, mellom ondt og godt, mellom arbeid og spekulasjon. Denne kampen dreier seg om intet mindre enn Europas og dermed også Norges være eller ikke være. Vi har merket kampen her heime. 

I de siste årene før krigen grep den jødiske innflytelse stadig mer om seg. Felles for de jødiske elementer i vårt land var at de alle med nebb og klør motarbeidet den naturlige utviklingslinje i folket vårt. 
Nasjonal Samling var oppmerksom på faren og advarte gang på gang, men forgjeves. Også i dag viser jødene sitt sanne ansikt i kampen mot vårt lands interesser.

Mordet på den norske politimann i Østfold forleden er karakteristisk i så måte. Det er nå slått fast at de 2 jøder som var sammen med den etterlyste nordmann var delaktig i den bestialske handling.

Den nye loven må imidlertid ikke ses som noen hevnakt i forbindelse med dette mord. Loven kommer som en naturlig følge av den kamp som i dag pågår mellom aksemaktene på den ene side og verdensjødedommen på den annen. Norge har tatt sin stilling i dette verdensomfattende oppgjør og marsjerer sammen med sine europeiske kamerater. En logisk konsekvens av denne holdning er vår plikt til å ordne opp med den indre fiende. Den nye loven er et betydningsfullt skritt i denne retning.

Auksjonen av familien Beckers eiendeler 11. mars 1943

Auksjonen ble annonsert i avisen Rogaland dagen før.

De høyeste salgssummene og de dyreste gjenstandene

Oversikt over de ti gjenstandene det ble solgt flest av 

Samlet oversikt over de rundt 50 gjenstandene på auksjonen som ikke ble tallfestet

• Belter
• Blomster
• Blyanter
• Brevkasse
• Briller
• Kopper
• Bøker
• Div.
• Div billeder
• Div. dynetrekk
• Div. klær
• Div. rape
• Div. skopar
• Div. småting
• Div. tøy
• Div. tøyvarer
• Diverse
• Diverse gjenstander
• Dresser
• Gamle blader
• Gardiner
• Gardinstenger
• Bamser
• Glass-skåler
• Glasstøy
• Gulvbelegg
• Håndklær
• Håndvesker
• Kasseroller
• Klehengere
• Klosettpapir
• Krydderiglass
• Laken
• Lenoleum
• Noter
• Papirhåndklær
• Saft
• Sengeklær
• Servietter
• skjeer og gafler
• skolebøker
• skotøy
• slips
• snipper
• Steintøy
• Syltetøy
• Tøy
• Tøyvarer

Selve auksjonen

År 1943 den 11. mars ble etter begjæring av L. Sirevaag som bestyrer i Hille Bechers bo auksjon holdt i Biskop Njaalsgt. 30 over div. innbo.

Forretningen adm. av kontorfullm. Olav Tvedt i overvær av medunderskrevne vidne.

Tilstede var bobestyreren L. Sirevaag.

Oppkrever: L. Sirevaag.

Adm. fremla auksjonsbegjæring av 22. febr. d.å. og bemerket at auksjonen var bekjentgjort i Aftenbladet, Stavangeren og Rogaland, en gang i hver avis. Deretter ble ropt opp:

Kr 9.960,50 + 5607,75 minus 65,- kr 5542,75 minus 20 minus 8. Tils. Kr. 15 503,25 minus 28,- Kr 15 475,25.

Forretningen sluttet Olav Tvedt bem. J. Eide

Referanser:

[1] Stavanger Aftenblad, tirsdag 27. oktober 1942 s. 3 og 5.

Ludwig Melzer

Ludvig Meltzer eller Ludwig Adolf Melzer som var hans navn, kom til Norge første gang i 1920 og bosatte seg på Ogna. Han var da 34 år, utdannet kjemiingeniør fra Böhmen og jobbet som bestyrer på Sjøtang A/S. [1] Da denne virksomheten startet opp i 1918, ble den omtalt som "en fabrik for folkehelse og samhold". [2] Dessverre gikk den konkurs i 1921. [3] Ludwig dro tilbake til hjemlandet, men kom til Norge og Ogna som politisk flyktning mot slutten av 1930-tallet. [4] I avisen Rogaland stod det følgende oppslag sommeren 1939: "Tysk spesialist i utnyttelse av sjøtang, Ludwig Melzer, er meddelt 1 års arbeidstillatelse som kjemiker hos A.s. Ogna Fabrikker, Ogna." [5]  

Ludwig ble arrestert på Ogna av lensmannenn i Egersund den 26. oktober 1942. Han jobbet da ikke lenger med produksjon av tang, men av kork. [6] Han ble registrert innsatt i Stavanger kretsfengsel C klokken 12.45. Der satt han sammen med de andre jødiske mennene som var blitt arrestert frem til de ble transportert videre til Berg interneringsleir ved Tønsberg fire dager etter. [7] Ludwig ble deportert fra Norge en måned etter arrestasjonen.

Oversikt over gjenstandene i Meltzers bo

Selve auksjonen

År 1943 den 19. mars ble etter begjæring av bobestyreren i Beckers bo L. Sirevaag auksjon holdt i Biskop Njålsgt. 30 over div. løsøre og varebeholdning. Forretningen adm. av kontorfullm. Olav Tvedt i overvær av medunderskrevne vidne.

Tilstede var L. Sirevåg. Auksjonen var kunngjort i byens 3 aviser deretter opproptes:

Meltzers bo

Referanser:

[1] Arkivreferanse: SAST, Kriminalomsorgen Stavanger fengsel, Stavanger kretsfengsel avd. C, varetektjournal 5.1.1941-6.8.1944,
SAST/A-101527/O/Oe/L0063. Se også artiklene til Arnt Olav Klippenberg sin artikkel i Stavanger Aftenblad, "Han var jøde, men trodde han var trygg på Ogna", 3. desember 2018 og til Asgeir Ueland "Ogna! Industri!" i Jærbladet, mandag 7. januar 2002 s. 11 samt Frode Sæland sin bok om Herman Becker.

[2] "A/S 'Sjøtang', Ogna", 1ste Mai, 21. mars 1918, s. 3.

