Skeiv historie - Sogneprestarkiver

Historisk sett var sognepresten den øverste ansvarlige for et prestegjeld med ett eller flere sogn. På samme måte som både biskop og prost var sognepresten embetsmann. Sognepresten hadde ansvaret for gudstjenester og kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjon, ekteskap og begravelser. I tillegg var også sognepresten sjelesørger. Ofte kunne prestegjeldene være store og nesten uhåndterlige for en person. Derfor var det slik at det også ble ansatt hjelpeprester og kapellaner. Sognepresten svarte både til prosten og biskopen. I de tilfellene sognepresten selv var prost, svarte han direkte til biskopen. Man har lister over prestegjeld i Norge i 1520-årene, men det er først etter reformasjonen i slutten av 1530-årene at man får en mer helhetlig utbygging av prestegjeld og at det blir ansatt og utnevnt sogneprester i disse.  

Ved statsarkivene er det store mengder med arkivmateriale fra prestearkivene. Gode eksempler på dette er journaler, journalsaker, kopibøker samt protokoller over kirkelige handlinger. Statsarkivene har prestearkiver fra slutten av 1500-tallet til 1900-tallet. Det varierer en del fra statsarkiv til statsarkiv hvor mye som er avlevert på 1900-tallet.  

Flere av prestearkivene ved statsarkivene er godt ordnet og i tillegg finnes det gode kataloger. Oversikten vil man da kunne finne i Arkivportalen. Prestearkivene er i varierende grad levert inn til Arkivverket på 1900-tallet. Derfor bør også publikum ta kontakt med det aktuelle prestekontor/kirkekontor for å finne aktuelt arkivmateriale som ikke finnes hos Arkivverket/statsarkivene. Ofte vil man finne materiale tilbake på 1800-tallet og frem til 2000-tallet på kirkekontoret eller på nedlagte prestegårder. Man bør også være oppmerksom på at deler av prestearkivene gjerne ikke har blitt ordnet på stykknivå, det vil si arkivboks eller protokoll. Dermed vil arkivkatalogen kun være beskrevet på et overordnet nivå på Arkivportalen. Det må også presiseres at det er kun arkiver som er avlevert til en arkivinstitusjon som vil fremgå på arkivportalen.no. Statsarkivene har prestearkiver fra slutten av 1500-tallet til 1900-tallet. 

Det kan være krevende å finne frem til opplysninger om skeiv historie/homofili. Ofte bør man ha et navn, dato eller et årstall å gå etter. I noen tilfeller er det hensiktsmessig å søke i avisene ved Nasjonalbiblioteket for så å prøve å finne referanser i materialet i prestearkivet. Dette kan for eksempel være saker som sognepresten har oversendt til prosten i forbindelse med homofilt samliv. Som lokal embetsmann med flere samarbeidspartnere fikk ofte sogneprestene vite om «umoralsk» samboerskap eller kjærlighetsliv mellom personer av samme kjønn.

Relevante kilder i prestearkivene kan være kopibøker eller journaler. Finner man en sak i journalen vil man da finne et journalnummer. Om man går videre med journalnummeret kan man mest sannsynlig finne saken igjen blant journalsakene, men merk at disse er bevart i varierende grad. Det er viktig å se geistlige arkiver i en sammenheng, eksempelvis som linjeorganisasjon: sogneprest – prost – biskop – kirkemøter – departement. Her vil man finne saker og sakskomplekser som kan være viktig for skeiv historie. Sogneprestene sendte gjerne saker videre i systemet til både prost og biskop. Det kan derfor også være nyttig å gjennomgå utgående brev/korrespondanse i sogneprestarkivene. 

Selv om de fleste arkivene er fritt tilgjengelige for alle, finnes det en del unntak. Her finner du informasjon om taushetsbelagte opplysninger finner du informasjon om taushetsbelagte opplysninger og om hvordan du kan søke om innsyn i materiale som er unntatt offentlighet.

Sogneprest til Alstahaug, Petter Dass, skrev på slutten av 1600-tallet om «sodomitters skam» 

Skeivt arkiv har omtalt et giftermål i 1781 mellom Jens Andersen (født som Marie Andersdatter) og Anne Kristine Mortensdatter ved Strømsø kirke i Buskerud om giftermål mellom to kvinner 

Lenken til innførselen av giftermålet finner du i kirkeboka i Digitalarkivet