Kom i gang: Foster- og pleiebarn

Barn som vokste opp hjemme hos andre enn sine biologiske foreldre omtales som fosterbarn eller pleiebarn. 

1 - Hva vil du finne ut?

Jeg søker opplysninger om min egen fortid som fosterbarn

Du må først kontakte kommunen. Du må vite daværende navn og bokommune. Dokumentasjon etter Fylkesbarnevernet finnes i fylkeskommunen eller i et interkommunalt arkivdepot i aktuelt fylke/region. Arkivverket kan imidlertid ha eldre ankesaker fra statsforvalteren eller sosialdepartementet.  

For opplysninger om fosterhjemsplassering fra 2005 og framover må du kontakte Bufetat. 

Jeg søker opplysninger om min oldefars fortid som fosterbarn

Kontakt i første omgang kommunen. Les punkt 2 til 4 før du går videre. Saker som er eldre enn 100 år er fritt tilgjengelig på lesesal og på nett. 

2 - Hva vet du fra før?

 Før du begynner å lete kan det være nyttig å kjenne til følgende:

   - Navn og navneendringer 
  - Fødested 
  - Både mor og fars bosted 
  - Viktige årstall (fødselsdato mm) 

3 - Hva finnes av dokumentasjon?

Fosterhjemsplasseringer kan ha vært i privat eller offentlig regi. Det var ikke uvanlig at andre passet barnet ditt om du selv var i arbeid. Dersom dette ble gjort av familiemedlemmer eller ble betalt privat, vil det finnes få opplysninger om plasseringen i offentlige arkiver ut over det som måtte framkomme av for eksempel folketellinger og kirkelige handlinger.

Opplysning om fosterbarn vil kunne finnes i kommunale arkiver fra barnevernet (vergeråd, fattigkassa/fattigstyre, sosialstyre) eller indirekte via skoleprotokoller.  Fra 1900 kunne kommunene plassere barn i fosterhjem eller barnehjem når de mente det var et behov for det. Kommunen behandlet fosterhjemssaker i vergerådet eller fattigstyret og etter 1954 etablerte man barnevernet. Arkivverket kan likevel ha materiale fra fattigvesen, samt vergeråd i arkivene til sognepresten og underdommeren (byfogd/sorenskriver) fordi disse var medlemmer i vergerådet. Vergerådsopplysninger er unntatt offentlighet i 100 år. 

Helseråd («sunnhetskommisjoner») kan ha opplysninger om fosterbarn. Helserådene var fra 1892 pålagt å få melding om fosterhjemsplassering. I perioden før 1892 er det få offentlige opplysninger om foster- og pleiehjem, men det kan finnes noe materiale i kommunale arkiv vedrørende helserådene. Arkiv fra helseråd og distriktslege kan være rotet sammen, slik at opplysninger om fosterhjem kan finnes i arkiv fra distriktslegen. Arkiv etter helseråd finnes både i Arkivverket og i kommunale arkiv. 

I folketellingene på digitalarkivet står det hvor barn bodde. I perioden før 1900 var det prestene som førte lister over inn- og utflyttede. Disse listene er å finne i kirkebøkene på Digitalarkivet.

4 - Hvordan finne fram?

For å finne ut om man skal lete i arkiv hos Arkivverket eller andre steder, må man altså vite om man skal undersøke arkiv som er privat, kommunal eller statlig. Kommunene hatt ansvar for egne opplysninger om fosterbarn siden 1837. Arkivverket har hovedsakelig statlige arkiv og kan ha noe privatarkiv.

Du kan finne opplysninger om bokommunen og foresatte i folketellinger eller kirkebøker på Digitalarkivet. Etter du har funnet fram til flest mulig opplysninger om vedkommende, kan du søke etter arkivet du skal gjøre undersøkelser i. Du bør søke i Arkivportalen etter lister for arkiv fra helseråd, og vergeråd og fattigarkiv hos presten. Når sakene er eldre enn 100 år må du selv må foreta arkivundersøkelsene på en av lesesalene våre. 

Slik søker du for å finne ut om vi har arkivet du trenger: last ned PDF 

Les mer om barnehjem her.
 
Praktisk informasjon om våre lesesaler

5 - Fant du det du lette etter?

Det er et godt utgangspunkt å kontakte kommunen foreldrene bodde i, siden kommunene har ansvar for å ta vare på sine egne arkiv. Opplysninger derfra kan vise til aktuelle statlige arkiv som kan være bevart hos oss.