[3] Se oppslag i Aftenposten, lørdag morgen 9de april 1921, s. 8: "Patenter tilsalgs. Samtlige de A/S Sjøtang tilhørende indenlandske og utenlandske patenter for utnyttelse av havtang er tilsalgs ved undertegnede boets bestyrer. Overretssakfører F. Mack, Kirkegt. 6b Telefon 35338", og i Dagbladet, tirsdag 15. mars 1921, s. 3: "A.s. Sjøtang, St. Olafs gate nr. 31, er den 8 ds. overlevert til konkursbehandling. Som midlertidig bestyrer er beskikket overrettsakfører F. Mack." 

[4] Mer informasjon finnes i Frode Sælands bok: Herman Beckers krig, s. 93-94 og i Arnt Olav Klippenbergs artikkel: "Jøden på Ogna", Stavanger Aftenblad. Magasin, lørdag 1. desember 2018, s. 16-18. 

[5] Oppslag under rubrikken "Personalia", i avisen Rogaland torsdag 8. juni 1939 s. 3.

[6]  Fra 1941 var Melzer driftsbestyrer i A/S Korkindustri. Kilde: Frode Sæland: Herman Beckers krig, s. 93-94.

[7] Arkivreferanse: SAST, Kriminalomsorgen Stavanger fengsel, Stavanger kretsfengsel avd. C, varetektjournal 5.1.1941-6.8.1944,
SAST/A-101527/O/Oe/L0063.

Selve auksjonen 

År 1943 den 19. mars ble etter begjæring av bobestyreren i Beckers bo L. Sirevaag auksjon holdt i Biskop Njålsgt. 30 over div. løsøre og varebeholdning. Forretningen adm. av kontorfullm. Olav Tvedt i overvær av medunderskrevne vidne.

Tilstede var L. Sirevåg. Auksjonen var kunngjort i byens 3 aviser deretter opproptes: […] [1]

Feins bo

                                                         2452,-      1055,50        = kr. 3.507.50

Referanser

[1] Transkripsjon av side 118 i auksjonsprotokollen. Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 118a. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.

Oversikt over ekteparet Reichwald sine eiendeler

Som det går frem av den grafiske fremstillingen nedenfor, var det ikke mange ulike eiendeler etter Jeanette og Jack Reichwald som ble auksjonert bort 19. mars 1943. Det var mest tøy som ble solgt uten at det ble presisert nærmere hva dette var.

Selve auksjonen 

År 1943 den 19. mars ble etter begjæring av bobestyreren i Beckers bo L. Sirevaag auksjon holdt i Biskop Njålsgt. 30 over div. løsøre og varebeholdning. Forretningen adm. av kontorfullm. Olav Tvedt i overvær av medunderskrevne vidne.

Tilstede var L. Sirevåg. Auksjonen var kunngjort i byens 3 aviser deretter opproptes: […] [1]

Reichwalds bo

Referanser:

[1] Transkripsjon av side 118 i auksjonsprotokollen. Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 118a. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.

Selve auksjonen

År 1943 den 19. mars ble etter begjæring av bobestyreren i Beckers bo L. Sirevaag auksjon holdt i Biskop Njålsgt. 30 over div. løsøre og varebeholdning. Forretningen adm. av kontorfullm. Olav Tvedt i overvær av medunderskrevne vidne.

Tilstede var L. Sirevåg. Auksjonen var kunngjort i byens 3 aviser deretter opproptes: […] [1]

Beckers bo

Referanser:

[1] Transkripsjon av side 118 i auksjonsprotokollen. Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 118a. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.

Selve auksjonen

År 1943 den 29. april ble etter begjæring av L. Sirevaag som bobestyrer i Hille Bechers bo m. fl. friv. auksjon holdt over endel innbo og løsøre. Foretningen adm av kontorfullm. Olav Tvedt i overvær af medunderskrevne vidne og fremmedes i B. Njaalsgt. 30. Tilstede var L. Sirevaag som oppkrever. Auksjonsvilkår: Kontakt betaling. Adm. bemerket at auksj. var kunngjort i samtlige byens dagblade. Deretter ble ropt opp

Beckers bo: 

Beckers bo

Forretningen sluttet

Olav Tvedt fullm.

År 1943 den 29. april ble etter begjæring av L. Sirevaag som bobestyrer i Hille Bechers bo m. fl. friv. auksjon holdt over endel innbo og løsøre. Foretningen adm av kontorfullm. Olav Tvedt i overvær af medunderskrevne vidne og fremmedes i B. Njaalsgt. 30. Tilstede var L. Sirevaag som oppkrever. Auksjonsvilkår: Kontakt betaling. Adm. bemerket at auksj. var kunngjort i samtlige byens dagblade. Deretter ble ropt opp [1]

Feins bo

Referanser:

[1] Side 123b i auksjonsprotokollen. Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 123a-123b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.

Familien Joseff

David Joseff og Sofia Millamed giftet seg i 1915 hos byfogden i Kristiania. Begge var født i Kurland i Litauen og hadde kommet til Norge tidlig på 1900-tallet. Sammen fikk de barna Hildur Sara (1916), Selma (1920) og Selmer Samuel (1922). [1] Etter mange år i hovedstaden flyttet de, etter krigsutbruddet sommeren 1940, til Stavanger. De bosatte seg i Vei 243 nummer 3 som senere fikk navnet Solheimsvei 3. David jobbet som driftsbestyrer, konen Sofia var hjemmeværende husmor, sønnen fikk jobb som gummiarbeider og datteren Hildur Sara som ekspeditrise. [2] 

Oppholdet i Stavanger ble kortvarig. Den 26. oktober 1942 ble både Selmer og David arrestert av statspolitiet. De var de første to jødene som ble anbragt i Fengsel C klokken 09.00 om morgenen. Det er ikke oppgitt noen grunn til arrestasjonen, men begge ble transportert til Berg interneringsleir utenfor Tønsberg etter fire dager. [3] De var også ombord da D/S "Donau" forlot Oslo en måned etter de ble arrestert. 

