Privatarkiv i ny arkivlov

Privatarkiv er nå tatt inn i formålsparagrafen, som sier at loven skal “leggje til rette for bevaring og tilgjengeleggjering av privatarkiv med rettsleg, historisk, kulturell eller vitskapleg verdi” (§ 1 3. ledd). 

Reglene om privatarkiv står i hovedsak i lovens kapittel 3. 

Nasjonalarkivets ansvar 

Nasjonalarkivet sin rolle som nasjonal utviklingsaktør og koordinator på privatarkivfeltet er fremhevet i den nye loven, og Nasjonalarkivet har nå fått en eksplisitt lovpålagt plikt til å samordne og medvirke til det faglige utviklingsarbeidet med privatarkiv. 

Nasjonalarkivet skal også veilede bevaringsinstitusjoner som tar imot og forvalter privatarkiv. 

Det er Nasjonalarkivets ansvar holde oversikt over privatarkiv som er vurdert å ha verdi for ettertiden, og føre et register over privatarkiv som er tatt vare på i offentlige og private bevaringsinstitusjoner. 

Nasjonalarkivet kan fortsatt fastsette at et privatarkiv er særskilt verneverdig, men nå kalles dette særskilt bevaringsverdig. 

Bevaringsinstitusjoner som tar vare på privatarkiv 

I tråd med formålsparagrafen har den nye arkivloven fått en egen regel som sier at arkiv som er avlevert eller overført til langtidsbevaring, skal gjøres offentlig tilgjengelige (§ 16). Dette kravet gjelder kun for offentlige arkivinstitusjoner, men paragrafens andre ledd presiserer at alle bevaringsinstitusjoner skal legge til rette for bruk av arkivene.  Nasjonalarkivet skal veilede i hva dette innebærer.  Arkiveiere kan fortsatt sette begrensninger på tilgangen til arkivet i opptil 100 år. 

Private arkivskapere 

Private rettssubjekter generelt har ikke plikt til å følge Arkivloven og kravene om forvaltning av dokumentasjon og arkiv. Likevel blir lovens virkeområde utvidet til å omfatte private rettssubjekter i saker der de fatter enkeltvedtak eller utferdiger forskrift. Se saken om Nye rettssubjekt under arkivloven fra 2026.