Kom i gang: Grenseboerbevis (andre verdenskrig)
Her får du tips til hvordan du kan finne grenseboerbevis. Veiledningen gjelder kun for andre verdenskrig, og ikke grenseboerbevis som nordmenn i dag må ha hvis de bor nær grensa mot Russland.
Her får du tips til hvordan du kan finne grenseboerbevis. Veiledningen gjelder kun for andre verdenskrig, og ikke grenseboerbevis som nordmenn i dag må ha hvis de bor nær grensa mot Russland.
Vi hjelper deg med å lete! Følg instruksene i punkt 2 til 4.
Følg instruksene i punkt 2 til 4.
For å finne ut om det eksisterer et grenseboerbevis eller en passerseddel for en bestemt person, må du vite følgende:
Grenseboerbevis under den tyske okkupasjonen var et legitimasjonskort for voksne nordmenn nær Norges yttergrenser. Det viste hvor personen hadde lov til å oppholde seg. I tillegg måtte man ha passerseddel hvis man fikk lov til å reise til et annet distrikt.
Fra 1940 ble det i Norge opprettet såkalte grensesoner, det vil si geografiske områder, der beboerne måtte skaffe seg grenseboerbevis. (Administrasjonsrådets bestemmelser 15. juni og 6. september 1940.)
Den første sonen gjaldt fra 1. juli 1940. Den het «Grensesone Øst» og besto av Østfold, Akershus, Hedmark, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Hensikten var å ha kontroll med folk i grenseområdene mot Sverige.
Fra 7. september 1940 besto «Grensesone Vest» av Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Hensikten var å ha bedre kontroll med folk og ferdsel i sørlige og vestlige kyststrøk. Senere ble grensesonene utvidet.
Et grenseboerbevis inneholder blant annet disse opplysningene:
Det opplyses også om hvor personen hadde tillatelse til å oppholde seg. Beviset har også et foto av personen og vedkommendes signatur.
En passerseddel har samme opplysninger som et grenseboerbevis, inklusiv foto og signatur, men opplyser i tillegg hvor personen fikk lov til å reise hvis det var til et annet distrikt.
I noen tilfeller finnes søknader om grenseboerbevis. De inneholder stort sett samme opplysninger som selve grenseboerbeviset, inklusiv foto og signatur.
Ved forordning 30. januar 1941 måtte alle personer over 15 år ha legitimasjonsbevis med foto, ikke bare de som bodde i grensesoner. Gyldig bevis kunne være grenseboerbevis, passerseddel, pass eller tjenestebevis for offentlige tjenestemenn eller for den tyske vernemakt.
Grenseboerbevis, passersedler og søknader finnes i arkivene etter lensmenn. Slike papirer oppbevares i statsarkivene.
I Arkivportalen kan du finne ut om det eksisterer slike papirer for det aktuelle lensmannsdistriktet. Søk gjerne på stikkordet grenseboer/grensebuar (Se gjerne nedenfor om hvordan søke etter arkiv.) Får du treff, kan du bestille arkivstykket til gjennomgang på den aktuelle lesesalen.
Kortene (bevisene og sedlene) i lensmannsarkivene er gjenparter som lensmannen beholdt. Men hos svært mange lensmenn i tiårene etter krigen har arkivmaterialet om grenseboere dessverre blitt kastet eller gått tapt på annet vis.
Kortet som privatpersonen fikk, finnes i noen tilfeller i dag i privat eie hos etterkommerne.