Både Hildur Sara og Selma ble arrestert sammen med de andre jødiske kvinnene i Stavanger den 26. november 1942. Begge ble sendt til Bretvedt fengsel i Oslo, men Selma slapp fri etter kort tid siden hun hadde barn med en nordmann. Hun overlevde krigsårene i Norge. Moren deres, Sofia, som på arrestasjonstidspunktet var innlagt på sykehus, ble senere sendt til Oslo og deportert sammen med datteren Hildur Sara i februar 1943. Ingen av dem overlevde krigen. [4] 

Selve auksjonen

År 1943 den 29. april ble etter begjæring av L. Sirevaag som bobestyrer i Hille Bechers bo m. fl. friv. auksjon holdt over endel innbo og løsøre. Foretningen adm av kontorfullm. Olav Tvedt i overvær af medunderskrevne vidne og fremmedes i B. Njaalsgt. 30. Tilstede var L. Sirevaag som oppkrever. Auksjonsvilkår: Kontakt betaling. Adm. bemerket at auksj. var kunngjort i samtlige byens dagblade. Deretter ble ropt opp [5]

Josefs bo

Referanser: 

[1] Arkivreferanser:S-1329 - Statspolitiet - Hovedkontoret/Osloavdelingen, F Sakarkiv, Utskrift av vaktjournalen, Stavanger 01.01.1942-31.12.1942, RA/S-1329/F/L0048/0001. SAST, Kriminalomsorgen Stavanger fengsel, Stavanger kretsfengsel avd. C, varetektjournal 5.1.1941-6.8.1944,
SAST/A-101527/O/Oe/L0063.

[2] Mer detaljert informasjon om familien Joseff finnes blant annet i bøkene: Våre falne bd. 2 og Frode Sæland: Herman Beckers krig. Historien om familien Becker og jødene i Rogaland under andre verdenskrig, Aschehoug 2009, s. 86ff.

[3] Arkivreferanse: SAST, Kriminalomsorgen Stavanger fengsel, Stavanger kretsfengsel avd. C, varetektjournal 5.1.1941-6.8.1944,
SAST/A-101527/O/Oe/L0063.

[4]  Frode Sæland: Herman Beckers krig. Historien om familien Becker og jødene i Rogaland under andre verdenskrig, Aschehoug 2009, se særlig kapittel 15. "Ny transport til Tyskland".

[5] Side 123b i auksjonsprotokollen. Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 123a-123b, SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.

Selve auksjonen 

År 1943 den 29. april ble etter begjæring av L. Sirevaag som bobestyrer i Hille Bechers bo m. fl. friv. auksjon holdt over endel innbo og løsøre. Foretningen adm av kontorfullm. Olav Tvedt i overvær af medunderskrevne vidne og fremmedes i B. Njaalsgt. 30. Tilstede var L. Sirevaag som oppkrever. Auksjonsvilkår: Kontakt betaling. Adm. bemerket at auksj. var kunngjort i samtlige byens dagblade. Deretter ble ropt opp [1]

Meltzers bo

Referanser: 

[1] Side 123b i auksjonsprotokollen. Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 123a-123b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.

Georg Rechenberg

Georg Rechenberg kom til Norge som politisk flyktning i 1938. Han var da 36 år gammel. Han bosatte seg i Haugesund og fikk seg jobb som tivoliarbeider og hjelpearbeider på skøytebanen i byens fornøyelsespark. Han ble fengslet 18. oktober 1942 i Haugesund og sendt til Stavanger fengsel samtidig med at Hans Reichwald arrestert. [1] De to ble tre dager senere transportert til Berg interneringsleir ved Tønsberg sammen med Hille Becker, Julius Fein, Jack Reichwald, Selmer Joseff, David Joseff og Ludwig Melzer. Den 26. november forlot de Norge som skipslast på D/S "Donau". [2] Bare Georg overlevde de tyske konsentrasjonsleirene. Han kom hjem til Haugesund etter krigen.

Selve auksjonen 

År 1943 den 29. april ble etter begjæring av L. Sirevaag som bobestyrer i Hille Bechers bo m. fl. friv. auksjon holdt over endel innbo og løsøre. Foretningen adm av kontorfullm. Olav Tvedt i overvær af medunderskrevne vidne og fremmedes i B. Njaalsgt. 30. Tilstede var L. Sirevaag som oppkrever. Auksjonsvilkår: Kontakt betaling. Adm. bemerket at auksj. var kunngjort i samtlige byens dagblade. Deretter ble ropt opp [3]

Regenbergs bo

Referanser: 

[1] Mer informasjon om Georg Regenberg finnes blant annet i Bjarte Brulands bok Øyenvitner. Rapport etter norske jøders hjemkomst fra konsektrasjonsleirene, Dinamo forlag. Se særlig sidene 80-86. Se også Frode Sælands bok Herman Beckers krig. Historien om familien Becker og jødene i Rogaland under andre verdenskrig, Aschehoug 2009, særlig sidene 92-94 og 109. Noen relevante kilder arkivkilder presenteres også nettutstillinga "Jødar i Noreg" .

[2] I "Utenriks bryggejournal for Oslo havn", linje 1258 står det Donau og "last jøder". Arkivkilden er å finne på Oslo byarkiv.

[3] Side 123b i auksjonsprotokollen. Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 123a-123b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.

År 1943 den 29. april ble etter begjæring av L. Sirevaag som bobestyrer i Hille Bechers bo m. fl. friv. auksjon holdt over endel innbo og løsøre. Foretningen adm av kontorfullm. Olav Tvedt i overvær af medunderskrevne vidne og fremmedes i B. Njaalsgt. 30. Tilstede var L. Sirevaag som oppkrever. Auksjonsvilkår: Kontakt betaling. Adm. bemerket at auksj. var kunngjort i samtlige byens dagblade. Deretter ble ropt opp [1]

Reichwalds bo

Referanser: 

 [1] Side 123b i auksjonsprotokollen. Arkivreferanse: SAST, Stavanger skifteforvalter, 33 BC Auksjonsprotokoll 1940-1945, L0013, s. 123a-123b. SAST/A-101412/001/3/33/33BC/L0013.

Kort presententasjon

Alle dokumentene i Hille Becker sine to søknader om norsk statsborgerskap, er her gjort tilgjengelige. De presenteres i den rekkefølge de lå, i mappen med journalnummer 1888, i arkivet etter Justisdepartementets 3. sivilkontor G. 

