Kom i gang: Testamenter

Et testament etter en avdød person på 1900-tallet kan ligge i arkivet for skattefogd. Hvis det gjelder nyere testamenter enn 25-30 år, må du kontakte Skatteetaten, som overtok skattefogdenes ansvarsområde fra 2008.

Opplysningene kan være taushetsbelagt, for eksempel hvis de inneholder informasjon om adopterte arvinger. Ta uansett kontakt med vedkommende statsarkiv hvis du trenger opplysninger om testament, arveforskudd eller gaver.

I skattefogdarkivet ligger testamentene blant arvemeldinger. Arvemeldinger er grunnlaget for arveavgift. Hver arvemelding har et løpenummer. Meldingen finner man ved først å sjekke registeret.

I vedkommende skattefogdarkiv kan det finnes et felles arvemeldingsregister, eller et eget register for dødsbo og et eget for arveforskudd og gaver. I registeret er avgiftspliktige bo registrert fortløpende (kronologisk). Der finner man arvelaters navn og løpenummer for saken/meldingen. Husk at arvemeldingene kan ha blitt registrert inntil et par år etter at arvelater døde. Arvemeldingen kan være arkivert etter dato (de eldste) eller etter bilagsnummer (de nyere).

• Testamenter kan ha blitt lagt fram ved offentlig skifte og kan da finnes blant skiftedokumentene.
• Testamenter kan også finnes blant dødsfallsmeldinger.
• I pantebøkene kan det være innført tinglyste testamenter. Sjekk først det eventuelle personalpanteregisteret, siden det omfatter saker som gjaldt annet enn fast eiendom. Der er det henvisning til pantebok og sidetall.
• I notarialprotokollene kan det være innført testamenter, særlig når testamentet ikke ble tinglyst.

Arkivene etter sorenskrivere, byfogder, byretter og tingretter finnes i statsarkivene hvis sakene er mer enn 25-30 år gamle. For nyere saker: Kontakt tingretten.

Det er mer sjeldent at man finner testamenter i arkivene etter lensmenn. Arkivene finnes i statsarkivene hvis dokumentene er mer enn 25-30 år gamle. For nyere arkivmateriale: Kontakt politiet.

På slutten av 1600-tallet ble det etablert en stiftsdireksjon i hvert stift (bispedømme). Direksjonen besto av stiftamtmannen og biskopen. I arkivet for stiftsdireksjonen finnes det saker som gjelder legater (økonomiske støtteordninger). Sakene kan inneholde for eksempel statutt, gaver og testamenter. Slike arkiver oppbevares i statsarkivene. Stiftsdireksjonene eksisterte fram til 1997. Oppgavene er overtatt av bispedømmeråd, biskop og statsforvalter.

På 1600- og 1700-tallet var det mange hvert år som testamenterte bort det som de eide. Det var særlig barnløse ektepar som gjorde dette. Men også de som hadde livsarvinger, kunne testamentere bort halvparten av formuen sin til kirke, skole og fattige.

I mange tilfeller krevdes kongelig stadfesting av testamentet. Søknaden ble behandlet og eventuelt stadfestet av kanselliet i København på vegne av kongen.

I arkivet etter Danske kanselli er det en protokollserie som kalles Norske registre. Det er kopier av utgående, åpne kongebrev. De inneholder blant annet stadfesting av testamenter og delvis gjengivelse av testamentets innhold.

Norske registre inntil 1800 kan du se her

Søknaden og et eksemplar av testamentet finnes av og til bevart i dokumentserien som kalles Norske innlegg.

Norske innlegg inntil 1800 kan du se her

Fra år 1800 var det stiftamtmenn og amtmenn som stadfestet testamenter. Men i arkivene etter dem ligger det sjelden et eksemplar av testamentet. Det ble nok eventuelt returnert til testator sammen med stadfestingsbrevet.

Testamenter kan finnes i arkivene etter stiftelser, personer og institusjoner som ble testamentert penger eller eiendom, eller som selv testamenterte noe.