Krav til liming av etiketter

Etikettering av arkivesker og bind uten kulturhistorisk verdi

På esker og protokoller som ikke har noen verdi utover å beskytte protokollen/esken, kan flere typer klebestoffer brukes, for eksempel stivelses-, akryl-, gum-, cellulose-, og vinylbaserte. Det viktige er at klebestoffet ikke avgir skadelige substanser til protokollen/esken eller sure avgasser til klima i magasin og at det er stabilt over tid.  Vanlig (ikke arkivbestandig) selvklebende taper skal ikke benyttes da klebestoffet over tid vil trenge inn i materien og etiketten vil falle av.

Etiketter på protokoller   

I utgangspunktet er det ønskelig at originalbind ikke blir etikettert med syntetiske lim, men at originalen blir emballert i en eske, og at esken etiketteres.

Dersom en likevel velger å etikettere originalen, er det viktig å bruke et klebestoff som er reversibelt (kan fjernes), og ikke virker nedbrytende på originalen. Det finnes flere typer lim på markedet. Disse kan være basert på stivelse, cellulose, akryl eller gum (gumpaper labels). Det finnes også ferdig limte etiketter med klebestoff av akryl og gum som aktiveres ved lett fukting. Hvilket klebestoff som velges er avhengig av størrelsen på samlingen, økonomiske rammer og praktisk tilrettelegging.

Det er i tillegg viktig at etiketten ikke settes på et område på ryggen som er skadet og at etiketten er så liten som mulig.