Dokumentfortegnelsen gir oversikt over samtlige dokumenter som har vært lagt til grunn for søknadene og behandlingene av disse. Den ser slik ut: 

Legg merke til at noen av de opplistede dokumentene ikke lenger er blant sakspapirene. Grunnen til at disse er borte, vet vi ikke. Det kan være at saksbehandler har glemt å legge alle dokumenter inn i saksmappen. Det kan være at noen av dokumentene er blitt sendt til andre instanser under behandlingen av saken, uten at disse har blitt returnert. 

Arkivreferanse til samtlige dokumenter her er: RA, S-1041 - Justisdepartementet, 3. sivilkontor G, Ma Statsborgersaker jnr. 1501-1900 1936 -1936, jnr. 1888 Hille Becker, RA/S-1041/M/Ma/L0023. 

Dagjeldende lov av  8. august 1924 nr. 3 om norsk statsborgerrett finnes i Norges lover 1682-1936. 

Selve saken - jnr. 188 Hille Becker

Kort presentasjon

Alle dokumentene i denne saken er skannet og tilgjengelige nedenfor. De er plassert i den rekkefølgende de lå i saksmappen. Dokumentfortegnelsen gir en oversikt over hvilke dokumenter saken omfatter. En kort omtale saken finnes også under fanen "Ekteparene Fein og Reichwald". 

Litt informasjon om Stavanger politikammer og arkivet deres finnes på arkivportalen.

Se også: NOU 1997:22 Inndragning av jødisk eiendom i Norge under den 2. verdenskrig NOU 1997: 22 - regjeringen.no

Arkivreferanse til sakens dokumenter er: SAST, Stavanger politikammer, Hcb - Fremmedsaker, 1935 - 1939, sak 82/38 Søknad om opholdstillatelse for Jack Reichwald og hustruen Jeanette Reichwald, SAST/A-100361/001/H/Hc/Hcb/L0002.

Selve saken

Arkivreferanse

Disse tre spørreskjemaene samt brevet vedr. Herman Becker er å finne i arkivet etter Statspolitiets hovedkontor. Arkivreferanse: S-1329 - Statspolitiet- Hovedkontoret/Osloavdelingen, Ga - Jødeaksjoner, Spørreskjema for jøder i Norge. 1: Sandefjord-Trondheim. 2: Tønsberg- Ålesund. 3: Skriv vedr. jøder A-H. (2), RA/S-1329/G/Ga/L0013.

Mer informasjon om spørreskjemaene finnes her:

• Jødar i Noreg
• Kartlegging og registrering av jøder i Norge
• Robert Savosnicks utfylte spørreskjema for jøder
• Deportasjonen av de norske jødene

Ada Abigael Becker 

Hille Becker

Judith Becker

Forslag til relevant litteratur:

NOU 1997:22 Inndragning av jødisk eiendom i Norge under den 2. verdenskrig NOU 1997: 22 - regjeringen.no. Denne er også tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettside: NOU 1997: 22 Inndragning av jødisk eiendom i Norge under den 2. verdenskrig

Arkivreferanser: 

Julius Feins bo:

SAST, Stavanger skifteforvalter, 533C Døds- og skilsmissebo, Skifter dødsbo og skilsmissebo A-F 1947-1947, Bo nr. 12/47 Julius Feins særeiebo, SAST/A-101412/001/5/53/533C/L0192.

Rösi Feins bo:

SAST, Stavanger skifteforvalter, 533C Døds- og skilsmissebo, Skifter dødsbo og skilsmissebo A-F 1947-1947, Bo nr. 21/47 Rösi Feins særeiebo, SAST/A-101412/001/5/53/533C/L0192.

Julius Feins særeiebo - bo nr. 12/47

Rösi Feins særbo - no nr. 21/47

Tilpasset bachelornivå

• I denne nettutstillingen benyttes det en rekke dokumenter som inneholder både navn på enkeltpersoner og informasjon om ulike sider ved livene deres. Dette gjelder ikke bare de jødiske kvinnene og mennene. Vi får også navn på og opplysninger om personer de har gått på skolen sammen med, og ikke minst får vi innsikt i hvilke offentlige tjenestemenn som har behandlet saker i ulike offentlige organer.
  • Finn fram til hvilke lovbestemmelser som gjelder for å gjøre dokumenter som dette tilgjengelige for offentligheten. (Stikkord: Offentlighetsloven, forvaltningsloven og personopplysningsloven.)
  • Når man skal benytte opplysninger om enkeltpersoner i samfunnsfaglige forskningsprosjekter, må man forholde seg til forskningsetiske regler. Finn fram til hvilke regelsett som er aktuelle ved bruk av opplysninger som finnes i denne nettutstillingen. (Stikkord: Forskningsetikkloven og forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi.)
  • Gjør rede for hvilke hensyn som må avveies når man skal vurdere om offentlig tilgjengelige personopplysninger om avdøde personer kan benyttes på en juridisk og etisk forsvarlig måte i studentprosjekter.

• Opplysningene i noen av dokumentene tyder på at det er en fordeling av ulike politioppgaver mellom Stavanger politikammer og Statspolitiet. Dette kan du blant annet se i forbindelse med okkupasjonsregjeringens krav innlevering av radioapparater i mai 1940.
  • Finn fram til hovedtrekk i denne arbeidsdelingen og drøft hva oppgavedelingen kan ha hatt å si for tjenestemennenes oppfatning av eget ansvar og den enkelte innbyggers rettssikkerhet.
  • Beskriv kort forskjeller i hvordan myndighetene behandlet jøder i forhold til hvordan øvrige innbyggere ble behandlet.
  • Finn fram til hvem som i ettertid måtte holdes ansvarlig for inngrepene som ble gjort overfor jødene.

Tilpasset masternivå

• Denne nettutstillingen inneholder dokumenter av ulik art. Noen kan betraktes som primærkilder, andre som sekundærkilder. Det finnes dessuten en rekke dokumenter som har preg av å være både primær- og sekundærkilder eller som det kan være vanskelig å beskrive på en entydig måte.
  • Finn fram til noen eksempler på de ulike kildetypene og grunngi din vurdering av dem i lys av ovenstående inndeling.

