Skeiv historie - Sorenskriver og byskriver
Har kan du lese om hvordan du finner kilder til skeiv historie i arkivene etter sorenskriver og byskriver.
Har kan du lese om hvordan du finner kilder til skeiv historie i arkivene etter sorenskriver og byskriver.
Sorenskriverstillinger ble opprettet i 1591. I utgangspunktet skulle sorenskriveren være skriver for bygdetinget, men han ble fort meddommer og fra 1687 enedommer med lagrettemennene som bisittere. Inntil 1660 ble sorenskriverne normalt ansatt og avsatt av lensherren på kongens vegne. Etter 1660 ble sorenskriverne ansatt direkte av kongen. Det ble ikke stilt noen formelle krav til sorenskriveren før ved eksamensforordningen av 1736. Men sorenskriverne stod ansvarlig for sine dommer og kunne bli holdt erstatningspliktige om det ble avsagt feil dom. I tillegg til dommerfunksjonen skulle sorenskriveren bistå folk med å utferdige rettsdokumenter som skulle være rettsgyldige. Sorenskriveren fikk derfor ansvar for blant annet tinglysing, skifteforvaltning, overformynderi, borgerlige vigsler og auksjonsforvaltning. Utover på 1800-1900-tallet vokste sorenskriverembetene med flere ansatte og ikke minst ble flere sorenskriverier delt. Da fogdeembetene og byfogdembetene ble lagt ned fra 1890-årene fikk sorenskriveren også ansvar for arrestforretninger og forbudsforretninger.
Byskriverstillinger ble opprettet fra slutten av 1500-tallet i de største norske byene i løpet av 1600-tallet. Byskriveren var byrådets sekretær og han var først og fremst knyttet til rådet i utøvelsen av rettslige funksjoner. Med opprettelsen av bytinget (underrett) i 1662 ble det tilsatt en egen rådskriver for byrådet. Det er også etter at eneveldet ble innført i 1660 man kan snakke om byfogdembeter og byskriverembeter. Byskriveren skulle også i løpet av 1700-1800-tallet bistå byfogden i sitt arbeide. I løpet av 1600-1700-tallet regner man både byfogd og byskriver som juridiske embetsmenn. De utførte da bestemte dommeroppgaver. Fra 1600-1900-tallet kunne ofte en og samme person inneha flere funksjoner som byskriver, byfogd, magistrat og rådstueskriver. Ifølge statskalenderen for 1850 var en og samme person både byfogd og byskriver i Bergen, Oslo, Stavanger og Tromsø. I 1947 var det egne byskriverembeter i Bergen, Kristiansand, Oslo og Trondheim, mens i 1960 var det kun Bergen og Oslo som hadde eget byskriverembete. Det siste byskriverembetet fantes i Oslo. I 2003 ble Oslo byskriverembete slått sammen med Oslo skifterett.
I 2001 fikk sorenskriverembetene og byskriverembetene nytt navn. Da ble fellesnavnet tingrett innført. Fra da av ble det hetende for eksempel Bergen tingrett og Nordhordland tingrett. Fremdeles ledes en tingrett av en sorenskriver. Fra 26. april 2021 ble tingrettene i Norge redusert fra 60 til 23. Det skal imidlertid fortsatt være rettssteder hvor det til nå har vært domstoler.
Materialet etter sorenskriverarkivene og byskriverarkivene finnes hos statsarkivene. Ved statsarkivene finnes flere hundre hyllemeter med arkiv fra sorenskriveriene og byskriverne. Eksempler på dette er rettsprotokoller, ekstrarettsprotokoller, sakelister, kopibøker, journaler og journalsaker. Flesteparten av arkivene fra sorenskriveriene og byskriverne fra 1600-tallet til ca. 1990 befinner seg på statsarkivene. Men fremdeles er det slik at en god del arkivmateriale i perioden 1950-1990 fremdeles befinner seg hos forvaltningen selv. Det vil si hos den enkelte tingrett.
De fleste av arkivene etter sorenskriverembetene og byfogd- og byskriverembetene er godt ordnet med gode kataloger. Oversikten vil man kunne finne i arkivportalen.no. Eksempler på kilder man kan lete etter i arkivene er rettsprotokoller, ekstrarettsprotokoller, sakelister, kopibøker, journaler og journalsaker. Om man har en aktuell person eller sak man ønsker å finne kan det være nyttig å lete i sakelister eller journalen. Om man finner en person i journalen eller sakelisten vil det være henvist til et journalnummer hvor man ofte vil finne selve saken og korrespondansen rundt saken. I straffesaker bør man se arkivet i sammenheng med det man kan finne i politiarkivene. Man bør også være oppmerksom på at deler av sorenskriverarkivene og byskriverarkivene ikke har blitt ordnet på stykknivå, det vil si arkivboks eller protokoll. Dermed vil arkivkatalogen kun være beskrevet på et overordnet nivå på Arkivportalen
Det kan være krevende å finne frem til opplysninger om skeiv historie/homofili. Ofte vil det være slik at man bør ha en sak og et navn å gå etter eller en dato eller årstall. I noen tilfeller vil det være hensiktsmessig å søke i de digitaliserte avisene til Nasjonalbiblioteket for så å prøve å finne referanser i materialet i sorenskriverarkivene eller byfogd/byskriverarkivene. Her kan man for eksempel søke etter paragraf 213 eller begrepene homo eller homofil. Kilder som kan være relevante å lete i vil være sakelister, kopibøker og journaler. Finner man en sak i sakelisten eller journalen vil man da finne et journalnummer. Om man går videre med journalnummeret kan man mest sannsynlig finne saken igjen blant journalsakene.
I noen tilfeller vil dommer bli anket og det vil derfor være nyttig å undersøke om den aktuelle saken man har funnet ble anket. Da vil det være mer informasjon å finne hos ankedomstolen, eksempelvis Gulating og Borgarting. Det må også presiseres at Arkivverket ikke har «alt» arkivmaterialet fra sorenskriveriene og byskriver/byfogd på 1900-tallet. Derfor bør publikum også kontakte den lokale tingretten (arkivansvarlig) for å få en oversikt av dem over det arkivmaterialet som ikke er avlevert til Arkivverket.
Selv om de fleste arkivene er fritt tilgjengelige for alle, finnes det en del unntak. Her finner du informasjon om taushetsbelagte opplysninger og om hvordan du kan søke om innsyn i materialet som er unntatt offentlighet.