• For skriftlige kilder er det viktig å ha en tydelig kritisk tilnærming ved bruken av dem. Det finnes mange metoder for kildekritisk arbeid. En av dem er «IREAD» (Kilde: Jan Frode Hatlen. Historikerens KEDODOEKEKDOKDOE. Veien til historisk forståelse. Oslo: Universitetsforlaget, 2020). Denne tilnærmingen er karakterisert av følgende trinn: 1. Identifiser forfatteren (Identify). 2. Les avsnitt for avsnitt for å finne hovedidéene (Read). 3. Undersøk forfatterens troverdighet (Examine). 4. Vurder påvirkningen fra kontekst og omgivelser (Assess). 5. Bedøm kvaliteten i forfatterens faktaopplysninger og eksempler (Determine).
  • Bruk denne tilnærmingen på å analysere følgende dokumenter: i) Et saksdokument fra et offentlig organ. ii) Et av Hille Beckers leserbrev. iii) En avisannonse.

• Et materiale av den type som er lagt fram i denne nettutstillingen kan gjerne gjøres til gjenstand for mikrohistoriske undersøkelser. Mikrohistorie er et begrep som kan ha et mangfoldig innhold. Likevel vil ofte en kjerne i mikrohistorisk arbeid være at det handler om historiske undersøkelser med et blikk sett nedenfra, altså fra det nære og lokale. Analyser av primærkilder står sentralt. Funnene drøftes i lys av annen kunnskap om datidens hendelser og forståelsen av dem (Kilde: Arnfinn Kjelland, Harald Johannes Krøvel, Ola Teige og Chalak Kaveh (red.) Mikrohistorie. Trondheim: Museumsforlaget, 2020.)
  • I denne nettutstillingen kan vi finne eksempler på at noen de polititjenestemennene som brakte jødene fra Stavanger til Oslo før deportasjonen til Tyskland også var kjøpere av jødiske eiendeler da disse ble solgt på auksjoner før sommeren 1943. Denne observasjonen fra materialet kan man gjerne undre seg over. Prøv å utforme en forskbar problemstilling eller hypotese som kan tjene til å få bedre forståelse av bakgrunnen for dette. Med utgangspunkt i problemstillingen kan du formulere to eller tre forskningsspørsmål som du kan prøve å besvare gjennom å undersøke dokumentene i denne nettutstillingen.

 Seks kom-i-gang-oppgaver: 

1. Hva tror du de tingene du har kan fortelle om deg selv?

2. Hvilke ting tror du ble solgt på auksjonene i 1943? 

3. Finn ut hva en auksjon er og hvilke to hovedtyper auksjoner vi har?

4. Hva er Holocaust?

5. Når og hvordan markeres Holocaustdagen?

6. Finn ut mer om jøder i Norge. Bruk gjerne Statistisk sentralbyrå (SSB) sine statistikker og/eller søk på nettet. Noter hvilke kilder du får treff i. Hvilke av disse kildene mener du er mest troverdige? Begrunn svaret ditt.

Ekteparene Fein og Reichwald

Ekteparet Julius og Rösi Fein

1. Finn ut hvor mange jøder det var i Norge i 1900? Bruk Statistisk årbok fra 1904, se særlig "Tabel 6. Dissentere 3. December 1900" og "Tabel C. Fordeling efter Trossamfund i de europeiske Lande". Bruk den statistiske årboken til å finne andre opplysninger du mener kan være interessante eller relevante.

2. Ta utgangspunkt annonsen "Læs her!" for Chr. Fein. Bruk Norges bank sin priskalkulator og regn ut hva prisene på varene utgjør i dagens kroneverdi? Finn ut hva tre av disse ordene betyr: Tricotage, Bommesi, Bolster, Damegaloger.

3. Hvilke bokstaver i annonsen er vanskeligst å forstå? Hvilke er lettest? Finn ut mer om hva gotisk skrift var og når denne skrifttypen var i bruk i Norge.

Julius - stadig på flyttefot for å etablere seg som handelsmann

1. Tegn et Norgeskart der du plasserer byene/stedene Julius Fein bodde i perioden 1907-1911 og/eller lag en tidslinje der du viser dette.

2. Finn ut mer om hva landhandel og manufakturhandel var.

Julius og Rösi - Stavangerliv 1917-1942

1. Finn frem til et kart over Stavanger og marker hvor i byen Rösi og Julius bodde: Østervåg 15, Kaptein Langesgt. 24, Nærstrandsgt. 32, Figgensgt. 11. (Du velger selv om du vil på på et moderne kart eller et eldre.) Eldre kart finnes blant annet på: Søketreff | Kartverket.no   

2. Ta utgangspunkt i Gottfred Borghammers bøker (Vekslende kår i unge år. En Stavanger-ungdoms memoarer II og/eller Vandringen går videre. En ung Stavangermanns memoarer III) og studer de bildene du finner der av Rösi og Julius. Hva forteller de? Hvilke kildekritiske spørsmål kan du stille til dem?

3. Finn ut mer om Stavanger Fredsforening. 

4. Hva skjedde med jøder i andre europeiske land på 1930-tallet? (Tyskland, Tsjekkoslovakia, Østerrike)

5. Finn ut hva esperanto er og evt. hva tagigo betyr. Du kan for eksempel bruke denne ordboken på Nasjonalbibliotekets nettside.

6. Studer annonsen i avisen 1ste Mai 23. januar 1929 der Julius Feins foredrag ble annonsert. Hva mener du de fire punktene er uttrykk for?

7. Ta utgangspunkt i det som er gjengitt i avisen 1ste Mai 1929 av Julius Feins foredrag. Finn ut hva Henrik Wergeland gjorde for jødene og hvor han jobbet før han døde.

8. Les ett eller flere av Julius Fein sine avisinnlegg fra 1933. Disse finner du gjengitt når du blar deg ned til de tre siste grønne faktaboksen under denne fanen. Hvilke tanker gjør du deg om hvordan det var å være jøde i Norge? Hva forteller innleggene om Fein? Hvilke norske personer viser Fein til i innleggene? Finn ut hvilke bøker som ble solgt på auksjonene etter ekteparet Fein?

9. Finn ut hva "kortevarer" er.

Ekteparet Jeanette og Jack Reichwald

1. Se nærmere på bildene av Jeanette og Jack. Beskriv det du ser. 

2. Se nærmere på "Gesuch um Passvisum für die Reise nach Norwegen." for Jeanette (nr. 17) og Jack (nr. 16). Noter hva du får vite om dem ved å lese disse skjemaene.

 Norge etter 9. april 1940

1. Hvorfor tror du at jøder måtte levere radioene sine før andre nordmenn? Finn ut når nordmenn måtte levere sine radioer? Les mer om innleveringen av radioer og se på oppgavene her.

Grønn faktaboks med annonser fra Berliner Basaren, Løkkeveiens Basar og Feins Magasin

1. Se nærmere på de ulike annonsene for Feins forretninger. Hva synes du er mest interessant? Begrunn svaret ditt.

2. Lag din egen reklame for Feins Magasin eller en av de andre forretningene slik du tror den kunne ha vært i dag. Bruk Norges Bank sin priskalkulator for å finne ut hva dagens utsalgspris ville vært.

Sitatene 

1. I brev til Centralpasskontoret i oktober 1938 skriver Julius Fein følgende: "Jeg har selv ingen garanti for hvor lenge jeg kan beholde mine rettigheter her i Norge. Jødene har følt sig trygge i Østerrike, Italia og Tsjekkoslovakia, men vi ser idag hvordan deres skjebne er. Selv Benes er blitt tvunget til å forlate sin stilling. Derfor mener jeg at ikke engang en statsmann har garanti for sin stilling for hele livet, og av den grund er jeg pessimistisk." Finn ut hvem Edvard Benes var og hva Julius Fein her sikter til at han har måttet gjøre. 

Familien Becker

Jødiske immigranter fra Russland til Norge 

1. Finn ut hva en folketelling er for noe. Les gjerne her. I folketellinger brukes flere forkortelser. Du finner en forklaring på hva de står for her.

2. Bruk folketellingen fra 1910 og/eller 1920. Skriv inn tre eller flere av disse landene i søkefeltet "Fødested": "Rusland", "Sverige", "Tyskland", "Polen", "England". Noter hvor mange treff du får. Du kan også forsøke å snevre inn søket litt ved å avgrense det geografisk ved å velge en region eller en by/et tettsted. Søk da på for eksempel "Vestlandet", "Sørlandet", "Trøndelag", "Østlandet" eller "Nord-Norge".

3. Bruk folketellingen fra 1910. Finn frem til søkefeltet "Trossamfunn" ved å klikke på "Vis flere felt". Skriv først inn søkeordet "mosaisk". Noter hvor mange treff du får. Se litt nærmere på hvor i Norge personer som tilhørte det mosaiske trossamfunn var bosatt. Skriv deretter inn søkeordet "jøde". Noter hvor mange treff du får. Dersom du vil se nærmere på ett av navnene du får treff på, må du først klikke på navnet og deretter på plusstegnet til høyre for der det står "Mer informasjon".

Hille Becker - en engasjert og skrivefør vegetar 

1. Les "Hverdagens rædsler". Hvilke holdninger og synspunkter gir Hille Becker uttrykk for her? Hvorfor tror du at han var vegetarianer?

2. Les svaret Hille Becker fikk 19. mai. Hvilke holdninger og verdier mener du det gir uttrykk for? 

3. Se nærmere på bildet fra fisketorget i Stavanger. Noter hva du ser. Hva mener du at bilder som kilde kan fortelle om samfunnet og om personen som har tatt dem?

4. Finn ut mer om hva kosher-mat er.

Bryne 1918-1928

1. Klikk deg inn på 1910-folketellingen for Time. Helt øverst står det hvor mange innbyggere det var. Noter deg tallet. Klikk deg deretter inn på 1920-folketellingen for Time og noter innbyggertallet. Hvor mange flere innbyggere har det blitt på disse ti årene? Regn ut hvor mange prosent av innbyggerne familien Becker på fire personer utgjorde i 1920?

2. Bruk 1920-folketellingen og finn ut  hvor mange i Time som hadde følgende yrker: "smed", "snedker"/"snekker", "lærer", "lærerinde", "urmaker","slagter", "gårdbruker", "fiskehandler", "husmor", "syerske", strikkerske", "kjører", "skomaker", "baker", "tjener", "bestyrer", "elektriker", "arbeider". Feltet du skal søke i, "yrke", finner du under "Personalia". Er det noen yrker som ikke lenger finnes eller har de fått nytt navn?

3. Se på bildet fra Storgata på Bryne. Hva legger du merke til? Dersom du ikke visste når eller hvor bildet var tatt, hvordan kunne du forsøkt å tid- og stedfeste det?

Avisdebatt om jøder 

1. Les Hille Beckers innlegg "Du skal ikke avgi falsk vidnesbyrd" i avisen 1ste Mai. Skriv helt kort hva det handler om. Hva mener du er Hille Beckers hovedbudskap og hvordan argumenterer han for å få det frem?

Skolegang. Israel Josef Becker og Herman Hirsch Becker

1. Søk opp minst 5 av medelevene til Israel Josef i 1920-folketellinger. Finn ut hvor de bodde og hvor mange søsken de hadde. For å søke klikker du på "Personalia" og skriver navnet på eleven inn i søkefeltet "Fornavn".

2. Se nærmere på bildet av elevene i første klasse på Bryne skule i 1927. Beskriv det du ser. Hvilke spørsmål kan du stille?Hva lurer du på når du ser bildet? Hva mener du er den største forskjellen på dette klassebildet og klassebilder som tas i dag? 

3. Bruk 1920-folketellingen for Time. Søk opp følgende elever i "Klassen til Herman i 1928": Cato Berge, Markus Trane Egeland, Agnes Njå (Njaa), Borgny Øgaard, Aagot Salte, Hjørdis Haugand, Gabriel Høyland, Tor Garborg, Kristine Marie Pollestad, Ingebjørg M. Hansen. Finn ut hva mødrene deres het og hvor gamle de var. Regn ut gjennomsnittsalderen på mødrene.

Stavanger 1928-1942

Bosted

Finn frem til et kart over Stavanger og marker hvor i byen familien Becker bodde i perioden 1916-1918: Ladegaardv. 24, Sølvbjerggt. 4, Karlsmindegt. 53 og i tidsrommet 1928-1942: Kongsgt 64, Frue Terasse 35, Nerstrandsgt. 32, Steingt. 89, Vaaland 19, Marc. Thranes 76 og B. Njålsgt. 30. (Du velger selv om du vil på på et moderne kart eller et eldre.) Eldre kart finnes blant annet på: Søketreff | Kartverket.no   

Søknad om statsborgerskap

1. Se på det første dokumentet i saken der Hille søkte om statsborgerskap. Hva får du vite om hvordan han så ut (høyde, øyenfarge, ansiktsform, hårfarge osb.)

2. Se nærmere på selve søknaden fra 14. april 1931. Hvordan argumenterer Hille for å bli norsk statsborger? Hva tenker du om saksbehandleren sin håndskrevne kommentar? "de er[?] ( ):guttene) omskårne jøder" 

Spørreskjema, arrestasjon og deportasjon

1. Hva eller hvem mener du spørreskjemaet for jøder forteller mest om? Begrunn svaret ditt. 

2. Er det noen spørsmål du reagerer mer på enn andre? Begrunn svaret ditt.

Grønn faktaboks: Reklameannonser i ulike aviser for urmakerforretningene

1. Studer annonsene til Becker. Hva forteller de om forretningen og om Becker som person?

Grønn faktaboks: Annonser for piano- og russiskundervisning samt musikkopptredener

1. Prøv å finn ut litt om musikkstykkene og komponistene som er nevnt: "Steppens sønner" av Keler Bela, "Serenade" av Enico Toselli, "Spanske viser" av Arthur Seybold. Hva kan dette fortelle om Herman og moren som musikere?

2. Hva kan de ulike typene av arrangementer Herman og moren spilte på fortelle om dem? 

Grønn faktaboks: Reisebrev fra skoletur til Sønder-Jylland i 1937

1. Les de ulike brevene fra Herman. Hva overrasker deg mest og minst? Begrunn svaret? 

Grønn faktaboks: Israel Josef Becker

1. Les og kommenter innleggene "Jødene" og "Dagbokutdraget om jødene" 

Grønn faktaboks: Avisannonser

1. Se nærmere på de ulike reklameannonsene for urmakerforretningen til Hille Becker. Hva legges det vekt på i annonsene? Lag en moderne versjon av en eller flere av disse?

Bakgrunnen for jødeauksjonene og auksjonen 11. mars 1943 - Familien Beckers bo

1. Se nærmere på avisannonsen for auksjonen 11. mars. Hvilke tanker gjør du deg om de gjenstandene som blir nevnt? Hvorfor tror du at navnet Hille Becker blir brukt? 

2. Bruk Norges Bank sin priskalkulator til å finne ut hvor mye de dyreste varene ville kostet i dag.

3. Lag ulike typer grafiske fremstillinger av auksjonen. Det kan for eksempel være en oversikt over de 10 billigste gjenstandene eller av de gjenstandene navngitte personer kjøpte på kreditt.

4. Vurder hvilke gjenstander du mener forteller mest om familien Becker basert på den informasjonen du har fått om dem ved å lese om dem i denne nettutstillingen. 

5. Hvilke gjenstander mener du forteller lite om familiens liv?

6. Mener du det er noen gjenstander som forteller at familien var jødisk?

7. Regn ut gjennomsnittprisen for de ti gjenstandene de ble solgt flest av på auksjonen 11. mars.

8. Hvem tror du alle de navnløse kjøperne var? Ta utgangspunkt en eller flere av gjenstandene som ble solgt og lag en fortelling om hvem den nye eieren var? 

9. Lag en tegning av slik du ser for deg at auksjonen var.

Auksjonen 19. mars 1943 - Melzers bo

1. Hva mener du at gjenstandene kan fortelle om hvem Ludwig Melzer var? 

2. Finn ut mer om snublesteinen hans.

Auksjonen 19. mars 1943 - Feins bo

1. Finn ut hvilke type gjenstander det ble solgt flest av på auksjonen?

2. Hvilke gjenstander mener du sier mest om ekteparets samfunnsengasjement? Begrunn svaret.

3. Hva var de dyreste gjenstandene som ble solgt? 

4. Hvilke gjenstander er det navngitte personer kjøper på kreditt? 

5. Hvor mye ble det til sammen solgt for på kreditt? Bruk Norges Banks priskalkulator for å finne ut hva det tilsvarer i dagens pengeverdi?

Bruk gjerne grafiske fremstillinger for å illustrere det du finner ut på spørsmål 1 og 3.

Auksjonen 19. mars 1943 - Reichwalds bo

1. Se nærmere på annonsen for auksjonen. Hvordan presenteres den? Sammenlign gjerne med annonsen for auksjonen 11. mars. 

2. Hvorfor tror du at boene til Rechenberg, Reichwald, Meltzer og Fein omtales som "appendix"?

Auksjonen 19. mars 1943 - Beckers bo

1. Hvilke gjenstander kjøper Det Tyske Sikkerhetspoliti?

2. Hva forteller gjenstandene om Hille Beckers yrke som urmaker?

Auksjonene 29. april 1943

1. Se på annonsen. Hvilke signal gir den om auksjonen? Hvorfor tror du at det annonseres klokkeslettet for når frimerkesamlingen skal auksjoneres? 

2. Sammenlign de ulike boene som ble auksjonert 29. april. Hva er likt og hva er ulikt? Inneholder noen av dem gjenstander som vitner om jødisk tro?

3. Hvilke gjenstander tror du har vært spesielt betydningsfulle for de tidligere eierne? Begrunn svaret.

Hille Beckers statsborgerskapssak

1. Se nærmere på Hille Becker sine to søknader om statsborgerskap. Hvordan argumenterer han? Er argumentene i de to søknadene like?

2. Hvilke typer dokumentasjon krevdes for å søke om statsborgerskap?  

3. Hva mener du statsborgerskapssaken kan fortelle om saksbehandlingen?

4. Hvilket menneskesyn kommer til uttrykk gjennom de ulike attestene og erklæringene i sakene?

Reichwalds søknad om oppholdstillatelse i 1938

1. Se nærmere på ekteparet Feins engasjement for å bidra til at ekteparet Reichwald skulle få oppholdstillatelse i Norge. Hvordan argumenterte de? Hvem kontaktet de? 

2. Hva overrasker deg mest i denne saken? 

3. Hva forteller behandlingen av søknaden om samtidens syn på jøder?

Spørreskjema for jøder

1. Hva mener du har vært de viktigste spørsmålene å stille da dette skjemaet ble laget? Begrunn svaret ditt.

2. Hvem mener du at skjemaet forteller mest om? Den som har laget spørsmålene eller den som besvarer dem? Begrunn svaret ditt. 

Feins bomappe

1. Se gjennom bomappen for å få en oversikt over hva den inneholder. 

2. Les Trygve Grødem sin erklæring. Hvilke tanker gjør du deg når du leser den? 

3. Les Georg Rechenbergs beretning om hva som skal ha skjedd med ekteparet Fein etter deportasjonen. Hvilke tanker gjør du deg om det han har sett og hørt i løpet av tiden i tyske fangeleirer.

4. Søk etter mer informasjon om Georg Rechenberg. Hva gjorde han etter han kom tilbake til Norge etter krigen var slutt?

Grønn faktaboks nedenfor: Julius Fein sitt innlegg "Jødeforfølgelsen i Tyskland" i Stavangeren 1933

1. Les innlegget til Julius Fein. Hva mener du at det forteller om han som person? Hvordan argumenterer han? Hvilke fakta legger han frem? Har vi andre kilder som kan underbygge dette? 

Grønn faktaboks nedenfor: Julius Fein sitt innlegg "Nasjonalismen og jødene" i Stavangeren 1933

1. Les innlegget til Julius Fein. Hva er hovedbudskapet hans? Hvordan underbygger han det? 

2. Finn ut mer om følgende personer som Julius Fein nevner i sitt innlegg: Tryggve Gran, Henrik Wergeland og Fridtjof Nansen. Ved å klikke på navnene kommer du til Norsk biografisk leksikon. Men bruk gjerne også andre kilder og se om du evt. kan finne noen av dem i folketellinger. 

Grønn faktaboks: Julius Fein sitt innlegg "Jødespørsmålet i 'det tredje rike'" i Stavangeren 1933

1. Finn ut mer om avisen Stavangeren. Hvem har vært redaktører, når kom avisen ut? Hvem var målgruppen?

2. Les utdragene fra intervjuet med direktør Olsen 13. mai 1933 og tilsvaret han kom med etter at Fein hadde skrevet sitt innlegg. Hvilke tanker gjør du deg om de ulike virkelighetsbeskrivelsene? 

3. Se hvilke personer Fein viser til. Hvorfor tror du at han nevner Ibsen og Bjørnson?

Historiefortellingen om den andre verdenskrigen er ikke ferdig, selv om det er over ¾ hundreår siden krigen sluttet. Vi har fått flere nye bidrag fra forskere, journalister og forfattere som stiller spørsmål ved hva som egentlig skjedde her til lands under krigen. Et viktig emne for nye analyser, handler om hvorfor samfunnet ikke klarte eller ville beskytte jødene mot deportasjon og drap. Høsten 1942 ble det vedtatt en lov som åpnet opp for at staten kunne inndra jødisk eiendom. Denne trådte umiddelbart i kraft samme dag som norske myndigheter arresterte landets mannlige jøder.

Kort tid etter at de tidligere eierne var blitt sendt til konsentrasjonsleirene i Sentral-Europa, ble det som staten hadde tatt beslag i, videresolgt til private personer på auksjoner. I de mange tilfeller skjedde det bare noen uker etter deportasjonen av jødiske kvinner og barn i februar 1943.

Mange forfattere har skrevet om norske jøder og da også omtalt jødeauksjonene. Dette gjelder for eksempel Frode Sæland med boken om familien Becker og andre jødiske familier i Stavanger og Thomas V. H. Hagen med sin fortelling om det sørlandske holocaust og da blant annet familien Fein. Mye av det kildematerialet som presenteres i denne nettutstillingen, har vært benyttet av disse to forfatterne og andre. 

Formålet med denne er å presentere en samling av kilder som kan benyttes av lærere, elever og studenter som ønsker å øve seg i kildegransking og bruk av fortidens kildemateriale for å skape historisk forsvarlige fortellinger om fortiden.

Idéen vår har vært at man med utgangspunkt i protokollene fra noen auksjoner over gjenstander som har tilhørt jøder som ble drept, skal prøve å finne fram til ytterligere kilder for å bygge opp et så fyldig datamateriale om livene til disse menneske som mulig. Vi har ikke avgrenset kildematerialet til typiske arkivkilder. Det er også lett etter informasjon i datidens aviser og andre skrifter som kan si noe om livshistorien til menneskene og miljøet rundt dem.

Mot slutten av nettutstillingen er det laget noen forslag til arbeidsoppgaver for elever på ulike trinn i grunnskolen og den videregående skolen. Oppgavene er utarbeidet i lys av læringsutbyttebeskrivelsene i samfunnsfag i gjeldende læreplaner. Det er også utarbeidet noen forslag til oppgaver for studenter.

Utstillingen er laget av førstearkivar Ine Fintland og rådgiver, dr.scient. Espen Andersen i nært samarbeid med historieprofessor Marie Smith-Solbakken ved Universitet i Stavanger. Bakgrunnen for den er det samarbeidet Arkivverket i en årrekke har hatt med Universitetet i Stavanger. Takk til lærerstudenter ved Universitetet i Stavanger og ved VID vitenskapelige høgskole som gjennom sitt kildearbeid har inspirert til å lage utstillingen.

En stor takk fortjener følgende personer som har bidratt i arbeidet:

• Øystein Jonassen, rådgiver, Interkommunalt arkiv i Rogaland
• Almina Jazavac, konsulent, Arkivverket
• Erik Gunnar Aaberg, seniorrådgiver, Arkivverket
• Hanne Karin Sandvik, papirkonservator, Arkivverket
• Jan Alsvik, førstearkivar, Arkivverket, 
• Jogeir Aartun, førstekonsulent, Arkivverket
• Kari Frodesen, pensjonert seniorrådgiver, Arkivverket
• Torkel Thime, førstearkivar, Arkivverket
• Lisabet Risa, pensjonert førstearkivar, Arkivverket